Et begrenset demokrati?

Dokumentaren om politiets behandling av studentdemonstrasjonene i London tegner et skremmende bilde av både brutalitet og bruk av rettssystemet for å begrense ytringsfriheten. «Utviklingen er bekymringsverdig,» mener regissøren.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kettling of the Voices
Klipper, fotograf, produsent og regissør: Chester Yang

I de siste to månedene av 2010 tok studenter i Storbritannia til gatene for å protestere mot den konservative/liberaldemokratiske regjeringens ønske om å kutte i støtte til høyere utdanning og innføre en dramatisk økning av studieavgiften. Under protestene benyttet politiet i London seg av såkalt kettling – en teknikk for å kontrollere store folkemengder som går ut på at politiet tvinger demonstrantene sammen på et avgrenset område. Her holdes de gjerne i mange timer, uten tilgang til mat, drikke eller toaletter. Og som nevnt var dette på slutten av året, da temperaturen gjerne er på minussiden av gradestokken.
Den britiske dokumentarfilmen Kettling of the Voices – som hadde verdenspremiere på Bergen internasjonale filmfestival i september – følger noen av studentene som opplevde dette, og dokumenterer de overraskende mange negative konsekvenser deltakelsen i protestene fikk for dem.

Sjokkert over brutalitet. Filmens regissør Chester Yang er opprinnelig fra Sierra Leone, hvor vold mot opponenter ikke er uvanlig. Men etter at han flyktet fra det brutale diktaturet til Storbritannia, ble han sjokkert over at myndighetene også i dette angivelig demokratiske samfunnet utøvde brutal makt mot demonstranter. Dette bevitnet han først i en demonstrasjon i London mot invasjonen i Irak i 2003. Yang har nemlig filmet ulike protester i en årrekke.
«Min forrige film War Matters handlet om antikrigsbevegelsen i London, som ble bekjempet på en liknende måte,» sier Yang til Ny Tid. «Da jeg så at studentene som demonstrerte den 9. desember 2010 ble behandlet enda verre, ble jeg opptatt av å følge og filme denne bevegelsen. Og det jeg så, var veldig annerledes enn det man ble fortalt gjennom media. De hadde ingen rettigheter, sier han om de til dels svært unge aktivistene som utøvde sin demokratiske rett til å protestere mot en politisk avgjørelse de var uenige i.
«Dagen etter var det ingenting i media om brutaliteten og urettferdigheten mot studentene som fant sted her. Isteden stod det kun om en episode hvor Prins Charles og Camilla havnet i konfrontasjon med noen demonstranter,» forteller regissøren på telefon fra London.

Kriminalisering. I filmen fokuserer Yang ikke bare på den åpenbare brutaliteten som utøves i den såkalte kettlingen, som i seg selv syntes å fremprovosere sammenstøt mellom politiet og demonstrantene. I tillegg viser Kettling of the Voices hvordan de unge studentene etter disse konfrontasjonene blir forsøkt kriminalisert av myndighetene. De to sentrale karakterene i filmen, Brian og Ethan, ble begge straffeforfulgt etter protestene. Filmen forteller også historien om en tredje student, som ble slått i hodet av en politibetjent og fikk potensielt livstruende skader. Han ble imidlertid selv tiltalt for vold, uten at vedkommende politi stilles til ansvar for sin handling.

Lovlig kontroll. I 2012 vedtok den europeiske menneskerettighetsdomstolen at kettling er lovlig, opplyser filmen innledningsvis. Med denne metoden dikterer politiet i stor grad premissene for demonstrasjoner, samtidig som folks rett til å protestere for å forsøke å påvirke de folkevalgtes avgjørelser begrenses. Uten at det synes å forebygge voldelige sammenstøt – snarere tvert i mot. Politiets kontroll over situasjonen gjør det også enklere for dem å filme disse sammenstøtene, og med denne dokumentasjonen kan myndighetene finne grunnlag for å straffeforfølge demonstrantene. Slik Brian i filmen går gjennom en lang prosess fordi han i et opphetet øyeblikk tok lua fra hodet på en politimann. Denne prosessen begynner med registrering av hans fingeravtrykk og DNA, og ender med at han faktisk blir straffedømt. Ethan opplever på sin side at politiet frigjør et bilde av ham tatt under en demonstrasjon, som dermed havner (sammen med bilder av tolv andre demonstranter) på forsiden av Evening Standard med beskjed om at han er ettersøkt.
Yang forteller at det var vanskelig å finne deltakere fra demonstrasjonene som var villige til å uttale seg om sine erfaringer på film.
«De blir oppfordret til ikke å snakke om det mens sakene deres er under behandling, fordi det kan påvirke utfallet. Jeg fant imidlertid noen som var villige til å stille opp, under forutsetning av at jeg ikke viste filmen før rettssakene deres var avsluttet. Det lovte jeg dem,» sier Yang.
Filmskaperen mener videre at myndighetene slik sett bruker rettssystemet for å stilne kritiske røster.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here