Fønvinden, kjent som Halny, herjer de polske og slovakiske Tatra-fjellene flere ganger hvert år. Det er en vind som blåser fra sør, får temperaturen til å stige og luftfuktigheten til å synke, og som kommer med plutselige vindkast som forårsaker store ødeleggelser av ufattelig omfang. Trær – til og med hele skogområder – kollapser, broer faller sammen, og hus smadres som følge av denne vinden. Men i tillegg til de materielle ødeleggelsene har lokalbefolkningen en oppfatning av at vinden også har en overnaturlig evne til å spøke med folks sinn.

Michal Bielawskis film følger livet til tre hovedkarakterer i den polske delen av Tatra-fjellene. Filmen er et intenst og stemningsfullt portrett av naturens utrolige makt og dens berøring av menneskers liv.

Det er bare spørsmål om tid før vinden vender tilbake.

Tilværelsen deres synes strukturert rundt vindens ankomst – fra spenningen som bygger seg opp før den kommer, når helvete bryter løs og katastrofen rammer, til stillheten etterpå.

På en subtil måte er også Halny en karakter. Den er en kraft å regne med, og i regionen er den aktet som noe overnaturlig. De fastboende frykter den og tar sine forholdsregler. De tror også at periodene med Halny øker antall selvmord. Denne troen er så rotfestet i den lokale kulturen at flere forskere har gitt seg i kast med dette temaet. Deres konklusjon er at Halny i seg selv ikke økte risikoen for selvmord, men at risikoen ble større om sommeren og høsten.

En ventet profeti

En middelaldrende kvinnelig poet, en bondebestefar med bart og en ung ambulanseansatt kvinne lever som de pleier. Vi ser fragmenter av hverdager og stemninger som både er begivenhetsløse og intense. Når oppringningene til ambulansen øker i antall, steller mannen på gården sin, mens poeten er i ferd med å kjøpe et stykke av områdets elskede skog. Men det henger en følelse av overhengende fare i luften – og når som helst kan stormen bryte løs. Kraften i naturen forbereder noe, og alle de tre karakterene gjør seg klare. Det uventede ligger i detaljene – skyene som beveger seg, nærbildet av treets tekstur, jorden som rører bitte litt på seg i dag, og igjen bitte litt i morgen.

Når snøen og mørket så kommer, føles Halnys ankomst som oppfyllelsen av en lenge ventet profeti. Trær begynner å falle, nødoppringningene florerer, vinden er hensynsløs og truende, og tilsynelatende har den ingen begrensning. Bestefarens hus brenner ned, folk bryter sammen – det virker som om verden faller fra hverandre.

På en subtil måte er også Halny en karakter.

#Halny ødelegger alt det som er trygt og godt. Den treffer mennesker i kjernen av det som får dem til å føle seg hjemme. Etter at vinden har passert, må bestefaren rydde vekk de forkullede restene av huset, mens poetens skog slett ikke er ødelagt. Likevel er det en følelse av fred etter katastrofen – pusterommet da alle de ødelagte delene faller på plass igjen.

Bielawskis film oppleves som virkelighetsnær, men likevel ikke helt virkelig, gitt filmens kinematografiske form. Filmopptakene hans vitner om en særegen atmosfære og tekstur, og følger karakterenes liv og naturens forandringer der de smelter sammen med alarmerende nødoppringninger.

Bare et spørsmål om tid

Filmen kunne feilaktig bli forstått som enkel, selv om den er alt annet enn det. Hver scene og hvert element er nøye utvalgt og satt sammen for å bygge det overordnede crescendoet av engstelse som utgjør kjernen. Det å se The Wind handler faktisk ikke så mye om å følge historien som om å føle og utforske gjennom sansene. Det er en emosjonell reise med en fornemmelse av økende fare som føles både virkelig og uvirkelig på samme tid.

Gjennom Bielawskis filmopptak understreker naturen sitt mysterium og sin makt. Skogen, vinden og snøstormene gjør et mektig inntrykk og virker styrt av noe større og overveldende som ikke lar seg temme. Naturen har et uforutsigbart lune, med en styrke som ligger hinsides menneskelig rekkevidde. Denne enorme kraften krever ærbødighet med tanke på hva den kan utføre.

Den verden der Halny regjerer, er en egen verden der tiden er delt i tre: før, under og etter. Å betrakte den endrer følelsen av naturen som et hjem, og at vi har makt over den. Denne frykten minner oss på at naturen kan endre sin tilsynelatende godmodige atferd og bevege seg fra å livnære oss til å ødelegge oss på et øyeblikk.

Bielawski formidler disse tankene gjennom en visuell og emosjonell reise, og den urovekkende følelsen av denne sannheten slipper ikke taket. I ettervirkningene av Halny trenger samfunnet – og seeren – tid til å leges fra ødeleggelsene og de emosjonelle skadene den har voldt, vel vitende om at det bare er et spørsmål om tid før vinden vender tilbake.

Oversatt av Lasse Takle