Et begrenset demokrati?

Dokumentaren om politiets behandling av studentdemonstrasjonene i London tegner et skremmende bilde av både brutalitet og bruk av rettssystemet for å begrense ytringsfriheten. «Utviklingen er bekymringsverdig,» mener regissøren.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kettling of the Voices
Klipper, fotograf, produsent og regissør: Chester Yang

I de siste to månedene av 2010 tok studenter i Storbritannia til gatene for å protestere mot den konservative/liberaldemokratiske regjeringens ønske om å kutte i støtte til høyere utdanning og innføre en dramatisk økning av studieavgiften. Under protestene benyttet politiet i London seg av såkalt kettling – en teknikk for å kontrollere store folkemengder som går ut på at politiet tvinger demonstrantene sammen på et avgrenset område. Her holdes de gjerne i mange timer, uten tilgang til mat, drikke eller toaletter. Og som nevnt var dette på slutten av året, da temperaturen gjerne er på minussiden av gradestokken.
Den britiske dokumentarfilmen Kettling of the Voices – som hadde verdenspremiere på Bergen internasjonale filmfestival i september – følger noen av studentene som opplevde dette, og dokumenterer de overraskende mange negative konsekvenser deltakelsen i protestene fikk for dem.

Sjokkert over brutalitet. Filmens regissør Chester Yang er opprinnelig fra Sierra Leone, hvor vold mot opponenter ikke er uvanlig. Men etter at han flyktet fra det brutale diktaturet til Storbritannia, ble han sjokkert over at myndighetene også i dette angivelig demokratiske samfunnet utøvde brutal makt mot demonstranter. Dette bevitnet han først i en demonstrasjon i London mot invasjonen i Irak i 2003. Yang har nemlig filmet ulike protester i en årrekke.
«Min forrige film War Matters handlet om antikrigsbevegelsen i London, som ble bekjempet på en liknende måte,» sier Yang til Ny Tid. «Da jeg så at studentene som demonstrerte den 9. desember 2010 ble behandlet enda verre, ble jeg opptatt av å følge og filme denne bevegelsen. Og det jeg så, var veldig annerledes enn det man ble fortalt gjennom media. De hadde ingen rettigheter, sier han om de til dels svært unge aktivistene som utøvde sin demokratiske rett til å protestere mot en politisk avgjørelse de var uenige i.
«Dagen etter var det ingenting i media om brutaliteten og urettferdigheten mot studentene som fant sted her. Isteden stod det kun om en episode hvor Prins Charles og Camilla havnet i konfrontasjon med noen demonstranter,» forteller regissøren på telefon fra London.

Kriminalisering. I filmen fokuserer Yang ikke bare på den åpenbare brutaliteten som utøves i den såkalte kettlingen, som i seg selv syntes å fremprovosere sammenstøt mellom politiet og demonstrantene. I tillegg viser Kettling of the Voices hvordan de unge studentene etter disse konfrontasjonene blir forsøkt kriminalisert av myndighetene. De to sentrale karakterene i filmen, Brian og Ethan, ble begge straffeforfulgt etter protestene. Filmen forteller også historien om en tredje student, som ble slått i hodet av en politibetjent og fikk potensielt livstruende skader. Han ble imidlertid selv tiltalt for vold, uten at vedkommende politi stilles til ansvar for sin handling.

Lovlig kontroll. I 2012 vedtok den europeiske menneskerettighetsdomstolen at kettling er lovlig, opplyser filmen innledningsvis. Med denne metoden dikterer politiet i stor grad premissene for demonstrasjoner, samtidig som folks rett til å protestere for å forsøke å påvirke de folkevalgtes avgjørelser begrenses. Uten at det synes å forebygge voldelige sammenstøt – snarere tvert i mot. Politiets kontroll over situasjonen gjør det også enklere for dem å filme disse sammenstøtene, og med denne dokumentasjonen kan myndighetene finne grunnlag for å straffeforfølge demonstrantene. Slik Brian i filmen går gjennom en lang prosess fordi han i et opphetet øyeblikk tok lua fra hodet på en politimann. Denne prosessen begynner med registrering av hans fingeravtrykk og DNA, og ender med at han faktisk blir straffedømt. Ethan opplever på sin side at politiet frigjør et bilde av ham tatt under en demonstrasjon, som dermed havner (sammen med bilder av tolv andre demonstranter) på forsiden av Evening Standard med beskjed om at han er ettersøkt.
Yang forteller at det var vanskelig å finne deltakere fra demonstrasjonene som var villige til å uttale seg om sine erfaringer på film.
«De blir oppfordret til ikke å snakke om det mens sakene deres er under behandling, fordi det kan påvirke utfallet. Jeg fant imidlertid noen som var villige til å stille opp, under forutsetning av at jeg ikke viste filmen før rettssakene deres var avsluttet. Det lovte jeg dem,» sier Yang.
Filmskaperen mener videre at myndighetene slik sett bruker rettssystemet for å stilne kritiske røster.
«Det var åpenbart at myndighetene ikke ønsket oppmerksomhet om sakene man demonstrerte mot, da kuttene og den økte studieavgiften var i strid med hva koalisjonen hadde lovet da de ble valgt. Så de forsikret seg om at ingen snakket om dette, på en ærlig talt middelaldersk måte. Jeg anser disse studentene som moderne frihetskjempere.» Han mener også at britisk mainstream media i sin servilitet overfor myndighetene heller ikke ønsket å ta opp disse sakene i særlig grad.

