Er tiden inne for en ny type demokratisk involvering?

Marilena Nardi, Se Www.Libex.Eu
Marilena Nardi, Se Www.Libex.Eu
KOMMENTAR / Trenger vi i langt mindre grad valgte politikere til å representere våre meninger?

Man skal ikke være særlig observant for å erkjenne at vi lever i en brytningstid med økende spenning og urovekkende svakt globalt politisk lederskap. Mens mange liberale demokratier sliter, hyller norske politikere styrken i vårt, preget av høy tillit. Det kan da være verdt å reflektere over at det som kanskje særpreger Norge aller mest, er at vi lever i et pengesmurt demokrati, som demper potensielt eksplosive motsetninger mellom så vel fløyer, sentrum og periferi som mellom generasjonene. Rike nok, til dels på andres bekostning, til å fortrenge de grunnleggende utfordringene. Unnvikende nok til å feire de små seire, men skyve tøffe beslutninger og prioriteringer over på kommende generasjoner.

I operative yrker, og fra frivillig innsats i katastrofer og kriser, vet vi at ulike alternativer og oppfordring til motforestillinger er nøkkelen til gode beslutninger og høy gjennomføringsevne. De som skal leve med beslutningene og løse oppdraget, må eie løsningene.

Frem til for ganske få år siden var det praktisk og teknologisk vanskelig å gi alle mulighet til å delta direkte i løpende lovgivende og utøvende politikk. Vi måtte velge noen til å representere oss og stole på deres dømmekraft. Dagens teknologi og plattformer åpner for at du og jeg deltar i lovgivende og utøvende politisk arbeid på en langt mer aktiv og direkte måte. Faktum er altså at vi, i langt mindre grad trenger valgte politikere til å representere våre meninger, men vi fortsetter allikevel som før.

Det interessante spørsmålet blir da hvorfor? Hvorfor griper vi ikke de nye mulighetene for medvirkning og engasjement? Er det fordi politikerne beskytter sin posisjon og sitt yrke? Fordi de ikke har tillit til sine velgere, og mener at vi må beskyttes mot oss selv? Jeg vet ikke, men fra mitt ståsted er det åpenbart at vi trenger å fornye demokratiet vårt i møte med økende risiko og store utfordringer.

Estland, Irland, Island, Taiwan

Et flertall av verdens land er demokratisk styrt. De fleste er representative demokratier, indirekte sådanne ved at vi velger hvem som skal vedta lover og utøve makt på våre vegne. Moderne demokratier har et varierende innslag av direkte demokrati med folkeavstemninger – Norge har hatt fem nasjonale folkeavstemninger.

Blant forskjellige land som har sett dette, er Estland, Irland, Island og Taiwan. Estland har fra 2013 brukt en kombinasjon av folkeforsamlinger og crowdsourcing på en tilsvarende måte som ga Wikipedia sitt kvalitetsstempel: https://rahvakogu.ee/in-english/. Tilfeldig sammensatte folkeforsamlinger kombinert med nettbasert crowdsourcing. Prosessen førte til flere forslag som ble vedtatt som lov, men fremfor alt til stort engasjement og styrket demokrati. http://www.kogu.ee/wp-content/uploads/2013/01/Peoples-assembly_summary-by-Praxis_2014.pdf. President Ilves konkluderte selv med at mekanismen ikke var et alternativt besluttende organ til parlamentet. Det var en komplementær mulighet for et fremvoksende demokrati som lette etter muligheter til å sikre at begrepene «deltagelse» og «engasjement» fikk reelt innhold.

Det som  kanskje særpreger Norge aller mest, er at vi lever i et pengesmurt
demokrati.

Island og Irland er demokratier med god base og tradisjon for konsensusbaserte beslutninger. Islands vei ut av finanskrisen og Irlands arbeid med ny abortlovgivning er eksempler på at samråd og engasjement, gjennom tilfeldig sammensatte folkeforsamlinger i kombinasjon med åpen crowdsourcing (https://www.citizens.is), skaper gode resultater også i kompliserte og vanskelige saker. Erfaringene er drøftet inngående i flere artikler som setter disse inn i en ramme av nødvendige konstitusjonelle endringer, og påpeker at konteksten har mye å si for vellykkede resultater. https://lawdigitalcommons.bc.edu/cgi/viewcontent.cgi?referer=http://scholar.google.no/&httpsredir=1&article=1748&context=iclr.

Taiwan er en annet type ganske ungt demokrati som har brukt crowdsourcing (www.pol.is) i arbeid med lover om både online alkoholsalg og Uber. https://www.technologyreview.com/2018/08/21/240284/the-simple-but-ingenious-system-taiwan-uses-to-crowdsource-its-laws/ . Et spennende aspekt er at de som deltar i crowdsourcingen, ikke kan kommentere på hverandres innlegg, bare gi uttrykk for støtte eller ei. Disposisjonen tar bort trollingen, mens de visuelle modellene som etter hvert fremkommer i kart og klynger, driver frem nye forslag som til slutt resulterer i en konstruktiv konsensus alle parter får et eieforhold til.

Dagens nesten overveldende mengde av nyheter og falske nyheter, i kombinasjon med klikk-drevne medier, polariserer debattene og skaper fronter. Det er naivt å tro at slik ustabilitet ikke kan ramme oss – gjennom eksterne hendelser eller interne motsetninger. Identitetspolitikk har grobunn også her. Vårt demokrati er foreløpig stabilt og solid. Så stabilt at det er kjedelig og lite engasjerende særlig hos unge velgere. Så solid at vi akkurat derfor burde lede an i utviklingen med revitalisering og fornyelse. Kanskje kan Estland, Irland, Island og Taiwan inspirere oss til økt engasjement og medbestemmelse.

Abonnement kr 195 kvartal