Endelig er den her

Det har tatt sin tid, men nå foreligger Diva i norsk oversettelse.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En murstein av en bok, glitrende skrevet. Men det beste med Diva er hovedpersonen, Diva selv. Hun er uslåelig. Hun er bare 13 år, snart 14, men hun er et menneske full av integritet. Hun vil leve livet, ikke sitere det. Hun er glad i mat, hun er glad i menn, hun er glad i kvinner. Men også i matematikk og revolusjonen. Hun er forførende og glupsk. Diva vil ha alt og hennes tro på egne krefter kjenner ingen grenser.

Monika Fagerholm kom med en ny roman i fjor Den amerikanske flickan den ble, i likhet med Diva innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. La oss håpe det ikke tar like lang tid før den foreligger i norsk oversettelse som det gjorde med Diva som kom i 1998.

«Jeg er Diva. Alt jeg forteller er sant. Lukk øynene, drøm om det vakreste som fins. Åpne øynene igjen. Se på meg. Jentekvinnen. DivaLucia. Tretten år, nesten fjorten. BabyWonder. Hun ingen trodde fantes.» Heter det i begynnelsen av romanen. Godt poeng. Vi tror ikke hun finnes. Men hun finnes. I denne romanen finnes hun.

Pippi Langstrømpe

For en tid tilbake spurte noen meg hvem jeg ville være hvis jeg skulle være en litterær skikkelse. Jeg svarte uten å nøle Pippi Langstrømpe. Pippi er suveren. Hun behersker patriarkatet til fulle ved å inneha de to viktigste «mannlige» og kapitalistiske verdiene, nemlig fysisk styrke og økonomisk makt. Pippi har vært og er et forbilde for unge jenter. Men Pippi har et problem som forbilde for voksne kvinner: hun er et barn. Det vil si, hun har ingen seksualitet. Og når det gjelder seksualitet er vi veldig langt fra noen reell likestilling. Derfor trenger vi kvinnelige forbilder med en aktiv seksualitet. Kvinnelige karakterer på film eller i litteraturen som har en rekke partnere blir ofte problematisert. Det vil si; det at de har en rekke partnere gjøres til selve problemet. Bridget Jones og Ally Mc Beal kan ha en rekke partnere, men de drømmer om den store kjærligheten. Og den store kjærligheten manifesteres gjennom hvitt bryllup. Slik jentene i komiserien Friends eller enhver amerikansk serie drømmer om bryllup. I amerikanske serier finnes det ingen større drøm for en kvinne enn et bryllup noe som gjenspeiler amerikansk virkelighet. En gift kvinne er en trygg kvinne, hun er eid av en mann og dermed er ikke hennes seksualitet truende.

Diva har en aktiv seksualitet tiltross for at hun er et barn – eller har et barns alder. Diva er ingen usikker anorektisk depressiv ung kvinne, slik vi kjenner utallige litterære skikkelser fra tidligere. Diva er noe annet. En helt annen type litterær karakter.

Aktiv litterær karakter

For noen år tilbake i 1999 var det tilløp til en debatt i Vinduet på nettet om kvinnelige litterære karakterer. Cathrine Grøndahl gikk ut mot mannlige forfattere og sa at de hadde passive kvinnelige karakterer, for eksempel den trettenårige Miriam som er et begjærobjekt for den langt eldre Henrik Wankel i Karl Ove Knausgårds roman Ute av verden fra 1998. Christopher Grøndahl besvarte kritikken ved å påpeke at mange av de kvinnelige forfatterne selv hadde hovedpersoner som var passive og nærmest masochistiske, eksemplifisert ved, blant flere, jeget i Like sant som jeg er virkelig av Hanne Ørstavik.

Diva kan være et svar på den litterære kvinneskikkelsen Cathrine Grøndahl etterspør. Iallfall er Diva noe befriende annet enn mange andre (norske) kvinnelige (og forsåvidt mannlige) litterære skikkelser. Litteratur skal være fylt av konflikter og problemer for å bli god litteratur. I moderne skjønnlitteratur er ofte konfliktene inne i (hoved)karakterene. Det er kanskje bare i underholdningslitteraturen vi finner helstøpte romanskikkelser fordi problemene er så tydelig utenfor personene, for eksempel i krimlitteraturen. Men selv der har ofte karakteren et problem, i form av å være for glad i alkohol for eksempel. Er det mulig å skape en suveren hovedperson og likevel skrive en god bok? Ja, Diva beviser det. Nå er ikke Diva uten problemer. Men de er ikke i særlig grad skapt av henne selv. Det er ikke fordi hun er sjenert, har lav selvtillit eller ikke spiser at hun har problemer. Ei helles dveles det ved problemene. Motstanden Diva møter problematiseres ikke. Vi ser at den er der, men Diva går videre.

Diva, altså hovedkarakteren i Diva, tretten, snart fjorten, har et forhold til sin lærer. Akkurat slik Henrik Wankel har til sin 13-14 årige elev Miriam i Ute av verden. Men her er rollene snudd på hodet, vi ser det fra «barnets» side. Barn i anførselstegn fordi Diva virker voksen, ikke bare for alderen, men også i forhold til voksne. Hun har en integritet og en tro på seg selv som er helt fantastisk. I boka er det mulig å ha et forhold lærer-elev selv om eleven er 13-14 uten at hun dermed er et offer. Diva er ikke noe offer. Diva er en ung kvinne med en aktiv seksualitet. «Henne du tror ikke finnes».

