Første mai demonstrasjoner i Oslo. Plakater med slagordet "Norge ut av NATO". Foto: NTB Scanpix.

Erfaringer med NATO – 20 år etter

OPINIONEN MOT NATO: Mens NATOs utenriksministre er samlet i Washington for å holde skåltaler for alliansens fortreffelighet, blir opinionen mot NATO stadig sterkere i medlemslandene.

Avatar
Email: preben@nytid.com
Publisert: 01.04.2019

I Danmark er det nylig kommet ut en brosjyre, «NATO – standpunkt og dokumentation», som inneholder en rekke viktige artikler, opplysninger og sitater. En av artiklene er skrevet av Preben Wilhjelm og tar for seg erfaringene med NATO, både når det gjelder avspenning og forholdet til den tredje verden. Den følger her i en forkortet og omarbeidet utgave. (ORIENTERING 12. APRIL 1969)

Etter tjue års medlemskap i NATO er det særlig to erfaringer som er av betydning når en skal ta stilling til den framtidige sikkerhetspolitikk, og som forøvrig er felles for de to militærblokkene:

1) Uansett hva som måtte være hensikten med blokkene, så er de langt mer instrumenter til å sikre supermaktenes dominans over sine mindre allierte, enn instrumenter til felles sikkerhet overfor motparten.

2) Den avspenning vi tross alt har opplevd i Europa i de siste ti år, er ikke kommet på grunn av, men på tross av blokkene. Trusselen mot demokratiseringen i Tsjekkoslovakia kom ikke fra vest, men fra landets egne alliansepartner. Trusselen mot de demokratiske krefter i Spania og Portugal kommer ikke fra øst, men fra disse landenes militære ledere og deres allierte. Trusselen mot det greske demokrati kommer ikke østfra, men fra de hjemlige reaksjonære krefter, støttet av Hellas’ allierte. Trusselen mot de demokratiske krefter i Frankrike kommer ikke østfra, men fra landets egne militære, og i en gitt situasjon også fra den NATO-hjelp som de Gaulle hadde søkt om i fjor, dersom hans egne tropper ikke ville klare å holde befolkningen nede.

Mistet selvstendighet

Enhver NATO-diskusjon ender gjerne med påstand mot påstand. Hva som ville ha skjedd med vårt land uten NATO er nødt til å forbli gjetninger. Hva vi derimot helt håndfast kan konstatere, er at vi har mistet noe av vår selvstendighet gjennom medlemskapet. Her tenkes det ikke bare på de innskrenkninger som framgår av de skriftlige avtaler, men på den ikke-traktatmessige underkastelse som har ført til tydelige forskjeller på f.eks. svensk og dansk utenrikspolitikk. Man kan si at dette er prisen for å ha bevart det meste av vår selvstendighet, men så er vi straks over i gjetning. Går vi imidlertid over på de konkrete erfaringer eller tjue år, kan vi kanskje lettere forstå noe av NATOs sanne natur. I disse årene har NATOs forskjellige medlemsland vært involvert militært med mannskap og materiell i en lang rekke konflikter. Uten å ty til oppslagsbøker kan man på et øyeblikk nevne følgende: Indonesia, Iran, Korea, Guatemala, Kenya, Indo-kina, Kypros, Algerie, Libanon, Jordan, Egypt, Cuba, Aden, Kongo, Laos, Angola, Guinea, Mosambik. Den dominikanske republikk, Vietnam, osv. I hvert eneste av disse tilfellene er det tale enten om krig for egne, koloniale interesser eller om støtte til reaksjonære regimer og kuppmakere som står mot folkelige bevegelser for sosiale reformer. Og det som er enda mer avslørende: Det kan ikke nevnes ett eneste eksempel på NATO-innblanding som har vært til fordel for demokratiets krefter! Det kan såvisst ikke skyldes manglende anledninger, ikke bare i Hellas, Rhodesia og Sør-Afrika, men også i de fleste land som er nevnt ovenfor.

NATO-tilhengerne vil hevde at det aldrihar vært NATO som sådan som har vært innblandet i alle disse krigshandlingene.Men det er å lukke øynene for den bitre virkelighet hvis man tror at såentydige bevis på medlemslandenes engasjementer ikke sier noe som helst omalliansens karakter. Forøvrig har vår regjering i nesten alle tilfellenesolidarisert seg moralsk med de allierte helt til den ellevte time – forderetter som vanlig å forsøke å forklare alliansepartnernes handlinger som rentragisk feiltakelse. Men det kan ikke ha særlig mye med analyse å gjøre å taleom tragiske feiltakelser når de forekommer i dusinvis av tilfeller, og ettersamme mønster.

De siste års krigsforbrytelser i Vietnam har gjort flere og flere oppmerksom på dette mønsteret, og man har derfor begynt å tale om et nytt NATO, et slags NATO som avspenningsinstrument. Men hvordan har så er erfaringene vært på dette området i de siste årene?

Gjenopprustning

Den førsteperiode var preget av det tysk-amerikanske press i retning av vesttyskgjenopprustning og opptak i NATO. Gjenopprustningen ble innledet i 1952, og
… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)
Gratis prøve
Kommentarer