Et annerledes popstjerneportrett

«Hvorfor er du en problematisk popstjerne?» spør regissør Stephen Loveridge i dokumentaren om M.I.A. Svarene peker langt utover artistens kompromissløse og tidvis utfordrende personlighet.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Matangi/Maya/M.I.A.

Stephen Loveridge

England/USA

Matangi/Maya/M.I.A. er ikke en typisk musikkdokumentar. Passende nok, for M.I.A. er da også en ganske annerledes popstjerne. Fra debutplata Arular (2005) har M.I.A. markert seg som en særpreget og nyskapende artist, som benytter seg av elementer fra blant annet hip hop, dancehall, electro, punk og world music. Og med sin aversjon mot å følge oppskriften for hvordan popartister skal oppføre seg, som da hun viste fingeren under en opptreden på det amerikanske Super Bowl-showet eller lanserte en musikkvideo hvor rødhårede, unge gutter blir henrettet, har hun blitt kalt en «anti-popstjerne».

Mathangi «Maya» Arulpragasam ble født i London i 1975, men flyttet med familien tilbake til foreldrenes opphavsland Sri Lanka da hun var seks måneder gammel. Som elleveåring returnerte hun til London sammen med sin mor og søsken, fordi de ikke lenger var trygge i det borgerkrigsherjede landet. I oppveksten hadde hun lite kontakt med faren sin, som grunnla den tamilske motstandsbevegelsen Eelam Revolutionary Organisation of Students (EROS). Organisasjonen knyttet senere bånd til den mer kjente separatistorganisasjonen Tamiltigrene (LTTE).

Hvorvidt Matangi/Maya/M.I.A er en musikk-dokumentar, kan også diskuteres; da hun først så filmen, uttalte M.I.A. at hun var overrasket over at den ikke handlet mer om musikken hennes. Regissør Stephen Loveridge – som har vært en nær venn av M.I.A. helt siden de begge studerte film i London på nittitallet – har angivelig fått frie tøyler av artisten under arbeidet med dokumentaren. Men veien til ferdig film har vært lang og utfordrende: I 2013 uttalte han at han «heller ville dø» enn å arbeide videre med dokumentaren, som på det tidspunktet var ment å bli et mer tradisjonelt artistportrett, med intervjuer med diverse kjente samarbeidspartnere. I dag stiller både artisten og regissøren velvillig opp i forbindelse med lanseringen av filmen, som har blitt noe annet enn plateselskapet og managementet opprinnelig så for seg.

Artistens egne opptak

Filmens særegenhet skyldes i stor grad at hovedpersonen – som selv har hatt ønske om å bli dokumentarfilmskaper – har gjort en mengde opptak fra sitt eget liv opp gjennom årene. Loveridge fikk angivelig tilgang til mer enn 700 timer med slikt materiale, og selekterte biter av dette utgjør en vesentlig del av filmen.

Mathangi «Maya» Arulpragasam appears in MATANGI / MAYA / M.I.A. by Steve Loveridge, an official selection of the World Cinema Documentary Competition at the 2018 Sundance Film Festival. Courtesy of Sundance Institute | Steve Loveridge.

Gjennom disse opptakene skildrer filmen blant annet da unge Maya vendte tilbake til Sri Lanka, for bedre å forstå sin bakgrunn. På dette tidspunktet hadde hun vært en del av miljøet rundt britpopbandet Elastica, som ble frontet av venninnen Justine Frischmann. Hun fant imidlertid ikke helt sin plass der, og hadde stadig en ambisjon om å lage dokumentarfilm. Til tross for at filmen hinter om at hun kanskje ikke var fullt ut beredt for oppgaven, i en fornøyelig sekvens der Frischmann løper etter Maya, på vei til flyet til Sri Lanka, for å gi henne kameraet hun har glemt.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.