Er REACH bra nok?

EU-parlamentet godtok REACH, den nye kjemikalielovgivningen til EU, men de fleste miljøorganisasjoner som har engasjert seg, er redde for at REACH verner både helsa vår og miljøet i Europa for dårlig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var stor spenning foran møtet i Parlamentet 17. november. I løpet av to timer skulle 600 parlamentsmedlemmer stemme over drøyt 1.000 ulike endringsforslag til det forslaget som EU-kommisjonen hadde lagt fram.

Godt organiserte næringsinteresser har i flere år ført en målretta kampanje for å svekke REACH mest mulig, og forslaget til EU-kommisjonen var derfor langt svakere enn det forslaget som den opprinnelig hadde foreslått.

Vedtaket i EU-parlamentet svekker på viktige punkter forslaget fra Kommisjonen, men på andre punkter fins det en del miljøseire.

Verre enn Kommisjonen

Parlamentsflertallet reduserte antall tester for kjemikalier som produseres eller importeres i mengder fra 10 til 100 tonn i året. Og for kjemikalier i mengder mellom ett og 10 tonn får brukerne – og forbrukerne – langt mindre informasjon enn det EU-kommisjonen foreslo.

Disse svekkelsene ble vedtatt fordi sosialdemokratene stemte sammen med høyresida (de konservative i EPP og de liberale i ALDE) for å spare kjemiindustrien for utgifter.

Det fins over 17.000 kjemikalier som slippes ut på markedet i mengder mellom ett og 10 tonn om året. Vedtaket i Parlamentet innebærer at produsenter og importører slipper å kontrollere helse- og miljøfaren ved 90 prosent av disse kjemikaliene.

Mat og fôr er unntatt

Næringsmiddelindustrien oppnådde at mat og fôrvarer ble holdt utafor REACH – og fikk støtte fra EU-kommisjonen på det. Begrunnelsen var tosidig. REACH ville ha påført bransjen store utgifter – samtidig som den påberopte seg at det allerede fins særskilte regler for kontroll med mat og fôr.

Dessuten var næringsmiddelindustrien redd for hvordan forbrukerne ville reagere dersom mat og kjemikalier hørte inn under samme lovverk. En kan innvende at slik må det gå når stadig flere kjemikalier havner i maten vår i form av kunstige tilsettingsstoffer. Men innpakning og emballasje hører likevel inn under REACH, mente flertallet i EU-parlamentet.

Bedre enn Kommisjonen

Tilstrekkelig mange sosialdemokrater sørga for at Parlamentet forbedra forslaget fra Kommisjonen på to punkter.

Reglene for godkjenning av særlig farlige stoffer ble strammere enn Kommisjonen hadde foreslått. De viktigste gruppene er kreftframkallende kjemikalier, hormonforstyrrende kjemikalier, kjemikalier som skader arvestoff eller evnen til å få friske barn – og kjemikalier som ikke brytes ned i naturen, men som samles opp i stadig større konsentrasjoner oppover i næringskjeden.

En strammere utforming fikk også reglene om at erstatningsstoffer skal tas i bruk dersom de er alternativ til farligere stoffer.

REACH redda av én stemme

Et flertall holdt fast på det som var et grunnprinsipp i REACH: Bevisbyrden skal nå ligge hos produsenter og importører av kjemikalier. Det er de som må garantere at varene ikke er farlige for helse og miljø.

Med én stemmes overvekt (!) vedtok dessuten Parlamentet at «farlige kjemikalier» må registreres også dersom de inngår i andre varer. Hadde mindretallet vunnet fram, ville mye av meningen med REACH fordufta! Så lite grønt er EU-parlamentet etter valget i juni 2004.

Langt fram til vedtak

Det er likevel langt fram til endelig vedtak. REACH-forslaget skal nå først til EU-kommisjonen og så til Ministerrådet. Hvis ikke toppbyråkratene i Kommisjonen og statsrådene i Ministerrådet er enige med Parlamentet på alle punkter, og det blir de ganske sikkert ikke, skal REACH en ny runde gjennom Parlament, Kommisjon og Ministerråd. Det kan bli et endelig vedtak sommeren 2006, men sikkert er det ikke.

Miljøvernkommissær Stavros Dimashar har sagt at Kommisjonen kan støtte de fleste endringforslag som Parlamentet vedtok, blant annet at kjemikalie-innholdet i matvarer, malm og avfall ikke trenger å registreres. Det er næringsinteressene svært fornøyd med.

Ingen miljøsak for statsrådene!

Når 25 statsråder møter for regjeringene sine i Ministerrådet, er REACH ikke definert som en miljøsak, men som en næringspolitisk sak. Derfor er det ikke miljøvernministrene som skal møtes for å behandle REACH. Det er det næringsministre som skal gjøre i det som offisielt heter Konkurranseevnerådet!

Så spørs det om næringsministrene har fått med seg noen miljøhensyn hjemmefra, eller om det er konkurranseevnen til EUs kjemiindustri som skal veie tyngst.

REACH-forslaget skulle vært behandla i Ministerrådet 28-29. november. Men Tyskland har fått igjennom at behandlingen utsettes siden regjeringen til Angela Merkel ikke tiltrer før 22. november. Den britiske regjeringen setter mye inn på å få til et vedtak i Minsterrådet i høst. Det blir i så fall omtrent det eneste britene kan rose seg av å ha fått til av viktige vedtak i det halvåret de har hatt formannsskapet i EU.

Skal inn i EØS

Siden REACH for EU er nærings – og konkurransepolitikk, skal hele denne kjemikalielovgivningen etter forutsetningene inn i EØS-avtalen. Der har Norge en reservasjonsrett. Den bør sjølsagt brukes dersom det er fare for at REACH svekker vår egen handlefrihet til å avgjøre hvilke kjemikalier som er så farlige for helse og miljø at de må forbys eller begrenses kraftig i bruk.

Nå er det slik i REACH at det er EU-kommisjonen som skal godkjenne det som kalles «særlig farlige stoffer». Men det skal skje i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Det kan derfor tenkes at Norge kan godta REACH som lovpakke, dersom vi har garantier for at samarbeidet med EU-kommisjonen kan legges opp slik at norske myndigheter har rett til å avgjøre i hvilken grad særlig farlige enkeltstoffer skal kunne importeres og brukes i Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar