En veiviser til islam

Islam i Europa trenger moralske og religiøse veivisere, sier rektor ved det islamske universitetet i Rotterdam.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kunnskap og utdanning. Det er ikke få ganger de to uttrykkene kommer opp i samtale med Ahmet Akgunduz og Ertugrul Gokcekuyu. De to er henholdsvis rektor og generalsekretær ved det islamske universitetet i Rotterdam. De har en jobb å gjøre i Nederland, erkjenner de.

Det handler om annen og tredje generasjons innvandrere. Om å gi dem det moskeene ikke egentlig kan, en total og grundig innføring i islam. Det har vært mangelvare så langt, i dette landet med sine nesten én million muslimer. Etter etableringen av Islamitische Universiteit Rotterdam har både muslimer og ikke-muslimer, kanskje spesielt de siste, oppdaget at de endelig har en bro over til hverandre.

Der noen til å begynne med fryktet det ukjente og litt skremmende ved å ha en høyere utdanning bare for muslimer, er fasiten nå at universitetet spiller en helt avgjørende rolle i formingen av unge, religiøse muslimer. I bunn og grunn er universitetets oppgave å gi disse unge en vei tilbake til et islam som handler om alt annet enn hellig krig og terror i Guds navn.

– Mange muslimer kom til Nederland som gjestearbeidere på 60-tallet. De kom som ufaglært arbeidskraft, var nesten analfabeter og kunne ikke et ord nederlandsk. De hadde et avklart og tradisjonsbundet forhold til sin religion. Annen og tredje generasjon muslimer er i en helt annen situasjon. De snakker språket helt perfekt, er på mange måter godt integrerte, men kan ingenting om sin religion. Det er fra denne gruppa vi rekrutterer våre studenter, sier Akgunduz.

En annen gruppe som universitetet gjerne skulle hatt bedre kontakt med, er de mange muslimene som på en eller annen måte ble skrellet vekk fra hele integreringsprosessen. Et bilde på denne gruppa er den tyve år gamle marokkanske muslimen som datt ut av skolen, ikke finner jobb og som ikke har noen fet bankkonto å leve av.

– Mangel på kunnskap om islam kombinert med en posisjon helt nederst på den sosiale rangstigen blir en slags forkvaklet legitimering av drap og terror. Og denne legitimeringen skjer innenfor en religiøs ramme. Men det er fullstendig feil å tro at islam gir rom for denne type voldelig protest. Det er dette universitetets visjon å gi disse muslimene basiskunnskap om religion, og å sende et budskap om at ingen har rett til å ta loven i egne hender.

Der unge, utilpassede muslimer tidligere havnet i trøbbel med politiet, har de i dag to valg: kriminalitet eller religiøs radikalisering. Det siste sender noen av dem i armene på al Qaida, salafistene eller andre jihad-grupper. I Nederland har den ene terrorcellen etter den andre blitt avdekket av politiet. Mohammed Bouyeri, dømt for mordet på Theo Van Gogh, tilhørte den såkalte Hofstad-gruppen. Ungdommer helt ned i 17-årsalderen er nå i politiets søkelys.

– Med så mye fokus på islam er det helt avgjørende at vi formidler den rette kunnskapen. Vi må aldri la jihadister og andre som ønsker å ødelegge de vestlige samfunnene få retten til å tolke islam. Når det er sagt må vi også skjønne at unge muslimer som henger seg på radikale ideer ofte bare er ute etter en plass i samfunnet. De bør ikke isoleres, men skoleres i religion og borgerlige plikter og rettigheter.

Noen av studentene som kommer til universitetet i Rotterdam gir uttrykk for standpunkter som ikke kan tolereres, understreker Akgunduz. Det handler om påstander om at Nederland er et krigens territorium, og at det derfor er legitimt å slåss mot staten med alle midler. Det er en type standpunkter og meninger universitetet ikke aksepterer. Men det er sjelden nødvendig å utvise radikale studenter. Igjen er det kunnskap som er middelet til å nå dem.