Mye motstand. Rettsprosessene mot studentene Yang fulgte, strakk over flere år, og dette er en av grunnene til at han har brukt nærmere fem år på denne filmen – i tillegg til at selve protestene også pågikk over en lang periode.
En annen vesentlig grunn er imidlertid at filmskaperen har gjort mesteparten alene, uten offentlig eller annen støtte. Jevnt over har han blitt møtt med avslag, både når han har søkt om finansiering og når han senere har forsøkt å få filmen vist.
«Jeg har sendt filmen til alle tv-kanalene her og en del festivaler, og de har alle systematisk sagt nei. Jeg vet ikke hvorfor, men kan bare spekulere,» sier han.
«Jeg er skuffet over hvor vanskelig det har vært å nå ut med denne filmen. Også kolleger jeg kontaktet angående samarbeid, takket nei eller svarte ikke. Da jeg henvendte meg til tv-kanaler for å få dem med underveis, svarte noen at de ikke ville gå inn i filmen fordi de hadde andre, bedre prosjekter. Men jeg antar at det har å gjøre med det kontroversielle temaet. Det er synd, for det er viktig at vi har en balanse mellom underholdning og prog-
rammer som tar opp politiske saker. For tiden vises det ingen filmer med denne typen politisk relevans,» hevder Yang.
Han forteller videre at noen distributører har takket nei til filmen, fordi de mente at temaet ikke var tilstrekkelig internasjonalt.
«Samtidig viser de filmer som handler om urettferdighet og overgrep fra andre land. Da er det greit – men når det er i Storbritannia, er det ikke internasjonalt nok.»

Ingen motsvar. Filmen forteller med en tekstplakat før rulleteksten at Metropolitan Police – altså Stor-Londons politistyrke – takket nei til å uttale seg i filmen.
«De sa at de bare ville snakke med meg dersom jeg hadde en fjernsynskanal involvert, enten som finansiør eller gjennom visningsavtale. Siden filmen min er uavhengig og egenfinansiert, var jeg ikke en ’troverdig’ person. Og om du forsøker å intervjue en politibetjent på gata, vil de bare be deg ta kontakt med politiets pressekontor. Jeg mener det burde være min rettighet som stasborger å kunne prate med politiet, selv om jeg har et kamera,» sier han.
Til slutt innså Yang at han ikke kom til å få noen uttalelser fra noen representanter for myndighetene, og valgte å gjennomføre dokumentaren uten dette.
«Også dette er en form for sensur, tror jeg. I media har man jo et prinsipp om balansert fremstilling. Om du ikke har fått begge sider i tale, kan det muligens også være vanskeligere å få filmen vist. Så det handler ikke bare om kettling i gatene, det skjer på alle mulige områder,» sier filmskaperen.
Han uttrykker bekymring over at kettling som metode har spredt seg til Spania, Hellas og Hong Kong.
«I Spania kan du nå bli bøtelagt med inntil 300 000 euro om du deltar i ulovlige protester. Det er viktig å huske at tidligere kamper for rettigheter for arbeidere, kvinner og homofile, samt borgerrettighetsbevegelsen, alle vant frem på grunn av opptøyer og forstyrrelser som fikk politikere eller eliten til å lytte til folket. Hvis man fjerner denne muligheten til å påvirke, kan det få katastrofale følger,» avslutter Yang.
Mer enn 400 mennesker ble arrestert under studentdemonstrasjonene i Storbritannia, og over 70 havnet på sykehus, ifølge Kettling of the Voices. Protestene klarte ikke å forhindre vedtakene om kutt og økte studieavgifter.

---
DEL