Endringer som rammer mennesker

Klima, bomull og sukkerrør brukes i kampen for bedre menneskerettigheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Klimaforhandlingene i Montreal ble avsluttet på overtid, med en enighet som få trodde var mulig da møtet startet. Nå skal den praktiske politikken vise hva som egentlig ligger i enigheten, og hvor langt verdens politikere og byråkrater er villige til å strekke seg for å få et bedre klima. Samtidig gjorde verdens ledere seg klare til en tøff runde under WTO-forhandlingene som startet i Hong Kong tidligere denne uken.

Begge møtene har fokus på verdens fattigste og mest utsatte. Og på begge møtene ser vi at de rikeste i talene snakker vakkert om å ta ansvar for hele verden, samtidig som de med nebb og klør slåss for å hindre at de rikeste må endre på sine levevaner og endre sin politikk.

Under klimamøtet fikk deltakerne overrakt en klar melding fra de opprinnelige folkene i Arktis – inuitter, arktiske folk fra Russland, samer og arktiske indianere. I meldingen understrekes det at folkene i Arktis er de mest utsatte for de klimaendringene verden opplever i dag, og som ekspertene påstår vil bli verre de neste mange årene. De krever at FN og dets organisasjoner gir alle opprinnelige folk tilgang på resultater fra vitenskapelige rapporter om klimaendringene og de forventede resultatene av de skadelige klimaendringene.

De arktiske folkene krever også at de gjøres til en del av FN-programmene og budsjettene til regionale og nasjonale hjelpeaksjoner som må gjennomføres for å hindre konsekvensene av klimaendringene.

Lederen for inuittene i ICC (Inuit Circumpolar Conference), Sheila Watt-Cloutier frontet på Montreal-møtet et krav om at menneskerettighetene også skal gjelde for de som rammes av klimaendringene.

Kravet fra de opprinnelige folkene kan av USA, EU og de andre klimaverstingene oppleves som et forsøk på å stoppe utviklingen og mot utviklingen i de rikeste landene.

Dette avviser Sheila Watt-Cloutier, og påpeker at kravet om å knytte menneskerettighetene til klimaendringene er et forsøk på å gjøre noe bra for menneskene. Dessuten mener hun at en ved å gjøre dette også kan gjøre klimautfordringene tydeligere for folk. Det vil være enklere å forstå utfordringene når utfordringene ikke er tekniske men menneskelige.

Utfordringene for de fattige og for de opprinnelige folkene er ikke mindre under toppmøtet til WTO – Verdens Handelsorganisasjon – som startet tidligere denne uken. Denne gang møtes de i Hong Kong og der skal verdens rikeste land bevise at de mente noe da de i sommer på G8-møtet lovte å gjøre slutt på verdens fattigdom.

Det er uten tvil en skuffet Bob Geldof som snart kan reise hjem for å steke julekalkunen til sine tre døtre – hvorav tre ikke spiser kjøtt. Den utfordringen skal han klare, men verre er skuffelsen over at verdens rikeste land allerede har glemt det de lovte for mindre enn et halvt år siden.

Tilsynelatende kommer både USA og EU-landene med sjenerøse tilbud til verdens fattigste land. Men virkeligheten viser seg fort å være veldig annerledes. Den danske avisen Politiken sammenligner EUs utspill som når en stormester lurer en amatør i sjakk. Når den dårlige sjakkspilleren får lov til å ta en av stormesterens bønder, da kan en være sikker på at han har lokket den dårlige spilleren inn i en livsfarlig felle.

EU har, i forkant av Hong Kong-møtet, lovt å fase ut eksportstøtten til eget landbruk og å redusere tollsatsene. Dermed blir det enklere for land i tredje verden å eksportere råvarer til EU. Samtidig må landene i tredje verden åpne sine grenser for foredlede varer fra EU. Med andre ord er alt som før. Tredje verden eksporterer billig til EU, som foredler varen og selger den tilbake til landene i den tredje verden til en høyere pris.

Og i USA sørger myndighetene for at dere bomullsprodusenter får så mye i statsstøtte, at de kan utkonkurrere alle utenlandske produsenter som prøver å komme inn på det amerikanske markedet.

Verden er i endring, men etter Montreal og Hong Kong er vi neppe kommet nærmere en bedre verden for verdens fattigste. Den prisen er USA, EU, Norge og de andre rike ikke villige til å betale.

---
DEL

Legg igjen et svar