Er Grunnlovens § 112 alvorlig ment?

I klimarettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten, er Besteforeldrenes klimaaksjon, som jeg representerer, partshjelper. Oslo tingretts dom i januar i år er et slag i ansiktet på dem som har sett bestemmelsen i Grunnlovens § 112 som et vern for viktige miljøinteresser. Dommen er påanket og kommer opp i lagmannsretten i november 2019. Uansett utfall, ender den nok i Høyesterett.

Lund er tidligere høyesterettsdommer og leder av Lund-utvalget. I dag medlem av Ny Tids redaksjonsråd.
Email: kl@lundogco.no
Publisert: 2018-07-02

Grunnlovens § 112 lyder slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Det første spørsmålet i saken, som tingretten avgjorde i saksøkernes favør, var om første ledd etablerer individuelle rettigheter for enhver og ikke bare er en slags uforpliktende formålserklæring slik regjeringen hevder. Vår gevinst i dette spørsmålet var imidlertid av liten verdi fordi tingretten i sin etterfølgende begrunnelse effektivt eliminerte betydningen av § 112, i hvert fall i klimasaker. Dette begrunnet tingretten i hovedsak på følgende måte:

1) Saken gjelder direkte gyldigheten av regjeringens vedtak i juni 2016 om utdeling av 10 produksjonstillatelser for 40 blokker. Det er utelukkende nasjonale utslipp fra aktiviteter i henhold til disse fåtallige tillatelsene som er relevante ved bedømmelsen etter § 112, og disse utslippene er helt marginale eller ubetydelige i forhold til totale norske utslipp og utslipp fra petroleumssektoren.

2) Utslipp i andre land ved forbrenning av petroleum Norge tilbyr og eksporterer, som er mange ganger høyere enn de nasjonale, er ikke relevante under § 112 fordi, sier tingretten, det ikke er mulig for staten å oppfylle sin forpliktelse til å treffe tiltak etter tredje ledd for å avbøte skadevirkningene av disse utslippene. Dette betyr altså at så lenge regjeringen ikke kan iverksette slike tiltak, står den fritt til å treffe vedtak som er skadelige for klimaet.

Tingrettens avgjørelse er dypt problematisk.

3) Tingrettens begrunnelse ser helt bort fra den historiske og fremtidige sammenheng vedtaket i er truffet i. Norge har produsert petroleum i rundt 50 år og således bidratt, ikke ubetydelig, til dagens prekære situasjon. Allikevel finner retten det innlysende at regjeringen har et handlingsrom for hvert nytt vedtak som treffes
– skadevirkningene av vedtaket må overstige en viss terskel før rettighetene etter §112 kan påberopes.

Abonnement halvår kr 450

Det er også irrelevant at vedtaket er det første i …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.