– Problemet med disse unge er at de nesten ikke har møtt islamske autoritative stemmer før de kommer hit. De har imamene i de lokale moskeene, men de snakker ofte bare arabisk eller tyrkisk. Ungdommene kan rett og slett ikke kommunisere med de religiøse lederne. Og i fraværet av moralske og religiøse rettledere blir de drevet inn i atferdsmønstre, og til handlinger, som islam ikke aksepterer.

– Det bekymringsfulle ved denne utviklingen er at mange av disse aldri møter kunnskap om islam i det hele tatt. De forsvinner fra moskeene, og de kommer ikke hit. De studentene som går ved dette universitetet er uten unntak moderate, de fleste fordi de har fått den type oppdragelse hjemme, og noen fordi vi har ledet dem inn på den rette veien, sier Akgunduz.

– Mange vil kanskje tenke at et eget islamsk skolesystem på alle nivåer vil gjøre barrierene mellom religiøse grupper høyere…

– Det var et argument vi hørte ofte før og etter oppstarten for åtte år siden. Men vi argumenterte hele tiden med at dette faktisk ville bryte ned barrierer. Og vi fikk rett. Vi har en bred kontaktflate utad: med den nasjonale regjeringen såvel som med lokale myndigheter, departementer, organisasjoner, politi og parlament. Politikere fra hele Europa ringer til oss hvis de har spørsmål knyttet til islam eller integrering. Vanlige folk tar kontakt etter sånne hendelser som drapet på Theo Van Gogh.

– Vi prøver rett og slett å være den moderate og modererende stemmen utad som får ikke-muslimer til å erkjenne at Nederland, eller Europa for den saks skyld, ikke har noe problem med islam, men bare med mennesker som har mistet fotfestet og som verken har tilhørighet i den gamle eller den nye verden.

Det er et faktum, påpeker Akgunduz, at islam har slått røtter i Europa. Man kan selvfølgelig la være å erkjenne dette, men det ville være kontraproduktivt. Langt bedre er det å etablere strukturer og institusjoner som gjør at Europas muslimer får veiledning i og kunnskap om islam. Her har nasjonale regjeringer forsømt seg, mener han.

– Det største problemet mellom muslimer og ikke-muslimer handler ikke om seksualitet, men om gjensidig toleranse. Vi må bygge broer mellom kulturer som pr. i dag kommuniserer ekstremt dårlig. Måten å gjøre det på, er å øke kunnskapen om islam i de vestlige samfunnene. Her gjenstår det mye forskningsarbeid, både innenfor og utenfor de muslimske miljøene.

Det var på mange måter drapet på Van Gogh som fikk Akgunduz til å forstå at universitetet hadde en tredje rolle å spille i tillegg til utdanning og forskning.

– I ukene etter drapet fikk vi en rekke telefoner fra mennesker som så oss som en portal inn mot et stort problem. Vi ble en kunnskapsbase som kunne formidle islams rette lære; blant annet det uttrykkelige forbudet mot å drepe andre og å drepe seg selv. Den informasjonen spilte en viktig rolle for debatten etterpå. På mange måter ble dette tragiske drapet også et gjennombrudd for universitetet vårt, sier Akgunduz.

Han mener det på mange måter skrives historie i Rotterdam og Nederland i disse dager. Den handler kort og godt om at muslimenes gruppeidentitet er i ferd med å avløses av en individuell identitet. Muslimene integreres på en måte som gjør at noen blir sekulære og vestlig-orienterte, mens andre søker seg tilbake til religionen. I dette spennet finnes dem som ikke riktig vet hvor de skal gå.

– Mohammed Bouyeri var nettopp en slik person; ekstremt intelligent, men samtidig med mangelfull kunnskap. Uten evne til å skjønne og lese islams skrifter på arabisk, men avhengig av nederlandske oversettelser fra engelsk. Mentalt ustabil og forvirret. Det fins flere av dem der ute, og de skaper et sosialt problem. Vi ønsker å bidra til å løse slike problemer, men det er ikke gjort i løpet av noen få år.

