Erstatningsordning for rovdyrskader

Åpent brev til Hallgeir Langeland om rovdyrdebatten.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Oppdal er landets største sauekommune. Samtidig har SV også lokallag i kommunen. I uken som gikk hadde du et utspill angående erstatningsordningene for rovdyrtap som i våre øyne kun kan skyldes manglende kunnskap. Her foreslår du en annen modell for disse ordningene.

Det må nok innrømmes at det til tider er stor frustrasjon i lokallaget vårt over deler av partiets holdninger i saker som angår distriktene. Utspill omkring sau og beitebruk kan med fordel kvalitetssikres med f.eks. en telefon til lokallaget i landets største sauekommune. Da kan bommerter som dette unngåes. Slike utspill fører til økt polarisering mellom land og by i partiet. De fører også til at tilliten distrikts-SV har til partiets sentrale profiler og organisasjon blir satt på prøve. Vi forventer at man har ydmykhet til å se at folk på grasrota ute i distriktet har kunnskap i de saksfelt som i særlig grad angår dem.

I utspillet signaliserer du at SV skal gå for en erstatningsmodell etter svensk tamreinforvaltning. Dette betyr en ordning med forskuddsbetaling etter et estimat på rovdyrbestanden i området og med erstatning deretter kun på de dokumenterte rovdyrtapene. Dette vil da bety at det blir innført et økonomisk motiv for bøndene til å minimalisere tapene. Den sikreste måten å gjøre det på er å felle skadedyrene. Denne modellen vil da være med å belaste rovdyrbestandene og ikke det omvendte som nok var målet med modellen.

I våre øyne er gode erstatningsordninger den beste garanti for fortsatt levende rovdyrbestander i Norge. Å tro at den foreslåtte modellen vil bety at bøndene blir presset til å drive mer ettersyn og slik både forebygge tap og sikre flere gjenfunn av kadaver er utopisk. Økonomien i næringen er så marginal at saubrukeren ikke har råd til å leie inn mer oppsynshjelp. En saubonde har ikke sjøl anledning til å tilbringe hele beitesesongen i utmarka. (Hvem skal i så fall ta seg av gårdsarbeidet?)

En annen side ved dette er hvor mye man i det hele tatt kan oppnå ved mer tilsyn. «Spekedalsprosjektet» er et prosjekt som har pågått i Rendalen siden 1999 hvor man flyttet saubesetninger fra de mest rovdyrutsatte områdene og over i et «roligere» område med et sterkt tilsyn. Her har det vært like mange ansatt med å drive oppsyn som det er besetninger under overvåkning i området. Dette har vært mulig fordi direktoratet for naturforvaltning har bidratt med statlige forsøksmidler. Selv her hvor det er satt inn tilsynsmidler på et nivå høyt over det som saubøndene kan forsvare å bekoste, i tillegg til hiuttak av jerv, så har man hatt tap på rundt 10 %, og man finner igjen kun hvert femte kadaver.

Modellen vil slå fryktelig skjevt ut fordi all erfaring viser at det er store variasjoner på tapstall mellom saubesetningene i et område. Vi har svært vanskelig for å se hva man ønsker å oppnå gjennom denne omleggingen. Det eneste den vil være effektiv til er å presse bønder med store rovdyrtap ut av næringen ved hjelp av økonomiske virkemidler. Dersom det er målet, vil det være bedre å legge på bordet omleggingsmidler slik at rovdyrutsatte bønder får muligheter til å gå over på en annen driftsform.

Halve SV-lista ved siste kommunevalg i Oppdal har tilknytning til primærnæringene. Disse SV-sympatisørene/medlemmene har reagert sterkt på uttalelsene dine som vi mener må bunne i liten kompetanse på området. Oppdal SV inviterer deg herved til Oppdal til sommers for å bli med på sauoppsyn. Da kan du med selvsyn få se hvilke enorme oppsynsområder vi har og hvor vanskelig det er å finne sauekadaver. Og lurer du på noe i mellomtida, er det bare å ringe.

Ingvild Vikan er leder i Oppdal SV. Bjørn Engen og Kirsti Welander er kommunestyrerepresentanter for SV i Oppdal.

---
DEL

Legg igjen et svar