Norge skal sende 60 soldater til Jordan for å «bidra med trening, rådgivning og operativ støtte» til syriske sunniarabiske opprørsgrupper som skal bekjempe ISIS på syrisk territorium. Bakgrunnen er henvendelser fra Frankrike og USA, og Norges deltakelse skal skje som en del av den USA-ledede Operation Inherent Resolve (OIR). Norge hevder operasjonen er i tråd med folkeretten fordi det dreier seg om kollektivt selvforsvar av Irak. Utenriksdepartementet i Damaskus har på sin side fordømt beslutningen som «et skamløst brudd på suverenitet, sikkerhet og stabilitet».
Selvforsvarsrett i utvikling? Det har hersket en viss forvirring rundt hvem Norge anser som Syrias folkerettslig legitime regjering etter at Norge i 2012 anerkjente den opposisjonelle Nasjonalkoalisjonen som «den legitime representanten for det syriske folk». Når Ny Tid spør Utenriksdepartementet (UD) hvem Norge anerkjenner som Syrias myndigheter, svarer kommunikasjonssjef Frode Andersen at Assad-regimet har mistet sin legitimitet som representant for det syriske folket. «Dette er et annet spørsmål enn det formelle folkerettssubjektet,» sier Andersen. «Vi har fortsatt diplomatisk samkvem med Syria.» Norges trening av syriske opprørere skjer altså trass i protester fra den regjeringen Norge anerkjenner som Syrias myndigheter.
I den offentlig tilgjengelige vurderingen av det folkerettslige grunnlaget for maktbruk mot ISIS i Syria, hevder UDs jurister at tiltaket likevel er legitimt – fordi ISIS har angrepet Irak fra syrisk territorium, et angrep Syria ikke er i stand til å hindre. UDs jurister problematiserer imidlertid ikke at det er militærstøtte fra Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA til væpnede syriske opprørere som er hovedårsaken til at Syria ikke er i stand til å kontrollere eget territorium. Denne militære støtten har pågått siden 2012, til tross for at frigjorte dokumenter fra Defence Intelligence Agency viser at USA siden august 2012 har vært kjent med at «salafister, det muslimske brorskap og Al Qaida i Irak er hovedkreftene bak opprøret i Syria», og at en eskalering av situasjonen ville skape «ideelle muligheter for at Al Qaida kan vende tilbake til sine gamle områder i Mosul og Ramadi».
UDs jurister innrømmer at det er «omstridt» hvorvidt selvforsvarsretten gir adgang til å angripe terroristgrupper som opererer fra en annen stats territorium, men legger til grunn at rettstilstanden her er «i utvikling», særlig etter USAs angrep mot Al Qaida i Afghanistan.
«Dette argumentet, altså at folkeretten er ‘i utvikling’, er vel bare en alternativ måte å si at man ønsker å endre folkeretten på, sånn at adgangen til bruk av væpnet makt i realiteten stadig utvides,» sier førstelektor Arne Overrein, forfatter av boken Kampen om folkeretten, når Ny Tid ber om en kommentar. «Ingen land har til nå foreslått å endre ordlyden i FN-pakten på dette punktet, fordi man vet at det er veldig delte meninger om dette. Militært sterke, vestlige land ønsker en lite restriktiv definisjon av selvforsvar, mens mange små, svake land ønsker at terskelen for bruk av væpnet internasjonal makt skal være høy,» forklarer Overrein.
Har ikke godkjent planene. Et annet spørsmål som melder seg, er hvem som har rett til å be om tiltak for kollektivt forsvar av Irak. Forespørslene Norge har sagt ja til, kommer ikke fra Irak, men fra USA og Frankrike. UD henviser til at Irak har bedt om hjelp til kollektivt selvforsvar mot ISIS i to brev til FN – ett brev i juni 2014 og ett brev i september samme år. I disse brevene ber Irak om militær hjelp til å gjenvinne kontroll over grensen mot Syria, men ikke om militære aksjoner rettet mot syrisk territorium. Irak nevner at USA har blitt bedt om å utføre luftangrep mot ISIS, men det understrekes at dette skjer «i samsvar med internasjonal lov» og med «høy aktsomhet for fullstendig nasjonal suverenitet». Det er ingenting i brevene som tilsier at Irak har bedt om iverksettelse av militære aksjoner rettet mot ISIS på syrisk territorium – langt mindre at Irak ønsker hjelp i form av å trene syriske opprørssoldater.
Forespørslene Norge har sagt ja til, kommer ikke fra Irak, men fra USA og Frankrike.
Ny Tid har spurt både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementetdirekte om Irak på noe tidspunkt har bedt om eller godkjent tiltakene Norge nå skal gjennomføre. «Irak har bedt det internasjonale samfunn om hjelp til å bekjempe ISIS,» svarer pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet. «ISIS opererer på tvers av landegrensene. FNs sikkerhetsråd har fastslått at ISIS i Irak og i Syria må betraktes som en enhet. For å stanse ISIS i Irak må de også bekjempes i Syria,» sier Gjemble.
Underdirektør Kristin Enstad i UD skriver at «alle militære tiltak er koordinert med koalisjonen mot ISIS, hvor også Irak deltar». Innebærer dette at Irak har blitt bedt om å godkjenne Norges planer om å trene syriske opprørere i Jordan – eller har de bare blitt informert om avgjørelsen?
«Operasjonsplanen for Inherent Resolve utvikles av staber der flere land har stabsoffiserer. Irakiske myndigheter er aktivt deltagende i dette arbeidet. Det foreligger ingen formell godkjenningsprosess der Irak har godkjent planene for det spesifikke norske bidraget,» svarer Gjemble.
Advarte mot militær assistanse. Innebærer dette at irakiske myndigheter har sanksjonert beslutningen? Ny Tid henvender seg til pressesenteret til Operation Inherent Resolve.
Må militære aksjoner godkjennes av alle deltakerne i koalisjonen for å bli satt i effekt?
«Nei. Landene som deltar, har blitt enige om at United States Central Command (underlagt USAs forsvarsdepartement, journ. anm.) fungerer som kommandosentral og har autoritet til å planlegge hele kampanjen,» svarer pressesenterets representant.
Kjenner dere til om den irakiske regjeringen har uttrykt støtte til Norges planer om å trene syriske opprørssoldater til å kjempe mot ISIS?
«Det kan vi ikke gi noen informasjon om. Vi anbefaler å kontakte Iraks regjering for å få svar på det spørsmålet.»
Tidligere har Irak advart sterkt mot å gi militær støtte til noen av de stridende partene i Syria. «Så lenge det er null garantier for at en opprørsregjering i Damaskus ikke vil bli kontrollert av Al Qaida eller al-Nusra, motsetter vi oss militær hjelp til opprørsgrupper,» uttalte daværende utenriksminister Hoshyar Zebari til Times of Israel i september 2013. Som Ny Tid skrev i oktober i fjor har USA-trente opprørere tidligere avgitt store mengder våpen til al-Nusra etter at de krysset grensen mellom Jordan og Syria.
Forutsatte uttrykkelig samtykke. Har Norge lov til å påberope seg kollektivt selvforsvar av når de skal trene syriske opprørsstyrker uten at Irak har bedt om det? «Nei, ingen andre stater kan påberope seg å ivareta selvforsvarsretten dersom staten selv ikke har bedt om dette,» skriver Ola Tellesbø, advokat med fordypning i folkerett og internasjonal strafferett, i en epost til Ny Tid. «I korrespondansen av 20.9.2014 til FNs sikkerhetsråd opplyste Irak at de har bedt USA om flyangrep mot ISIS, men uten å nevne Syria. Videre opplyste Irak om et viktig forbehold: Irak måtte gi uttrykkelig samtykke. Irak har ikke uttrykkelig samtykket i bakkestyrker mot ISIS i Syria. Norges henvisning til Iraks korrespondanse til FN – og ikke til noe bedre enn det – bekrefter at Irak ikke påberoper seg kollektivt selvforsvar på syrisk territorium,» sier Tellesbø.
Ny Tid har spurt Forsvarsdepartementet om Irak på noe tidspunkt har bedt om støtte til syriske opprørere i kampen mot ISIS, men har foreløpig ikke mottatt noe svar. Den irakiske ambassaden i Oslo har også blitt bedt om å kommentere spørsmålet, men kom ikke med noen uttalelse før avisen gikk i trykken.
