Et dukkeliv 

Kunne du vurdert å etablere et langvarig kjærlighetsforhold til en silikondukke? I Melody Gilberts tankevekkende dokumentar utforskes forholdet mellom mennesker og dukker, og som tilskuer trekkes du langsomt inn i en øvelse i menneskelig empati og medfølelse.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Silicone Soul

Melody Gilbert

USA

Alle lengter etter intimitet, kjærlighet og samvær. Forsøket på å realisere disse idealene kan bli til en livslang søken, og om du skulle lykkes, kan det være likeså vanskelig å få det til å vare. Men hva skjer dersom du ikke skulle lykkes – i alle fall ikke på den tradisjonelle måten? Hva om lengslene dine rettes mot noe så merkverdig at omgivelsene har vanskelig for å akseptere dem? 

I sin siste film Silicone Soul utforsker Melody Gilbert livene og erfaringene til mennesker som finner kjærlighet, trøst og selskap i menneskeliknende silikondukker. Og istedenfor å kalle disse menneskene sprø og forskrudde, klarer regissøren å skildre dem uten å virke fordømmende. Resultatet er et glimt inn i en verden der ensomhet står i sentrum, og det grunnleggende menneskelige behovet for tilknytning og kjærlighet.  

Innlevelse

Silicone Soul er en blanding av intervjuer, dagligdagse scener og animerte sekvenser hvor det underliggende spørsmålet hele tiden er: Hvordan kan en dukke gi mening til et menneskes liv? 

Dette er noe hovedpersonenes nærmeste knapt har tid (eller mot) til å undersøke. Som en søken etter svar blir Gilberts film derfor både dyptgående og kompleks, og gjør Silicone Soul til en øvelse i menneskelig innlevelsesevne. 

Filmen berører temaet teknologi og spørsmålet om menneskeliknende roboter kan bli livsledsagere. 

Også andre filmer har tematisert ukonvensjonelle menneske–dukkeforhold, men ofte ikke på samme omsorgsfulle og fordomsfrie måte. Et unntak er Dream Girl (2018) – en kort og rørende dokumentar av Oliver Schwartz. Filmen følger dagliglivet til en mann som har en dukkekjæreste. 

Fiksjonsfilmen Lars and the Real Girl (med Ryan Gosling) forteller om mannlig sårbarhet og et samfunn som trosser både fordommer og pinefulle følelser for å spille med i de trøsterike illusjonene til filmens hovedkarakter. Enhver tilskuer forstår at dukken symboliserer det han lengter etter, men aldri har klart å finne i en annen, levende person. 

Mann-og-dukke-temaet er imidlertid en gullgruve også for spekulative show – som Guys and Dolls, en amerikansk tv-dokumentar som leter frem det avvikende og fetisjis-

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.