Ennå i startgropen

Det politiske livet i Burma har blitt mer fargerikt. Nå kan ulike politiske meninger høres både i gatene og i parlamentet. Og den 15. juni kommer jeg til Norge sammen med Aung San Suu Kyi.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

monmonmyatSend din reaksjon til debatt@nytid.no

Mon Mon Myat har i mange år vært opposisjonell journalist i Rangoon, Burmas gamle hovedstad. Hun har skrevet denne teksten kun for Ny Tids lesere, opp mot ettårsmarkeringen, 14. november, for Aung San Suu Kyis løslatelse fra husarrest.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Rangoon, Burma. Arbeiderstreik foran fabrikkene i Yangon-distriktet har blitt et langt mer vanlig fenomen enn tidligere. Folk samler seg her i fredelige demonstrasjoner, med stearinlys for å symbolisere at de vil at myndighetene skal løse problemene med strømtilførselen. Da demokratiaktivisten Aung San Suu Kyi kom hit for å holde en appell, samlet det seg en stor folkemengde.

Aung sa hun var glad for å se at det var så mange barn til stede – det var flere av barna som viftet med flagg og var kledd i røde skjerf med opposisjonspartiets logo.

– For ti år siden ville det vært umulig å kle opp barna sine slik. En kunne bli arrestert bare for å gå med et rødt skjerf. Foreldrene dine ville ikke ha turt det da de var like gamle som dere. Det viser at landet vårt endrer seg og at det arbeidet vi har lagt ned, virker. På grunn av det foreldrene deres har oppnådd, har dere fått muligheten til å uttrykke dere fritt i dag, sa Aung San Suu Kyi.

Hun minnet likevel om at Burma fremdeles er i startgropen på vei mot demokrati.

Politiske endringer i Burma får internasjonal oppmerksomhet. Viktige utenlandske aktører som USAs utenriksminister Hillary Clinton, Storbritannias statsminister David Cameron, FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, EUs ledere og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har besøkt Burma i det siste. De har oppfordret til en genuin reformprosess. Burma har likevel sitt å stri med: Etter fem tiår med militærstyre, er landet plaget av institusjonell svakhet, manglende identitetsfølelse og korrupsjon. Disse problemene vil ta tid å løse.

Bakgrunnen til sosiale problemer

Det sosialistiske styret mellom 1962 og 1988 førte en lukket økonomisk politikk. Solidaritetsorganisasjoner var forbudt, og ble slått hardt ned på.

Selv om interne faktorer spilte en rolle da sosialistregimet ble kastet i 1988, slik som svake institusjoner og økonomisk kollaps, var det militærkuppet som endelig gjorde av med regjeringen. Militærjuntaen ble sittende ved makten i over tjue år, en periode med undertrykkelse og politisk ensretting. Flere politikere ble arrestert, avhørt og truet.

Folk levde i frykt i mange år, og mistet tilliten til hverandre. Etter at Sui Kyi ble satt i husarrest i 1994, har den allmenne politiske deltakelsen sunket. Flere intellektuelle og opposisjonelle flyktet fra landet, og det ble vanskelig å finne ledere som kunne samle opposisjonsbevegelsen.

De korrupte generalene og deres håndlangere etablerte i løpet av 1990-tallet en markedsbasert økonomi. De gjennomførte en såkalt økonomisk reform for lettere å holde på makten. Den lite transparente politiske kulturen under regimet gjorde at det økonomiske systemet fort ble korrupt, og skapte et enda mer usunt samfunn. Det fantes ingen pressefrihet, informasjonsmengden var begrenset. Folk visste lite om hva som foregikk i resten av landet og ute i verden.

Økt deltakelse

Alt dette er i ferd med å endre seg. Via private blogger og aviser kan folk nå både se og høre hva som foregår andre steder. For eksempel har stearinlyskampanjen mot strømstans blitt kringkastet fra Yangon til andre byer og områder i landet. Det gjør at ikke bare myndighetene, men også det internasjonale samfunnet kan få vite om det.

Gjennom statlige medier har myndighetene faktisk kommet med en unnskyldning for den dårlige strømforsyningen, og både USA og Japan har tilbudt seg å hjelpe til med å utbedre strømnettet.

Det nylige valget viste at den politiske deltakelsen er i ferd med å øke. Folk har fått bedre tillit til politikken og samfunnet, og mer pressefrihet har gitt folk enklere tilgang til informasjon.

Sosiale nettverk har fått mer betydning i ulike samfunn, og selv muligheten for å danne studentunioner, forfatterforeninger og journalistlag har blitt større – selv om det fremdeles er enkelte restriksjoner.

Internasjonale relasjoner

Investorer fra ulike land holder et øye med ressursrike Burma, med håp om å knytte lukrative avtaler. Hillary Clinton har nettopp gitt diplomaten Derek Mitchell jobben som ambassadør til Burma – den første amerikanske ambassadøren i landet siden 1990. Hun har i tillegg uttalt at USA vil ta «nye skritt for å få lov til å investere i landet».

Den lokale ukeavisa Myanmar Times har skrevet at den norske mobiloperatøren Telenor vurderer å investere i telekommunikasjonssektoren, etter utenriksminister Støres besøk i landet tidligere i februar.

Europas forhold til Burma blir også gradvis bedre, nå som EU har bestemt seg for å droppe sanksjonene. Mange europeiske firmaer vil gjerne investere i Burma, men er fremdeles forsiktige på grunn av investeringsregler.

Aung San Suu Kyi er også bestemt på å bidra til å bedre internasjonale relasjoner. Denne uka reiste hun til Bangkok for å delta på World Economic Forum, som finner sted i Thailands hovedstad fra 30. mai til 1. juni. Dette var første gang hun var utenlands på 24 år.

Hun planlegger også en reise til Europa, hvor hun vil holde en appell på Den internasjonale handelskonferansen i Genève, holde en tale i Oslo i anledning Nobelprisen, og snakke med parlamentet i Storbritannia.

På denne måten vil hun åpne dørene for det nye Burma for resten av verden. Slik vil Burma forhåpentligvis være i stand til å gå inn i rekken av verdens demokratiske land etter valget i 2014, og kanskje kunne stå som et eksempel på vellykket demokratisering. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 01.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL