Energirevolusjon nå!

Tida er forbi for ei vindmølle her og ei sparepære der. Hvis klimakrisa skal løses, er det en energirevolusjon vi trenger.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Klima. I ei tid da regnskogbevaring i utlandet truer med å overskygge behovet for at rike land som Norge reduserer egne klimagassutslipp, er det nesten så vi må minne oss selv om at det er brenning av olje, gass og kull som er hovedårsaken til at kloden koker. Lenge før klimakrisa gjorde sin anmarsj, visste vi godt at dette er fossile, ikke-fornybare ressurser, som vi på et eller annet tidspunkt må gjøre oss uavhengige av. Så har man puslet med litt fornybar energi der, og litt energiøkonomisering her, mens det fornybare samfunnet forble science fiction. Selv mange tiår seinere, med en akutt klimakrise hengende over oss, har det store taktskiftet i omstillingen uteblitt. Alvoret er for stort og tida er for knapp: Det er på tide å revolusjonere måten vi produserer og bruker energi på.

Det handler om å velge mellom fossilt og fornybart. Dessverre velger vi fortsatt fossilt ved altfor mange korsveier, også her hjemme. Det står i dag tre urensa gasskraftverk i Norge, på Kårstø, Mongstad og Melkøya. Det er teknisk mulig å rense alle disse kraftverkene innen få år, men på Mongstad er renseprosjektets skjebne overlatt til et ukjent stortingsflertall, og på Kårstø og Snøhvit er rensing helt i det blå. Fangst og lagring av CO2 er den brua som kan lede oss trygt over til et fornybart samfunn, samtidig som vi reduserer utslippene tilstrekkelig og raskt nok.

Også på sokkelen og langs kysten velger vi fortsatt fossilt framfor fornybart. Utvinningstempoet på sokkelen skrus stadig opp i høyere gir, gjennom omfattende tildelinger av nye områder hvert eneste år. Slik legger vi ikke bare til rette for utslippsøkninger i Norge mange år fram i tid, men vi eksporterer enorme mengder klimaforurensing til resten av verden. Dette til tross for at vi vet at 75 prosent av de gjenværende oppdagede fossile brenslene må bli liggende i bakken, hvis målet om å hindre en oppvarming på mer enn 2 grader skal unngås.

Om den politiske viljen til å begrense fossilindustrien fortsatt er for svak, kunne man i alle fall håpe at det var lettere å satse offensivt på den fornybare energien. Den gang ei. Utbyggingen av vindkraft i dette landet går i sneglefart. Snart skal Norge og Sverige etablere et felles grønt sertifikatmarked, et rettighetsbasert markedssystem for å gi forutsigbare rammer og økt tempo i utbyggingen. Et slikt marked har miljøbevegelsen jobbet for i årevis, og tilsynelatende er ønsket i ferd med å bli innfridd. Dessverre ligger markedet an til å bli teknologinøytralt, og likebehandle vindkraft og vannkraft. Konsekvensen er at vi vil få subsidiering av allerede lønnsom, miljøfiendtlig vannkraft i Norge, i stedet for miljøvennlig vindkraft.

Enkelte synes å mene at Norge ikke trenger å bygge ut fornybar energi. Det norske strømnettet inneholder jo i all hovedsak utslippsfri vannkraft. Dessverre blir dette håpløst enøyd. Energiforbruket i Norge består av mye mer enn bare strømnettet: Bilene på veiene og oljeplattformene på sokkelen bruker enorme mengder energi, og denne energibruken er fossil. Ser vi på hele det norske energiforbruket, finner vi at omlag halvparten av det er fossilt. Vi må ta i bruk det enorme vindkraftpotensialet som finnes både på land og til havs, for å elektrifisere både sokkelen og bilparken.

I 1789 krevde franskmennene frihet, likhet og brorskap og halshogde de kongelige. I 1917 krevde russerne fred, brød og land, og stormet Vinterpalasset. Vår tids viktigste oppgave er å revolusjonere måten vi produserer og bruker energi på. Forrige uke tilbrakte jeg sammen med 180 ungdommer fra hele landet på sommerleiren til Natur og Ungdom, som jobber hver dag med den oppgaven. Vinterpalassene våre er hvert et oljefelt, hvert et gasskraftverk og hver en motorvei. ■

---
DEL