Kyssogklemfugler

Diva er et oppgjør med, eller iallefall et svar til de som er lei «offerfeminismen». For Diva er ikke noe offer uansett hva som skjer med henne. Hun er ingen «kyssogklemfugl». Og alle som har gått på skolen husker kyssogklemfuglene. Det er en treffende beskrivelse av jenter, ikke bare i ungdomsskolealder, man husker dem fra videregående skole, og enkelte kvinner fortsetter å være en kk-fugl livet ut. Men som det sies i boka: «det er synd på kyssogklemfuglene». Og det er det. Majoriteten av jentene som lever et kjønnsrolletradisjonelt jenteliv, beskyttet, men også holdt nede av hverandre og samfunnet. De aksepterer det lille rommet de har fått å være jente på. Det trange rommet satt av til kvinneligheten. Drømmen er en dag å bli hockeyhustru. For gutta som vokser opp er ikke kk-fugler, de er hockeygutter og alt legges til rette for dem. Mødrene støtter dem, de lager basarer og jentene, kk-fuglene, støtter dem, de selger reflekser og er ellers opptatt av dem. Slik jenter skal være opptatt av gutter. Så ikke Diva. Selv om Diva har en kjærest – i tillegg til læreren – heter det: «… jeg vil at livet skal være mer enn en klissen historie om forhold.»

Intertekstualitet

Diva sprenger disse grensene. Nå vokser ikke Diva opp i et tradisjonelt hjem, med en tradisjonell kjernefamlie rundt seg. Moren til Diva, skriver dikt. Hun er forfatter og intellektuell og ikke som de andre hockeymødrene. Selv om Diva ser at moren er ensom. Faren er et annet sted og lager film. Vil den intellektuelle alltid være ensom? Er det derfor Diva vegrer seg mot å gå inn i det intellektuelle til tross for at hun ser haugevis med filmer sammen med kjæresten Leo. Diva sier gjentatte ganger at hun ikke skal skrive. Hun driver ikke med skriving. «Mitt forhold til litteraturen=nonexistent.» Selv om hun fører ordet i boka. Romanen derimot driver med skriving, det vil si, den driver med referanser, i så stor grad at den kan nærme seg en poetikk, skjønt historien står godt på egne ben. Diva er pakket av intertekstuelle referanser og metatekstualitet.

Med en mor som skriver poesi kommer forfatternavnene på rad og rekke: Henry Miller, Sylvia Plath, J. D. Salinger, Thomas Pynchon, Jean Cocteau, Sartre, Camus, Stendhal. Og det er bare en del av dem som nevnes direkte. I tillegg finnes litterære referanser i form av titler, i form av sitater og mer indirekte referanser. Og det er ikke sant at Divas forhold til litteratur er ikke-eksisterende, hun kommer selv med sitater. Men hun er jo en fiksjon. Man skulle ønske det fantes en slik jente, men det kan være vanskelig å tro.

Oppløst kronologi

Boka er skrevet i en oppløst kronologi hvor alle ting skjer samtidig. Hendelser refereres igjen og igjen. Boka har et særegent språk og alle de litterære referansene er med på å gi en større leseopplevelse og øke refleksjonsnivået.

Diva er ikke en sosialrealistisk roman. Det sier hovedpersonen selv også. «…men det er ikke slik at jeg er et ensomt barn i en sosialrealistisk roman selv om jeg har rettet ut alle piperenserløvene slik at de er blitt vanlige piperensere igjen.»

Fagerholm skriver om Divas oppvekst på en måte som skiller seg sterkt fra den sosialrealistiske oppvekstromanen. Forfatteren problematiserer ikke hendelsene på en åpenbar og forutsigbar måte. Slik at når moren har et forhold til Redningsmannen så er det i romanens univers noe fint, selv om Redningsmannen har kone og to barn et annet sted. Og forholdet til læreren som Diva har, beskrives uten bruk av klisjeer som den første kjærligheten. Læreren er gift, men dette problematiseres ikke på en triviell måte. Diva går ikke rundt med ungpikefantasier der hun håper læreren vil ringe. Hun er ingen kyssogklemfugl.

Diva er befriende annerledes. Både romanen og hovedpersonen. Og moren til Diva er ikke helt som andre mødre. Overrask meg, sier moren til Diva. Og: «Slik vil jeg at du skal være for meg, Diva. Ny, fantastisk, annerledes.» Og det er Diva. Selv om moren i slutten av romanen tar det tilbake: «Du trenger slett ikke være på noen spesiell måte. Du kan være akkurat som du vil. Det fins tusen måter å være på.» Diva er som en superheltinne, noe man forbinder med underholdningslitteraturen. Men her får vi en superheltinne inn i et komplekst romanunivers. I en bok med mange lag og mange erkjennelsesnivå.

På nettet finner jeg bare en anmeldelse av oversettelsen av Diva som kom i høst. En av fjorårets viktigste oversatte utgivelser er skrevet lite om av norsk presse. Hvorfor så få har anmeldt Diva? Vanskelig å si. Kanskje fordi det gis ut veldig mange bøker i Norge hver høst og da er det lett å drukne, å forsvinne i mengden? Kanskje fordi markedskreftene brer seg og det ikke er slik at de beste bøkene får mest omtale? Kanskje fordi det alltid brukes mindre spaltemeter på oversatt litteratur fordi vi har så mange norske forfattere å skrive om?

Nå skal det tilføyes at da Diva kom i 1998 fikk den endel oppmerksomhet, ikke minst fordi den ble innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Og enkelte norske aviser hadde en anmeldelse av boka allerede da. Boka er skrevet på svensk (finlandssvensk) og går fint an å leses på originalspråket, men nå finnes den på norsk for de som måtte ønske det. Lesverdig er den både på svensk og norsk. Og anbefales herved på det varmeste.

---
DEL

Legg igjen et svar