Er Norges trening av syriske krigere folkerettsstridig?

Norge skal trene syriske opprørere i Jordan for å bidra til et kollektivt selvforsvar av Irak. Har Irak egentlig bedt om denne hjelpen?

Soldater ved King Abdullah II Special Operations Training Center (KASOTC) i Jordan. Den norske regjeringen har ikke ønsket å si hvor i landet de norske styrkene skal stasjoneres. FOTO: AFP PHOTO / KHALIL MAZRAAWI
Ny Tid

Norge skal sende 60 soldater til Jordan for å «bidra med trening, rådgivning og operativ støtte» til syriske sunniarabiske opprørsgrupper som skal bekjempe ISIS på syrisk territorium. Bakgrunnen er henvendelser fra Frankrike og USA, og Norges deltakelse skal skje som en del av den USA-ledede Operation Inherent Resolve (OIR). Norge hevder operasjonen er i tråd med folkeretten fordi det dreier seg om kollektivt selvforsvar av Irak. Utenriksdepartementet i Damaskus har på sin side fordømt beslutningen som «et skamløst brudd på suverenitet, sikkerhet og stabilitet».

Selvforsvarsrett i utvikling? Det har hersket en viss forvirring rundt hvem Norge anser som Syrias folkerettslig legitime regjering etter at Norge i 2012 anerkjente den opposisjonelle Nasjonalkoalisjonen som «den legitime representanten for det syriske folk». Når Ny Tid spør Utenriksdepartementet (UD) hvem Norge anerkjenner som Syrias myndigheter, svarer kommunikasjonssjef Frode Andersen at Assad-regimet har mistet sin legitimitet som representant for det syriske folket. «Dette er et annet spørsmål enn det formelle folkerettssubjektet,» sier Andersen. «Vi har fortsatt diplomatisk samkvem med Syria.» Norges trening av syriske opprørere skjer altså trass i protester fra den regjeringen Norge anerkjenner som Syrias myndigheter.

I den offentlig tilgjengelige vurderingen av det folkerettslige grunnlaget for maktbruk mot ISIS i Syria, hevder UDs jurister at tiltaket likevel er legitimt – fordi ISIS har angrepet Irak fra syrisk territorium, et angrep Syria ikke er i stand til å hindre. UDs jurister problematiserer imidlertid ikke at det er militærstøtte fra Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA til væpnede syriske opprørere som er  hovedårsaken til at Syria ikke er i stand til å kontrollere eget territorium. Denne militære støtten har pågått siden 2012, til tross for at frigjorte dokumenter fra Defence Intelligence Agency viser at USA siden august 2012 har vært kjent med at «salafister, det muslimske brorskap og Al Qaida i Irak er hovedkreftene bak opprøret i Syria», og at en eskalering av situasjonen ville skape «ideelle muligheter for at Al Qaida kan vende tilbake til sine gamle områder i Mosul og Ramadi».

UDs jurister innrømmer at det er «omstridt» hvorvidt selvforsvarsretten gir adgang til å angripe terroristgrupper som opererer fra en annen stats territorium, men legger til grunn at rettstilstanden her er «i utvikling», særlig etter USAs angrep mot Al Qaida i Afghanistan.

«Dette argumentet, altså at folkeretten er ‘i utvikling’, er vel bare en alternativ måte å si at man ønsker å endre folkeretten på, sånn at adgangen til bruk av væpnet makt i realiteten stadig utvides,» sier førstelektor Arne Overrein, forfatter av boken Kampen om folkeretten, når Ny Tid ber om en kommentar. «Ingen land har til nå foreslått å endre ordlyden i FN-pakten på dette punktet, fordi man vet at det er veldig delte meninger om dette. Militært sterke, vestlige land ønsker en lite restriktiv definisjon av selvforsvar, mens mange små, svake land ønsker at terskelen for bruk av væpnet internasjonal makt skal være høy,» forklarer Overrein.

Har ikke godkjent planene. Et annet spørsmål som melder seg, er hvem som har rett til å be om tiltak for kollektivt forsvar av Irak. Forespørslene Norge har sagt ja til, kommer ikke fra Irak, men fra USA og Frankrike. UD henviser til at Irak har bedt om hjelp til kollektivt selvforsvar mot ISIS i to brev til FN – ett brev i juni 2014 og ett brev i september samme år. I disse brevene ber Irak om militær hjelp til å gjenvinne kontroll over grensen mot Syria, men ikke om militære aksjoner rettet mot syrisk territorium. Irak nevner at USA har blitt bedt om å utføre luftangrep mot ISIS, men det understrekes at dette skjer «i samsvar med internasjonal lov» og med «høy aktsomhet for fullstendig nasjonal suverenitet». Det er ingenting i brevene som tilsier at Irak har bedt om iverksettelse av militære aksjoner rettet mot ISIS på syrisk territorium – langt mindre at Irak ønsker hjelp i form av å trene syriske opprørssoldater.

Forespørslene Norge har sagt ja til, kommer ikke fra Irak, men fra USA og Frankrike.

Ny Tid har spurt både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementetdirekte om Irak på noe tidspunkt har bedt om eller godkjent tiltakene Norge nå skal gjennomføre. «Irak har bedt det internasjonale samfunn om hjelp til å bekjempe ISIS,» svarer pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet. «ISIS opererer på tvers av landegrensene. FNs sikkerhetsråd har fastslått at ISIS i Irak og i Syria må betraktes som en enhet. For å stanse ISIS i Irak må de også bekjempes i Syria,» sier Gjemble.

Underdirektør Kristin Enstad i UD skriver at «alle militære tiltak er koordinert med koalisjonen mot ISIS, hvor også Irak deltar». Innebærer dette at Irak har blitt bedt om å godkjenne Norges planer om å trene syriske opprørere i Jordan – eller har de bare blitt informert om avgjørelsen?

«Operasjonsplanen for Inherent Resolve utvikles av staber der flere land har stabsoffiserer. Irakiske myndigheter er aktivt deltagende i dette arbeidet. Det foreligger ingen formell godkjenningsprosess der Irak har godkjent planene for det spesifikke norske bidraget,» svarer Gjemble.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL