Endret på Dørum-instruks

  • Rett før Odd Einar Dørum gikk av som justisminister i 2005, fikk han vedtatt ny instruks for PST. Men etterfølgeren Knut Storberget (Ap) vedtok så nye retningslinjer som åpner for mer overvåking av nordmenn.
  • Justisdepartementet bekrefter overfor Ny Tid at registrering av folks tro og seksuelle legning forekommer.
  • Stortinget fikk ikke vite om nye retningslinjer for PST. Venstre reagerer på Storbergets hemmelighold. Frp krever nå ny sikkerhetskomité.
Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Registrering. I forrige ukes Ny Tid kom det fram at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med nye retningslinjer kan registrere nordmenns «seksuelle forhold» og «religiøs eller filosofisk overbevisning».

19. november la Ny Tid ut hele det sju sider lange «Retningslinjer for behandling av opplysninger i PST» på nytid.no, som det første stedet dokumentet er publisert.

I dag kan Ny Tid fortelle at disse retningslinjene (2007) gjør det langt lettere for PST å overvåke borgere i Norge enn det som PST-instruksen (2005) legger opp til.

Venstres justisminister Odd Einar Dørum fikk rett før sin avgang, 19. august 2005, gjennom en streng overvåkingpraksis. Regjeringen med Kongen i statsråd fattet vedtak om at seksuell legning og private opplysninger kommer under «Personopplysninger som ikke kan behandles» (Ny Tids utheving).

Men to år senere, 12. desember 2007, vedtar så Justisdepartementet nye retningslinjer for PST. Og der står nå «seksuelle forhold» under kategorien «Opplysninger som kan behandles».

De personlige opplysningene kan nå registreres «ut fra de oppgaver PST skal utføre». Det er tidligere PST-sjef Jørn Holme og Arbeiderparti-statsråd Knut Storberget som egenhendig vedtok de utvidede overvåkingreglene.

– Underlig taushet

Venstre-leder og stortingspolitiker Trine Skei Grande reagerer med vantro på opplysningene som Ny Tid legger fram, både om at Storberget har åpnet opp for økt overvåking og at han ikke informerte Stortinget om PSTs nye retningslinjer.

– Jeg synes det er veldig underlig at statsråden ikke har latt dette komme Stortinget for øret. Jeg er inneforstått med at dette er innenfor hans departements fullmakter. Storberget har imidlertid vært veldig opptatt av åpenhet, spesielt rundt saker som omhandler PST. Jeg hadde derfor forventet at han hadde drøftet denne endringen med Stortinget, sier en skuffet Grande til Ny Tid.

Dørum er på Syden-ferie med familien og har ikke latt seg oppdrive for kommentar. I forrige ukes Ny Tids sa en kritisk Arild Humlen, leder av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, at «borgernes rettssikkerhet svekkes ved at PST, ut fra sitt vide formål, selv definerer rammene for hva de vil kartlegge og systematisere».

Etter å ha sammenlignet Dørums PST-instruks og Storbergets PST-retningslinjer reagerer også Venstre-leder Trine Skei Grande på tilføyelsene som Storberget har fått gjennom. Hun ser ikke poeng i at politiet skal registrere folks eventuelle homofile legning eller andre seksuelle handlinger.

– Jeg synes også selve endringen er underlig. Den er liten, men gjelder et veldig prinsipielt område. Jeg kan ikke se at det under noen omstendigheter kan være relevant å registrere slike opplysninger. Jeg har rett og slett ikke fantasi til å forstå hvorfor dette er endret, uttaler Grande.

Forundret

Grande minner om at terrorberedskapen i august 2005, da Dørum fikk gjennom sin instruks, var på topp i Europa etter terroranslagene i London 7. juli. Situasjonen var anspent. Hun kan likevel ikke huske at det, den gangen, var noe påtrykk fra noen som helst instans om at det burde åpnes for en slik registrering det nå er snakk om.

– Jeg er derfor både forundret over at dette er tilføyd i det hele tatt, og over at det på det tidspunktet, i 2007, er blitt vurdert som nødvendig.

Hun konkluderer slik:

– Jeg har helt klart veldig lyst til å følge dette opp i Stortinget framover, avslutter Grande.

Lederen for Stortingets justiskomité er Per Sandberg fra Fremskrittspartiet. Han sier til Ny Tid at denne saken aktualiserer behovet for en egen sikkerhetskomité på Stortinget:

Vi er på generell basis negativ til overvåkning av enkeltpersoner, og vi mener at alle former for registrering krever god begrunnelse. Vi ønsker og har tidligere foreslått en egen sikkerhetskomité på Stortinget til å holde kontroll på blant annet PSTs aktivitet. Med en slik komité kunne man ha stilt spørsmålstegn med for eksempel kriterier for registrering av opplysninger knyttet til enkeltpersoner, sier Sandberg.

– Uakseptabelt

Etter Ny Tids avsløring forrige uke uttalte Gunn Karin Gjul (Ap), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, til NTB:

«Vi avkriminaliserte homofili på 1970-tallet og har jobbet mye med å normalisere dette. Da blir det veldig spesielt at PST går motsatt vei og sender et signal om at det er noe tvilsomt rundt folks seksuelle legning.»

Til Ny Tid sier Gjul nå:

– Jeg har vært i kontakt med Justisdepartementet og fått forsikringer om at det er instruksen som gjelder. Jeg forutsetter at departementet ordner opp i dette, slik at det ikke blir noen uklarheter. Det ville vært helt uakseptabelt dersom opplysninger om seksuell legning registreres. Det hører ikke hjemme i dagens norske virkelighet. Det er helt uvesentlig hvilke seksuelle legning folk har. Derfor er det også uvesentlig å registrere dette, sier Gjul.

Innrømmer bruk

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN

Unntak. Avdelingsdirektør Knut Fosli i politiavdelingen i Justisdepartementet understreker at personlige opplysninger som seksuelle preferanser, etnisitet, tro, fagforeningstilhørighet og
helsetilstand kun skal registreres som unntakstilfeller.
– Disse forholdene kan altså ikke registreres alene som en sak i seg selv. Men i tillegg må denne opplysningen være relevant for saken, sier Fosli.

Fosli forklarer at for eksempel religiøs tilknytning kan være relevant å registrere hvis man står
ovenfor en sak knyttet til en voldelig ekstremist.
– Seksuelle forhold kan også i enkelte tilfeller være relevante. Det er eksempler fra andre land
på at personer som er mistenkt, og senere dømt for, spionasje for en annen stat har blitt presset til å utlevere opplysninger, mot at kunnskap om egen seksuell legning ikke ble offentlig, uttaler Fosli.

Avdelingsdirektøren legger vekt på at dette er en såkalt «ikkebestemmelse». Det betyr en bestemmelse som er laget for at slik registrering «ikke skal skje».
– Det er dermed ikke en inngangsbillett for at slik registrering uten videre kan skje, men
en mulighet der dette har relevant betydning for saken.
– Vet du om denne muligheten har blitt benyttet?
– Der har helt sikkert vært tilfeller hvor denne unntaksregelen har blitt brukt, uttaler Fosli til Ny Tid. ■

---
DEL