EØS som parodi på demokrati

Behandlingen av nye EØS-lover har alltid vært en demokratisk verkebyll i norsk politikk. Hvilken parodi det er, demonstreres nå til fulle av arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Stortingets EØS-utvalg ble i juni 2002 offer for en skandaløs behandling av et EU-direktiv om ansattes medinnflytelse i såkalte «europeiske selskap» (SE-selskap). Det var ikke utvalgets feil. Det skyldtes en ekstremt misvisende saksframstilling fra regjeringens side (se forrige nummer av Ny Tid).

Konsekvensen må bli at Stortinget står fullstendig fritt til å avvise direktivet når det kommer til behandling der om noen måneder.

I tillegg må denne saken brukes som et lærestykke om hvor demokratisk skandaløst EØS-saker behandles her i Norge. Det går ikke an å godta at forslag til nye EØS-regler sendes på høring etter at Stortingets EØS-utvalg har godkjent dem. Det går ikke an å godta at regjeringen lar Stortingets EØS-utvalg godkjenne nye EØS-regler før den redegjør for hva slike regler egentlig innebærer.

Nekter ansatte innflytelse

Som omtalt i forrige ukes Ny Tid godkjente Stortingets EØS-utvalg i juni 2002 et EU-direktiv om ansattes medinnflytelse i såkalte «europeiske selskap» (SE-selskap) I følge et høringsbrev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet datert mai 2004 er direktivet «godt egnet som del av en handlingsplan som tar sikte på å frata eller nekte arbeidstakerne innflytelse eller nekte dem slike rettigheter». Men det visste ikke EØS-utvalget noe om.

Det saksframlegget som utvalget baserte sin avgjørelse på, hadde følgende hovedbudskap: «Direktivet inneholder minimumsbestemmelser om informasjon og konsultasjon av de ansatte i europeiske selskaper. På samme måte forutsetter rettsakten at de ansatte skal ha rett til medinnflytelse.»

Mer uskyldig går det ikke an å presentere et EU-direktiv som en vil ha inn i norsk lov.

To år seinere sender Arbeids- og administrasjonsdepartementet ut et høringsbrev der en i detalj redegjør for hva direktivet kan bety for medinnflytelsen til ansatte i norske bedrifter. Høringsbrevet er på seksti tettskrevne sider, mens saksframlegget to år tidligere var på ni setninger, ni svært beroligende setninger (de er sitert i forrige nummer av Ny Tid.)

Men det er først i mai 2004 at direktivet sendes på høring til berørte organisasjoner og instanser. Det er nå de juridiske ekspertene i Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomlyser direktivet såpass nærgående at høringsinstansene har sjansen til å se hva direktivet innebærer i praksis. Det er nå en kan se at behandlingen i EØS-utvalget i juni 2002 blir en karikatur på hvordan EØS-saker bør behandles.

Åtti rettsakter på seks minutter

Møtene i EØS-utvalget skjer for lukkede dører. Saklista kommer vanligvis mindre enn en ukes tid før møtet – og omfatter vanligvis 30-40 EU-rettsakter. Sakspapirene gir på noen få linjer departementets vurdering av om direktivet eller forordningen krever endring i norsk lov eller forskrift – og om departementet vurderer eventuelle endringer som uproblematiske. Det står i sakspapirene hvilke faginstanser som har vurdert rettsakten, men det siteres aldri fra uttalelsene deres – bare hvorvidt disse faginstansene mener rettsakten er «relevant og akseptabel». Det har den alltid vært.

Møtet 18. juni 2002 hadde 80 rettsakter til behandling – og etter det stenografiske referatet å dømme, brukte EØS-utvalget maksimalt seks minutter på å godta disse rettaktene. Det betyr under fem sekunder pr. rettsakt.

Aldri avvist en EU-direktiv

EØS-utvalget har til oppgave å gi regjeringen råd om den skal godta at de aktuelle EU-rettsaktene skal inn i EØS-avtalen og dermed bli bindende for Norge. Det har aldri vært flertall i utvalget for å avvise noen EU-rettsakt.

Regjeringen har derfor hatt ryggdekning i EØS-utvalget når EU-ambassadørene fra Norge, Island og Liechtenstein noen dager seinere møter representanter for EU-kommisjonen i den såkalte EØS-komiteen, beslutningsorganet for EØS-avtalen.

Da er det demokratisk uholdbart at regjeringen aldri legger slike EU-rettsakter fram for åpen offentlig debatt før Stortingets EØS-utvalg skal ta standpunkt til om rettsakten bør tas inn i norsk lov. Ved viktige lovendringer er det ellers fast praksis at lovforslaget sendes på åpen høring til et bredt utvalg av norske organisasjoner og instanser i god tid før Stortinget skal behandle lovforslaget.

Når EU-rettsakter skal bli til norsk lov, snus alt på hodet. Hvis slike rettsakter sendes ut på høring, skjer det etter at Stortingets EØS-utvalg har tatt standpunkt til direktivet.

Binder regjeringen Norge?

Denne rekkefølgen har bare mening hvis behandlingen i EØS-utvalget skal oppfattes som en foreløpig behandling. Det er det gode grunner for å gjøre – og ekstra gode grunner når EØS-utvalget behandler en sak på så sviktende grunnlag som det har skjedd her.

Men det er tvilsomt om EU vil oppfatte det slik. For EU-kommisjonen møter Norges EØS-ambassadør i den såkalte EØS-komiteen bare dager etter møtet i Stortingets EØS-utvalg. Det er denne EØS-komiteen som tar beslutningen når en ny EU-rettsakt skal inn i EØS-avtalen. EU-kommisjonen regner nok med at den beslutningen er endelig – og bindende for Norge.

– med forbehold?

Nå står det riktignok i protokollen fra møtene i Stortingets EØS-utvalg at EU-rettsakter som krever at norsk lov endres, er godkjent av utvalget «med forbehold om Stortingets samtykke».

Til nå har EU-tilhengerne på Stortinget opptrådt som om et slikt forbehold ikke skal tas alvorlig. Det skal det mot til å hevde når det gjelder behandlingen av et direktiv om ansattes medinnflytelse som – i følge departementet – «er godt egnet som del av en handlingsplan som tar sikte på å frata eller nekte arbeidstakerne innflytelse».

Det er derfor nå først at representantene på Stortinget har saklig grunnlag for å mene noe om dette EU-direktivet forsvarer sin plass i norsk lov.

---
DEL

Legg igjen et svar