Er neshornets skjebne uungåelig?

I det sørlige Afrika finner en spesielt nedrig og absurd krig sted – nedrig i sin bestialitet, absurd fordi den baserer seg på gammel overtro.

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.
Email: ranveige@gmail.com
Publisert: 03.12.2018

Krigen kjempes med skarpe skudd, og både dyr og mennesker faller. Internasjonale forbrytersyndikater setter inn storkapital i jakten på noe som er mer verdt enn gull, men som ikke har noe mer konkret å by på enn keratin, en substans vi mennesker har flust av i negler og hår. Det handler naturligvis om neshornet, en kritisk truet art. De siste årene har myrderiene økt drastisk: I 2008 var antallet drepte neshorn i Sør-Afrika, der brorparten av arten lever, 83. 8 år senere, i 2016, ble 1075 hvite (Ceratotherium simum) og sorte (Diceros bicornis) neshorn som offer for nedslaktingen. Det er mulig at artens siste eksemplar allerede er født. En underbemannet og underbetalt gruppe rangers – neshornvoktere – risikerer livet døgnet rundt for å hindre at dyrene må lide en smertefull og ofte langsom død etter at hornet og halve ansiktet er hugget av med øks. Derfor gjelder også regelen for antikrypskytterenhetene «skyt først, spør siden». Siden 2008 er 500 krypskyttere drept, mens disse på sin side har drept minst 5940 afrikanske neshorn.

No fair trade

Spesielt komplisert er denne krigen fordi den raser på det afrikanske kontinentet, mens markedet befinner seg på det asiatiske. I en urgammel kultur som den kinesiske går pulverisert horn fra neshornet for å være et medisinsk vidundermiddel, og hornet selv er et statussymbol. Å overbevise kinesere om at deres tro baserer seg på feilinformasjon – at de for å oppnå den effekten de ønsker, like gjerne kunne bitt negler aldeles gratis – er omtrent som å fortelle kristne at det er meningsløst å tro på Jesus Kristus. Derfor betaler forbrukerne skyhøye summer, opptil 65 000 dollar, for 1 kilo horn. Ser man på artenes desimering i Kina og på kineseres likegyldighet overfor dyremishandling i egen kultur, kan man dessuten utlede at deres interesse for fair trade og dårlige samvittighet for tilfellet neshorn er lik null.

Trosser forbud

Kampen for neshornet er blitt et flaggskipprosjekt for utallige miljøorganisasjoner og internasjonale institusjoner. I 1976 forbød CITES, Convention for International Trade in Endangered Wild Species of Fauna and Flora, handel med (nes)horn, med enkelte unntak. Men dette har åpenbart ikke hindret nedslaktingen av disse dyrene, som har eksistert på Jorden i millioner av år. Det sorte neshornet, en av de gjenlevende artene og det mest kritisk truede, er et av de sjeldneste store pattedyrene i verden. I mai 2019 finner CITES’ neste møte sted, og spørsmålet om å tillate handel med horn for å kvele svartebørsmarkedet forventes å stå på programmet – igjen. Nå er dette en plattform der internasjonale fora inntar lederrollen i saker som til syvende og sist har størst konsekvenser i land langt borte, der overbefolkning, fattigdom og kriminalitet ofte spiller en stadig større rolle. Hva sier egentlig de menneskene som lever nær innpå problemene?

Oasegründer

Eierne av safarifarmen Mount Etjo Safari Lodge i Namibia har mye å si om temaet. Dette er ingen alminnelig samlingsplass for turister på kort gjennomreise blant «dyrene i Afrika», men blant annet stedet der et uavhengig Namibia så dagens lys. FNs Mount Etjo Declaration var resultatet av møter som ledet til nasjonens frigjøring fra Sør-Afrika i 1990.

Oelofse startet med to tomme hender og en telefon som hang i et tre – i dag huser farmen hans rundt 8000 dyr fordelt på 30 000 hektar land.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer