Energirevolusjonen

Det er helt avgjørende å hjelpe folket med å våkne opp og ta saken i egne hender dersom vi vil at kloden skal overleve, sier Carl A. Fechner. 

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018

Den tyske regissøren Carl A. Fechner er kjent for sine miljødokumentarer. Hans siste film Power to Change har nettopp hatt sin engelske premiere på Raindance-filmfestivalen i London. Filmen er en løs oppfølger til en filmdokumentar utgitt i 2010 under tittelen The 4th Revolution.

Først et spørsmål om tittelen på den forrige filmen din, The 4th Revolution. Hvorfor den fjerde? 

«Vi regner med tre store revolusjoner. Den første var overgangen fra jakt og sanking til jordbruk. Den andre var den industrielle revolusjon, der manuelt arbeid gradvis ble erstattet av maskiner. Den tredje var informasjonsrevolusjonen, der et datanettverk skapte globale forbindelser. Den fjerde revolusjonen er overgangen til desentralisert og bærekraftig energi, som er temaet for filmen.»

Ordet revolusjon bringer tanken hen på en kamp mot etablissementet og en frigjøringskamp. Er dette også en del av energirevolusjonen? 

powertochange_11

«Alle vet at vi har enorme problemer i verden i dag: fattigdom, sult, vannmangel og urettferdighet. Alt dette henger sammen, og hovedproblemet som forbinder dem, er slik jeg ser det spørsmålet om energi. En virkelig forandring kan bare skje når makten gis til folket, og når folket gis, som vi sier i tittelen til den nye filmen, makt til endring – ’Power to Change’.»

Tittelen henviser også til et energiopprør. Hva innebærer dette? 

Filmen kan strømmes for våre abonnenter.

«Hovedideen er at hvem som helst kan være en opprører. Du kan skifte energileverandør fra fossil energi til grønn teknologi. Du kan også ta del i en blokade av en kullgruve. Det er et bredt spekter som går fra å være en demonstrant og en aktivist til det å kun velge å implementere nye, grønne teknologier. Du kan også se dette i den nye filmen min, der historien dreier seg om ti–elleve personer som bestemmer seg for at de vil gjøre en forskjell. De er opprørere, men de befinner seg ikke utenfor samfunnet på noe vis. Det er for eksempel bonden som vil finne opp en metode for å lage biobrensel av høyballer. Han har et ektefølt engasjement, men han er også en forretningsmann. Man trenger ikke å dra det sånn veldig langt. Man kan godt forbli en del av samfunnet og samtidig være en rebell.»

Valget er vårt. Så filmen handler delvis om innovasjon og nye teknologier – men argumentet ser også ut til å være at de nye teknologiene allerede er her, og at det bare dreier seg om å ta dem i bruk?

«Det stemmer. Teknologien er her allerede. Alt kommer an på enkeltmenneskenes valg, dernest valgene som tas av ulike samfunn, byer og i politikken generelt. Det vil være folkets eget valg, og dette er også valg folk bryr seg om, og som de lar seg begistre over. Et av de sentrale temaene er hurtighet og mobilitet, så elektriske biler er en nøkkel. Det kommer vi til å se mye mer av de kommende to–tre årene. Det virker som det er vanskelig for folk å endre matvanene og for eksempel spise mindre kjøtt – noe som er veldig viktig – men dette vil antakelig også endre seg, om enn veldig langsomt. Å velge de siste og mest avanserte teknologiene, derimot, faller oss lett – så endringene her kan skje tilsvarende fort. Det er så attraktivt å skifte over til elbil at når man først har valgt det, vil man aldri gå tilbake til en vanlig bil. Og når man først har en elektrisk bil, begynner man å bry seg om hvor strømmen kommer fra, og foretrekker at den ikke kommer fra et kjernekraftverk eller et kullkraftverk.»

«Alle filmene mine handler om energi, teknologi, mennesker – og kjærlighet.»

De alternative teknologiene er bevisstgjørende i seg selv?

«Det finnes en veldig interessant spørreundersøkelse som viser at 80 prosent av befolkningen er tilhengere av energiomleggingen. Folk er enige i at det er en bra greie. Folk som ikke har tilgang på denne teknologien, derimot, er statistisk sett mer skeptiske. De som bor i nærheten av vindturbiner, er mer positive til ren energi. Og disse vindturbinene genererer elektrisitet som går rett inn i nettverket. Folk må bli introdusert for endringene – de må kobles på dem.»

Vilje og lengsel. Hvis vi holder oss til metaforene: Hva er relasjonen mellom kraft – altså power – forstått som elektrisitet, og kraft forstått som politisk handlekraft? 

«Jeg er glad du påpeker den koblingen. Vi leker litt med begge betydningene her. Men det jeg egentlig mener er «power to the people» – og det begynner med en vilje og en lengsel. Først lengter du etter havet, så bygger du en seilbåt. Det å gi folket kraft er noe som begynner i hjertet og går videre til tanken – og så fortsetter det kanskje med beina og en bevegelse.»

Handler det om en lengsel etter å bevege seg ut av en deprimerende stemning av kraftløshet og depresjon? Er folk beveget av håpet om at det er mulig å gjøre samfunnet vårt mindre destruktivt?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.