Første mai demonstrasjoner i Oslo. Plakater med slagordet "Norge ut av NATO". Foto: NTB Scanpix.

Erfaringer med NATO – 20 år etter


OPINIONEN MOT NATO: Mens NATOs utenriksministre er samlet i Washington for å holde skåltaler for alliansens fortreffelighet, blir opinionen mot NATO stadig sterkere i medlemslandene.

Email: preben@nytid.com
Publisert: 2019-04-01

I Danmark er det nylig kommet ut en brosjyre, «NATO – standpunkt og dokumentation», som inneholder en rekke viktige artikler, opplysninger og sitater. En av artiklene er skrevet av Preben Wilhjelm og tar for seg erfaringene med NATO, både når det gjelder avspenning og forholdet til den tredje verden. Den følger her i en forkortet og omarbeidet utgave. (ORIENTERING 12. APRIL 1969)

Etter tjue års medlemskap i NATO er det særlig to erfaringer som er av betydning når en skal ta stilling til den framtidige sikkerhetspolitikk, og som forøvrig er felles for de to militærblokkene:

1) Uansett hva som måtte være hensikten med blokkene, så er de langt mer instrumenter til å sikre supermaktenes dominans over sine mindre allierte, enn instrumenter til felles sikkerhet overfor motparten.

2) Den avspenning vi tross alt har opplevd i Europa i de siste ti år, er ikke kommet på grunn av, men på tross av blokkene. Trusselen mot demokratiseringen i Tsjekkoslovakia kom ikke fra vest, men fra landets egne alliansepartner. Trusselen mot de demokratiske krefter i Spania og Portugal kommer ikke fra øst, men fra disse landenes militære ledere og deres allierte. Trusselen mot det greske demokrati kommer ikke østfra, men fra de hjemlige reaksjonære krefter, støttet av Hellas’ allierte. Trusselen mot de demokratiske krefter i Frankrike kommer ikke østfra, men fra landets egne militære, og i en gitt situasjon også fra den NATO-hjelp som de Gaulle hadde søkt om i fjor, dersom hans egne tropper ikke ville klare å holde befolkningen nede.

Mistet selvstendighet

Enhver NATO-diskusjon ender gjerne med påstand mot påstand. Hva som ville ha skjedd med vårt land uten NATO er nødt til å forbli gjetninger. Hva vi derimot helt håndfast kan konstatere, er at vi har mistet noe av vår selvstendighet gjennom medlemskapet. Her tenkes det ikke bare på de innskrenkninger som framgår av de skriftlige avtaler, men på den ikke-traktatmessige underkastelse som har ført til tydelige forskjeller på f.eks. svensk og dansk utenrikspolitikk. Man kan si at dette er prisen for å ha bevart det meste av vår selvstendighet, men så er vi straks over i …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?
Abonnement kr 195/kvartal