Et annerledes popstjerneportrett

«Hvorfor er du en problematisk popstjerne?» spør regissør Stephen Loveridge i dokumentaren om M.I.A. Svarene peker langt utover artistens kompromissløse og tidvis utfordrende personlighet.

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 01.11.2018
Matangi/Maya/M.I.A.

Stephen Loveridge (England/USA)

Matangi/Maya/M.I.A. er ikke en typisk musikkdokumentar. Passende nok, for M.I.A. er da også en ganske annerledes popstjerne. Fra debutplata Arular (2005) har M.I.A. markert seg som en særpreget og nyskapende artist, som benytter seg av elementer fra blant annet hip hop, dancehall, electro, punk og world music. Og med sin aversjon mot å følge oppskriften for hvordan popartister skal oppføre seg, som da hun viste fingeren under en opptreden på det amerikanske Super Bowl-showet eller lanserte en musikkvideo hvor rødhårede, unge gutter blir henrettet, har hun blitt kalt en «anti-popstjerne».

Mathangi «Maya» Arulpragasam ble født i London i 1975, men flyttet med familien tilbake til foreldrenes opphavsland Sri Lanka da hun var seks måneder gammel. Som elleveåring returnerte hun til London sammen med sin mor og søsken, fordi de ikke lenger var trygge i det borgerkrigsherjede landet. I oppveksten hadde hun lite kontakt med faren sin, som grunnla den tamilske motstandsbevegelsen Eelam Revolutionary Organisation of Students (EROS). Organisasjonen knyttet senere bånd til den mer kjente separatistorganisasjonen Tamiltigrene (LTTE).

Hvorvidt Matangi/Maya/M.I.A er en musikk-dokumentar, kan også diskuteres; da hun først så filmen, uttalte M.I.A. at hun var overrasket over at den ikke handlet mer om musikken hennes. Regissør Stephen Loveridge – som har vært en nær venn av M.I.A. helt siden de begge studerte film i London på nittitallet – har angivelig fått frie tøyler av artisten under arbeidet med dokumentaren. Men veien til ferdig film har vært lang og utfordrende: I 2013 uttalte han at han «heller ville dø» enn å arbeide videre med dokumentaren, som på det tidspunktet var ment å bli et mer tradisjonelt artistportrett, med intervjuer med diverse kjente samarbeidspartnere. I dag stiller både artisten og regissøren velvillig opp i forbindelse med lanseringen av filmen, som har blitt noe annet enn plateselskapet og managementet opprinnelig så for seg.

Artistens egne opptak


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer