Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Et år i meitemarkens rike

Av: Elise Matilde Lund

De første timene i 2015 var jeg utkledd som en meitemark. Klærne mine var rosa og blå, slik som meitemarken når vi tar vekk det påklistrede jordlaget. Rundt halsen hang et overdimensjonert smykke med metalliske, grå kuler. De representerte mineralene i jorden der jeg lever. Altså ikke jeg, men meitemarken meg. Jeg var på en nyttårsfeiring der alle kunne ta på seg det de ville, og kle seg ut som noe vi fant interessant. En bedre anledning til å innta rollen som en meitemark finnes ikke: I hele år skal hele verden feire året for levende matjord, det er FNs internasjonale jordår. Jeg gikk inn i året, eller krøp inn i året, med en ambisjon om å virkelig forstå den brune materien. Og ikke minst, hvorfor det er så viktig å ta vare på den.

Vi tråkker på den hver dag, men vi ofrer den sjelden en reflektert tanke. Kanskje er det nettopp fordi vi tråkker på den at jorda ikke havner høyt oppe i hierarkiet av verdsatte elementer. Brunfargen bidrar kanskje heller ikke til å vekke folks nysgjerrighet. Hva er det egentlig? Den enkle fagdefinisjonen sier at jord er alt løsmaterialet som dekker berggrunnen. Bestående av bergarter, mineraler og organisk materiale er jord et produkt av geologiens lange og kontinuerlige utvikling. I Norge har vi ulike jordarter, og den geologiske historien beskriver hvordan de ulike jordartene ble dannet. Vi har alle godt av å ta på oss de geologiske brillene med jevne mellomrom – særlig vi som liker å grave i jorda.

Vi er fortsatt et godt stykke unna å forstå hvordan alle jordrelaterte mekanismer foregår. Vi har å gjøre med en materie som både huser og lager liv. Og ikke minst: jordbunnens livlige vekstflate skaper grobunn for mat.

Når vi snakker om matjord, kan vi velge og vrake mellom naturvitenskapelige innfallsvinkler. Geologi, botanikk, økologi, biologi, fysikk, kjemi og så videre. Samfunnsvitenskapene bidrar også til å forstå kompleksiteten: Hvordan forvalter vi naturressursene? Hvem utøver makt, og hvordan fordeler vi markens grøde? Det er jo nettopp mat som er hensikten med kultivering av matjorda. Omkring 95 prosent av all maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra jord. Hvor ofte tenker du på det?

En sunn jord er et levende og dynamisk økosystem. Beboerne utfører livsviktige funksjoner, som å omdanne dødt og råtnende materiale. Jorda gir essensielle næringsstoffer – vann og oksygen som plantene trenger. Og den fungerer som et støtteapparat for plantenes rotverk. I jorda kontrolleres plantesykdommer, insekter og ugress.

Så – hvem kan vi møte på i jorda? Jorda er boplass for svært mange levende organismer, og huser en fjerdedel av det totale biologiske mangfoldet. Meitemarken har enormt mange kollegaer og venner i sin omgangskrets. Jordbiotaen er den levende karbonfraksjonen av organisk materiale. Jordorganismenes aktivitetsnivå er av stor betydning. Jordbiotaen reguleres gjennom tilgang på fôr, slik som livet over jorda. Her lever, spiser og jobber bakterier, sopp, protozoer, alger, nematoder, virus og ikke minst meitemark. Livet i jorda er kanskje ikke så ulikt vår egen hverdag? Vi er alle ute etter vann, mat, plass – og hverandre.

Humus er et viktig begrep i jordlæren. I prosessen humusdannelse bygger jordorganismer – blant annet dyrene nevnt ovenfor – karbonforbindelser som skilles ut fra røttene om til komplekse humusmolekyler. Deretter oppstår en stabil humus som er integrert i jordmassen. Humus kan påvirke og stimulere plantevekster, og humus i jordlaget kan derfor ha store utslag på plantenes kvalitet og avling. God norsk matjord inneholder ikke mer enn tre til seks prosent humus, men det utgjør hele forskjellen mellom fruktbar matjord og en død blanding av sand, silt og leire. Matjorda er truet verden over. På verdensbasis har om lag 25 prosent av matjorda blitt forringet. Alle livsformene i matjorda er uløselig knyttet sammen i mange sykluser og balanser. Disse systemene er sårbare, og en trussel kan utløse en kjede av flere trusler.

Det ble en lang nyttårsfeiring. Men til tross for klærne glemte jeg av og til å tenke som en jordboende meitemark. Heldigvis var det mange flere dager igjen av det jordnære året i FNs regi. I dag, vel fem måneder inne i jordåret, er det mange som gir matjorda ekstra ettertanke. Forskere og gårdbrukere så vel som kunstnere og kokker har gått sammen om å lage foredrag, markvandringer og ikke minst utstillinger. Vi trenger personer fra mer enn ett fagfelt for å forstå det kompliserte økosystemet jorda er en så viktig del av.

Noe av det viktigste jeg har lært er at matjorda er mer enn et vekstmedium for planter – også den trenger oppmerksomhet og riktig behandling. Når geologiske prosesser har brukt mange tusen år, sier det seg selv at det er forferdelig trist om vi degraderer jordkvaliteten i løpet av en håndfull vekstsesonger. Matjord er ikke en kortsiktig utfordring – her gjelder det å tenke i lange linjer.


Lund er forsknings- og landbruksformidler samt daglig leder i Stiftelsen Kore.

 

Du vil kanskje også like