Matangi/Maya/M.I.A. er ikke en typisk musikkdokumentar. Passende nok, for M.I.A. er da også en ganske annerledes popstjerne. Fra debutplata Arular (2005) har M.I.A. markert seg som en særpreget og nyskapende artist, som benytter seg av elementer fra blant annet hip hop, dancehall, electro, punk og world music. Og med sin aversjon mot å følge oppskriften for hvordan popartister skal oppføre seg, som da hun viste fingeren under en opptreden på det amerikanske Super Bowl-showet eller lanserte en musikkvideo hvor rødhårede, unge gutter blir henrettet, har hun blitt kalt en «anti-popstjerne».
Mathangi «Maya» Arulpragasam ble født i London i 1975, men flyttet med familien tilbake til foreldrenes opphavsland Sri Lanka da hun var seks måneder gammel. Som elleveåring returnerte hun til London sammen med sin mor og søsken, fordi de ikke lenger var trygge i det borgerkrigsherjede landet. I oppveksten hadde hun lite kontakt med faren sin, som grunnla den tamilske motstandsbevegelsen Eelam Revolutionary Organisation of Students (EROS). Organisasjonen knyttet senere bånd til den mer kjente separatistorganisasjonen Tamiltigrene (LTTE).
Hvorvidt Matangi/Maya/M.I.A er en musikk-dokumentar, kan også diskuteres; da hun først så filmen, uttalte M.I.A. at hun var overrasket over at den ikke handlet mer om musikken hennes. Regissør Stephen Loveridge – som har vært en nær venn av …
Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
