- februar la etterretningstjenesten fram sin årlige rapport, Fokus 2019, der de konkluderer med at den sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge er størst fra Russland og Kina. Tilliten mellom vest og øst fortsetter å svekkes. Hvorfor er det slik?
«Hvor eksisterer fortiden– hvis den i det hele tatt finnes? I dokumenter. Den er nedskrevet. I nedtegnelser. Og … ? I sinnet. I menneskelig hukommelse. I hukommelsen. Javel. Vi, Partiet, kontrollerer alle nedtegnelser og vi kontrollerer alle minner. Da kontrollerer vi fortiden, gjør vi ikke?» Linjene er fra romanen 1984 av George Orwell. Den klassiske psykologiske thrilleren utspiller seg i et dystopisk samfunn, der hovedpersonen, som jobber i Sannhetsdepartementet, tvinges til å omskrive historien slik Storebror (samfunnets diktator) vil ha den. Romanen stiller spørsmålet: Hvis mennesker ikke kan lære av historiens gang, hvordan kan vi da skape en bedre framtid?
Mangelen på tillit
The Brookings Institution (BI) – en av de mest prestisjefylte tenketanker i verden – publiserte i 2014 artikkelen «How to Avoid a New Cold War», der de skrev: «Det er viktig å finne en balanse mellom å sanksjonere Russland […] og å holde døren åpen for bedre relasjoner i framtiden.» BI advarer mot Vestens velkjente strategi om å fokusere på «den sterke mannen» (Vladimir Putin) og hans innerste sirkel. Denne strategien feilet katastrofalt i både Irak, Libya og Syria – med grusomme lidelser for sivilbefolkningen som resultat. Si hva du vil om Putin, men han har de fleste av sine landsmenn med seg.
Mangelen på tillit mellom Russland og USA har røtter tilbake til første verdenskrig. Men uansett hvilke briller man leser historien med, må det mest fundamentale spørsmålet være: Hvordan kan Russland bli en partner for Vesten for å sikre verdensfred?
Visjon om varig fred
Gjensidig tillit er den beste forutsetningen for å kunne håndtere konflikter fredelig. Hvordan bygger man opp tillit som er svekket over hundre år – bokstavelig talt? Vi kan lære av Harvard-professor Frances Frei, som sier at tillit bygges av autentisitet, logikk og empati. Hvis én av disse tre søylene vakler, svekkes tilliten. Disse prinsippene må våre ledere bruke i kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I stedet for å bruke krefter på dypere skyttergraver og sterkere fiendebilder, i stedet for å la historiens feilgrep gjenta seg i våpenkappløp som tidligere har vært forutsetninger for verdenskriger, la oss heller finne fram kart og kompass som leder oss dit vi vil: til et verdenssamfunn med minst mulig menneskelig lidelse. Kartene finnes! Fredsarbeid nytter!
Støtten nedlagt
Dessverre er nå støtteordningen «Opplysningsarbeid for fred» nedlagt. Den har siden andre verdenskrig bidratt nesten kontinuerlig til vår drift av landets eldste fredsorganisasjon. I dag er det kun arbeid for kjernefysisk nedrustning som får støtte. Norges Fredslag har menneskelige ressurser til å drive informasjonsarbeid og aktive intervensjoner for fredelig konflikthåndtering og kapasitetsbygging på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi mener det er et demokratisk problem at befolkningens innsikt i fredspolitiske og fredskultur spørsmål svekkes. Fredslaget er partipolitisk uavhengig og søker tilslutning til fredssaken fra alle politiske ideologiske plattformer. Norges Fredslag oppfordrer norske politikere til å:
• Signere det internasjonale atomvåpenforbundet
• Innføre et preventivt forbud mot autonome våpen – våpensystemer uten meningsfull menneskelig kontroll
• Snu vektleggingen av avskrekkende politikk på bekostning av beroligelse overfor Russland
•Være transparente og demokratiske i sikkerhetspolitiske beslutningsprosesser
• Være autentiske, logiske og empatiske i sin kommunikasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å bygge tillit og fremme fred
• Gjenopprette offentlig støtte til «Opplysningsarbeid for fred» utover arbeid for kjernefysisk nedrustning
Se også:
