Ernas kjole fremfor Norges moralske forfall

Hvorfor lar Norge alle etiske og moralske normer konsekvent fare for å lystre USA? Norske soldater og bomber har trolig drept flere tusen liv i krigene Bush og Obama har bedt oss delta i. 
President Barack Obama og hans kone Michelle tar imot statsminister Erna Solberg og hennes ektemann Sindre Finnes (t.v.) før statsmiddagen i Det hvite hus i Washington. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
Avatar
Email: e-borgen@online.no
Publisert: 16.06.2016

Da statsminister Erna Solberg nylig var invitert på middag i Det hvite hus, kunne den norske utgaven av NATO-posten, VG, fortelle at Obama «skrøt høylytt» av Solbergs påkledning: «Wow, for en nydelig kjole,» sa USAs president. VG oppsummerte middagen slik: «Erna Solberg og Barack Obama snakket om hverandres barn … og fant hverandre i rå humor etter festmiddagen.»  «Vi føler vi kjenner dem nå,» sa Erna. Ektemannen Sindre kunne avsløre at presidenthustru Michelle «er et fantastisk flott menneske».

Denne journalistiske vinklingen av møtet med USAs presidentpar er knapt et av VGs største øyeblikk. Men den gode stemningen som skildres, står historisk godt til det som utspant seg da Høyres tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold iført bunad i 2005 kastet seg om halsen på sjefstorturist og forsvarsminister Donald Rumsfeld da han kom til Stavanger. Hun omtalte ham som «det mest intelligente mennesket jeg har møtt».

Norges politiske forhold til USA burde være et eget studium på våre universiteter. Hovedproblemstillingen burde i så fall være hvorfor det skal gjelde helt andre etiske og moralske normer i forholdet til USA enn til praktisk talt alle andre land i verden. Da jeg var NRKs korrespondent i Latin-Amerika, rapporterte jeg mye og ofte fra land som populært ble karakterisert som bananrepublikker. Det var snakk om diktaturstater der makten gikk i arv og alltid til næringslivets venner. Menneskerettigheter og demokrati var mindre viktig. Bananrepublikkene hadde også det til felles at de alltid tjente USAs interesser – både økonomisk, militært og politisk.

I Norge går det en konsekvent og pinlig politisk unnfallenhetslinje mellom Norge og USA. Hvis USA spør oss om å sende soldater til USAs kriger, skjer det alltid. Norge gir ikke visum til Edward Snowden. Når Bondevik, Stoltenberg eller Solberg får audiens hos amerikanske presidenter, diskuteres ikke overgrepene på Guantánmo, de hemmelige fangeflyene, torturen i Abu Ghraib-fengslet eller utenomrettslige henrettelser.

Krigspresidenten. I stedet gir norske politikere Nobels fredspris til Barack Obama. Våre høyeste dekorasjoner og utmerkelser gis til USAs etterretningssjefer som spionerer på hele verden. Den norske regjeringen bevilger 450 millioner kroner til Clinton-familiens fond.

Da Barack Obama ble tildelt Nobels fredspris i 2009, utbrøt komiteens leder, Thorbjørn Jagland, Norges tidligere statsminister: «Kan noen fortelle meg om noen som har gjort mer for freden enn Obama?» Nå, sju år senere, har vi den triste fasiten. Gjennom sine presidentår har Obama bombet sju land: Afghanistan, Irak, Pakistan, Libya, Syria, Jemen og Somalia. Han er krigspresidenten.

Allerede etter Obamas første presidentperiode, sa Christof Heyns, lederen av FNs avdeling for utenomrettslige henrettelser, at Obamas systematiske droneaksjoner truet internasjonal lov og rett og oppmuntret andre land til menneskerettighetsbrudd.

Gjennom sine presidentår har Obama bombet Afghanistan, Irak, Pakistan, Libya, Syria, Jemen og Somalia. Han er krigspresidenten.

Drap på sivile. Nylig har den amerikanske journalisten Jeremy Scahill publisert en bok der han presenterer nye, skremmende og avslørende opplysninger om Obamas dronedrap. I boken The Assassination Complex omtales et eget amerikansk droneprogram i den nordøstlige delen av Afghanistan. Det hadde kodenavnet «Operation Haymaker», og pågikk fra 2011 til 2013. Da drev norske soldater fortsatt krigføring i dette landet som aldri har angrepet Norge. I boken siteres offisielle og hemmeligstemplede dokumenter. De viser at 90 prosent av alle dronedrepte i løpet av en fem måneders periode var sivile. Det er ingenting som tyder på at diskusjoner om disse utenomrettslige henrettelsene sto på dagsordenen under Erna Solbergs besøk i Washington.

Fredsprisvinneren som har bombet og angrepet sju land, har også utplassert amerikanske spesialstyrker i 133 av verdens land. Norge trener, samarbeider og kriger med de amerikanske spesialstyrkene, og er integrert i det internasjonale nettverket av spesialstyrker.

I oktober 2013 deltok norske spesialstyrker i en krigsøvelse på en flybase i Florida. Øvelsen ble holdt i et eget «wargame-center» sammen med amerikanske spesialsoldater. Det skulle trenes på en gisselsituasjon, der Norge trengte hjelp fra USA. Petter Hellesen, som i dag er sjef for de norske marinejegerne, karakteriserte øvelsen slik: «Det som var unikt, var at det var mulig å samle så mange norske ledere og aksjonsoffiserer, sivile og militære, i et rom sammen med amerikanske kolleger.»

Samme år, også i 2013, ga Obama hemmelig ordre om at amerikanske spesialstyrker kunne brukes i internasjonale operasjoner. Til formålet utarbeidet Obama en liste med navnene på 2000 «terrorister» som skulle drepes. I Afghanistan skulle aksjonene gjennomføres av amerikanske Task Force 373. Norge var fortsatt i landet da det skjedde. Kjente norske militære ledere til de omfattende drapsoperasjonene? Hva slags hemmelige operasjoner er norske spesialstyrker med på?

Ved Clintons bord. Norske soldater og norske bomber har trolig tatt flere tusen liv i de krigene som Bush og Obama har bedt oss om å delta i. Et enstemmig Storting har sendt 7200 soldater til Afghanistan. Etter telefonkonsultasjoner sendte vi krigsfly til Libya og slapp 600 bomber der. Norske spesialstyrker har lært opp krigere i Irak. Nå skal de lære opp krigere som skal sendes inn i Syria. Det er uklart hvem de lærer opp, hvem de skal kjempe mot og hvordan det skal kjempes. Millioner av flyktninger strømmer mot Europa. Det er ingen som bærer dem på gullstol. De rømmer fra bombene og krigerne.

Snart er det Hillary som inntar Det hvite hus. Hun mottar nok ikke fredsprisen med det første. Men vi har likevel de beste forbindelser, fordi Norge som nevnt har sprøytet hundrevis av millioner kroner inn i Clinton-familiens all’mennyttige fond. Fremtidens norske politiske ledere blir derfor ganske sikkert invitert til Clintons bord, enten kjolene og de mørke dressene er vakre eller stygge.

Kommentarer