Ernas kjole fremfor Norges moralske forfall

Hvorfor lar Norge alle etiske og moralske normer konsekvent fare for å lystre USA? Norske soldater og bomber har trolig drept flere tusen liv i krigene Bush og Obama har bedt oss delta i. 

President Barack Obama og hans kone Michelle tar imot statsminister Erna Solberg og hennes ektemann Sindre Finnes (t.v.) før statsmiddagen i Det hvite hus i Washington. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Da statsminister Erna Solberg nylig var invitert på middag i Det hvite hus, kunne den norske utgaven av NATO-posten, VG, fortelle at Obama «skrøt høylytt» av Solbergs påkledning: «Wow, for en nydelig kjole,» sa USAs president. VG oppsummerte middagen slik: «Erna Solberg og Barack Obama snakket om hverandres barn … og fant hverandre i rå humor etter festmiddagen.»  «Vi føler vi kjenner dem nå,» sa Erna. Ektemannen Sindre kunne avsløre at presidenthustru Michelle «er et fantastisk flott menneske».

Denne journalistiske vinklingen av møtet med USAs presidentpar er knapt et av VGs største øyeblikk. Men den gode stemningen som skildres, står historisk godt til det som utspant seg da Høyres tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold iført bunad i 2005 kastet seg om halsen på sjefstorturist og forsvarsminister Donald Rumsfeld da han kom til Stavanger. Hun omtalte ham som «det mest intelligente mennesket jeg har møtt».

Norges politiske forhold til USA burde være et eget studium på våre universiteter. Hovedproblemstillingen burde i så fall være hvorfor det skal gjelde helt andre etiske og moralske normer i forholdet til USA enn til praktisk talt alle andre land i verden. Da jeg var NRKs korrespondent i Latin-Amerika, rapporterte jeg mye og ofte fra land som populært ble karakterisert som bananrepublikker. Det var snakk om diktaturstater der makten gikk i arv og alltid til næringslivets venner. Menneskerettigheter og demokrati var mindre viktig. Bananrepublikkene hadde også det til felles at de alltid tjente USAs interesser – både økonomisk, militært og politisk.

I Norge går det en konsekvent og pinlig politisk unnfallenhetslinje mellom Norge og USA. Hvis USA spør oss om å sende soldater til USAs kriger, skjer det alltid. Norge gir ikke visum til Edward Snowden. Når Bondevik, Stoltenberg eller Solberg får audiens hos amerikanske presidenter, diskuteres ikke overgrepene på Guantánmo, de hemmelige fangeflyene, torturen i Abu Ghraib-fengslet eller utenomrettslige henrettelser.

Krigspresidenten. I stedet gir norske politikere Nobels fredspris til Barack Obama. Våre høyeste dekorasjoner og utmerkelser gis til USAs etterretningssjefer som spionerer på hele verden. Den norske regjeringen bevilger 450 millioner kroner til Clinton-familiens fond.

Da Barack Obama ble tildelt Nobels fredspris i 2009, utbrøt komiteens leder, Thorbjørn Jagland, Norges tidligere statsminister: «Kan noen fortelle meg om noen som har gjort mer for freden enn Obama?» Nå, sju år senere, har vi den triste fasiten. Gjennom sine presidentår har Obama bombet sju land: Afghanistan, Irak, Pakistan, Libya, Syria, Jemen og Somalia. Han er krigspresidenten.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL