EØS på hell


Vi står overfor et stemningsskifte på Island. I den siste meningsmålingen ønsket 55,1 prosent av islendingene å bli medlem av EU, mot 36 prosent for bare ett år siden.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2008-08-04

I landets media herjer EU-debatten, og i Brussel snakkes det nå åpent om når, ikke hvorvidt, Island kommer til å søke medlemskap. Et helt sentralt spørsmål for oss nordmenn blir i så tilfelle: Hva skjer med EØS-avtalen?
Den islandske krona har i de senere årene falt kraftig i verdi. Dette har ført til en galopperende prisvekst. Inflasjonen er nå på utrolige 8,7 prosent etter at krona har falt ytterligere 25 prosent mot euroen siden nyttår. Den 10. april økte den islandske sentralbanken den allerede skyhøye styringsrenta med 0,5 prosent til 15,5 prosent. Den høye renta har ført til at mange islendinger ber om å få lønna utbetalt i euro, at nær 70 prosent av islandske bedrifter har lån i euro, og at 16 prosent av husholdningers gjeld består av utenlandsk valuta.
Det store spørsmålet nå er om Island bør bytte ut krona med euro og få orden på økonomien. Men intet EU-medlemskap – heller ingen euro. Dermed er EU-debatten vekket til live på øya. Islands inntog i EU vil få stor betydning for EØS-avtalen. Dermed vil spørsmålet om norsk tilknytning til Europa komme på den politiske dagsorden igjen. Fra å være tilknyttet EFTA med 10 land, til å bli part i en udemokratisk EØS-avtale med 3 medlemmer, vil Norge ende opp med å være en del av et bilateralt samarbeid med skatteparadiset Liechtenstein. To land som ikke har noe til felles foruten det å ikke være EU-medlem.
Er dette det vi vil, eller er EØS-avtalens dager endelig talte? EØS-avtalen har for Norge vært den mest omfattende, mest kompliserte, og rettslig sett mest inngripende internasjonale avtale vi noensinne har underskrevet. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt en stor del av EU-retten og forpliktet seg til å håndheve den lojalt på samme måte som EU-landene. Tilpasningen omfatter ikke bare titusenvis av sider med lovtekst, men også en forpliktelse til å følge EF-domstolens rettspraksis.
Men til tross for at EØS-avtalen har sikret Norge livsviktig tilgang til det indre markedet, er den grunnleggende udemokratisk. Dette er kanskje ikke overraskende med tanke på at avtalen aldri var ment å skulle vare. Den skulle bare være et skritt på veien mot medlemskap i EU. Det var den også for de tre landene Sverige, Finland og Østerrike. Bare ett år etter at EØS-avtalen trådte i kraft, ble de medlem av EU.
Økonomiske faktorer var viktige årsaker til at veien til EU-medlemskap for disse landene ble kortere enn forventet. …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)