– Det bor 80.000 muslimer i Rotterdam, og nesten en million i hele landet. Men dere har bare noen hundre studenter…

– Vi er rett og slett ikke i stand til å ta imot flere studenter akkurat nå. Vi opplever økende interesse for dette universitetet, men har ikke rom til flere i denne bygningen. Vi er fortsatt en ung institusjon, og har ikke fått på plass ordninger som gjør at studentene våre for eksempel har rett på stipender fra staten. Men vi er også i ferd med å utvide, blant annet med en filial i Belgia.

Akgunduz forteller at universitetet er åpent for både muslimer og ikke-muslimer, men at 90 prosent av studentene er religiøse. De representerer ni nasjonaliteter og ulike retninger innenfor både shia- og sunni-islam. Et interessant trekk for Akgunduz er at stadig flere etniske nederlendere, ikke minst kvinner, konverterer til islam. Muslimske kvinner er dessuten langt mer frigjort enn menn, og også i flertall ved dette universitetet, sier han.

– Den største feiloppfatningen knyttet til islam er at vi ikke respekterer kvinnenes rettigheter. Men islam har alltid hatt den største respekt for kvinner. At muslimer utøver vold mot kvinner og undertrykker dem har like lite med islam å gjøre som vestlige samfunns vold mot kvinner har med kristendommen å gjøre. Og hvem er det egentlig som kaller Hitler en kristen terrorist?

Det er et stort problem at mennesker i vest vet så lite om islam, mener Akgunduz. Noen ganger får det nesten latterlige utslag, som for eksempel når ikke-muslimske gjesteforelesere ikke vet hvordan de skal hilse – og blir enormt lettet når de oppdager at de faktisk kan håndhilse.

Men det er også et problem at muslimer vet så lite om kristendommen, sier han. Og det er grunnen til at kristne historikere og forskere er tilknyttet universitetet på fast basis. Det samme gjelder jødiske forelesere. Når alt kommer til alt tror vi på den samme guden, fastslår Akgunduz.

– Dette universitetet er på mange måter den eneste institusjonen i Europa der det sekulære vesten og andre religioner kan møte det muslimske akademia. Vi opererer ikke i samfunnet som religiøse ledere, men som akademikere og forskere. I den funksjonen er det vår plikt å ikke stenge oss inne bak lukkede dører, men bidra til å utrydde gjensidige feiloppfatninger som river opp den sosiale veven, sier Akgunduz.

– En av de tingene dere gjør her er å trene lokale imamer. Er det et pålegg fra staten?

– Som et privat universitet er vi pålagt å følge loven om høyere utdanning. Det betyr at staten kan gå inn med visse krav knyttet til undervisningen. Imam-treningen er et resultat både av et ønske fra staten, og vårt eget behov for å kontre en utvikling der radikale imamer får for stor innflytelse.

Akgunduz bruker et bilde av europeisk islam som et tomt glass. Dette tomme glasset må fylles med rent, klart vann. Det betyr utdanning og kunnskap for muslimer. Vestlige regjeringer, på sin side, må bli flinkere til å samarbeide med det moderate islam. Alle anstrengelser vil være forgjeves hvis man ikke når ut i det muslimske samfunnet, eller hvis staten svarer med en mangel på respekt for islam. Det er et toveissystem som må fungere i begge ender, mener Akgunduz.

– Nederland er det eneste landet i den vestlige verden som tillater høyere utdanning innenfor religiøse grupper. Det er faktisk nedfelt i grunnloven. At muslimer nå også har fått et universitet bare setter oss på linje med protestantene og katolikkene. Hvis det er noe islam trenger i Europa, så er det moralske og religiøse veivisere, sier Akgunduz.

---
DEL

Legg igjen et svar