Et år i meitemarkens rike

Av: Elise Matilde Lund De første timene i 2015 var jeg utkledd som en meitemark. Klærne mine var rosa og blå, slik som meitemarken når vi tar vekk det påklistrede jordlaget. Rundt halsen hang et overdimensjonert smykke med metalliske, grå kuler. De representerte mineralene i jorden der jeg lever. Altså ikke jeg, men meitemarken meg. Jeg […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av: Elise Matilde Lund

De første timene i 2015 var jeg utkledd som en meitemark. Klærne mine var rosa og blå, slik som meitemarken når vi tar vekk det påklistrede jordlaget. Rundt halsen hang et overdimensjonert smykke med metalliske, grå kuler. De representerte mineralene i jorden der jeg lever. Altså ikke jeg, men meitemarken meg. Jeg var på en nyttårsfeiring der alle kunne ta på seg det de ville, og kle seg ut som noe vi fant interessant. En bedre anledning til å innta rollen som en meitemark finnes ikke: I hele år skal hele verden feire året for levende matjord, det er FNs internasjonale jordår. Jeg gikk inn i året, eller krøp inn i året, med en ambisjon om å virkelig forstå den brune materien. Og ikke minst, hvorfor det er så viktig å ta vare på den.

Vi tråkker på den hver dag, men vi ofrer den sjelden en reflektert tanke. Kanskje er det nettopp fordi vi tråkker på den at jorda ikke havner høyt oppe i hierarkiet av verdsatte elementer. Brunfargen bidrar kanskje heller ikke til å vekke folks nysgjerrighet. Hva er det egentlig? Den enkle fagdefinisjonen sier at jord er alt løsmaterialet som dekker berggrunnen. Bestående av bergarter, mineraler og organisk materiale er jord et produkt av geologiens lange og kontinuerlige utvikling. I Norge har vi ulike jordarter, og den geologiske historien beskriver hvordan de ulike jordartene ble dannet. Vi har alle godt av å ta på oss de geologiske brillene med jevne mellomrom – særlig vi som liker å grave i jorda.

Vi er fortsatt et godt stykke unna å forstå hvordan alle jordrelaterte mekanismer foregår. Vi har å gjøre med en materie som både huser og lager liv. Og ikke minst: jordbunnens livlige vekstflate skaper grobunn for mat.

Når vi snakker om matjord, kan vi velge og vrake mellom naturvitenskapelige innfallsvinkler. Geologi, botanikk, økologi, biologi, fysikk, kjemi og så videre. Samfunnsvitenskapene bidrar også til å forstå kompleksiteten: Hvordan forvalter vi naturressursene? Hvem utøver makt, og hvordan fordeler vi markens grøde? Det er jo nettopp mat som er hensikten med kultivering av matjorda. Omkring 95 prosent av all maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra jord. Hvor ofte tenker du på det?

En sunn jord er et levende og dynamisk økosystem. Beboerne utfører livsviktige funksjoner, som å omdanne dødt og råtnende materiale. Jorda gir essensielle næringsstoffer – vann og oksygen som plantene trenger. Og den fungerer som et støtteapparat for plantenes rotverk. I jorda kontrolleres plantesykdommer, insekter og ugress.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here