En ubestridt dronning

Hanna Kvanmo var et ruvende forbilde for mange kvinner i politikken.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Hanna Kvanmo gikk bort 23. juni. Norsk politikk har mistet en av landets mest populære politikere gjennom tidene. I SV har vi mistet vår ubestridte dronning.

Hanna Kvanmo var stortingsrepresentant for SV fra 1973 til 1989, og parlamentarisk leder for SV i tolv år fra 1977. Med bakgrunn fra kommunepolitikken og Mo i Rana, var hun en sterk talsperson for Nord-Norge og distriktene, og medlem av samferdselskomiteen i alle sine fire perioder på Stortinget. Hanna Kvanmo var en sterk debattant, og ofte den som avsluttet lange, viktige og konfliktfylte debatter i Stortinget med en direkte og drepende replikk. Hun var i politikkens førstedivisjon, og hadde format til å hamle opp med politikkens topplag. Samtidig la hun oppriktig interesse og hardt arbeid i å få flertall for å ruste opp en jernbanestrekning eller å trygge en rasfarlig veistrekning.

Det var ikke de store ordene og de luftigste visjonene som Hanna Kvanmo hadde størst sans for. Jeg kan aldri huske at hun siterte store sosialistiske tenkere for å underbygge sine poenger. Hun var en praktisk sosialist for hverdagsmennesker. Hun brukte tiden sin på å få til små og store konkrete forbedringer for å forandre verden i riktig retning. Da SVs lille stortingsgruppe satt «på vippen» og avgjorde mange saker, la hun sin ære i å være redelig og ansvarlig. Hanna Kvanmo har gjennom sitt gode eksempel og den kulturen hun etablerte for vårt stortingsarbeid, gitt hele SV respekt for politisk håndverk og konkrete resultater. Det er en viktig grunn til at SV i dag er en naturlig del av et realistisk regjeringsalternativ. Hanna støttet sterkt opp om tanken om at SV skal inn i regjering.

Hanna Kvanmo fikk ingen ting «gratis» i sin oppvekst og sine unge år. Hun er blant de siste rikspolitikerne som kom fra fattige kår og som nådde helt til topps i samfunnet. Hun vokste opp i Harstad med en enslig, fraskilt mor – og ble sjøl enslig mor som slet hardt som renholder og kokke i noen år. Hanna traff sin Bjarne, og fikk to barn til. Hun var familiekjær og en dugende og stolt husmor ved siden av arbeid og politikk. Men enslige mødre hadde alltid en varm forsvarer i Hanna Kvanmo, en våpendrager som slo ned på dem som så ned på kvinner som tok seg av barn alene.

Hanna Kvanmo ble sykepleierelev som veldig ung i det tyske Røde Kors i 1944, og hun var i Berlin som hjelpepleier da Hitler falt. For dette ble hun dømt for landssvik, men slapp å sone etter at dommen ble anket til Høyesterett. Men det var ikke den første dommen som ble tyngst for Hanna. I 1974, da hun var nyvalgt stortingsrepresentant, ble saken «avslørt» på nytt i mediene og en svært grov og personlig belastende kampanje mot henne rullet og gikk. Kravet om at hun skulle trekke seg fra Stortinget kom både utenfra og innenfra partiet. Respekten for rettssikkerhet sto svært lavt i kurs. Men Hannas motstandere lyktes ikke verken i å bli kvitt henne eller å sverte henne i velgernes øyne. Hardkjøret og motstanden førte tvert imot til respekt og popularitet langt utenfor SVs rekker.

Direkte tale og ujålete framferd var viktige grunner til at Hanna Kvanmo ble likt, respektert og avholdt langt utenfor SVs rekker. Én av SVs mest populære valgkampplakater fra 80-tallet var et stort bilde av Hanna med et grepa tak i en spade midt ute på et jorde. Teksten var: «I SV kaller vi en spade for en spade.» Hanna sjøl lo godt og rått, og kalte plakaten for «norsk rødt fe i grønn eng.» Hun minte oss om at enkelte partimedlemmer heller hadde trang til å kalle spaden for et «graveredskap.»

Det er solidaritet i praksis og en sterk rettferdighetssans som har vært Hanna Kvanmos drivkrefter i alle hennes år i politikken. I lange kvelder og sene nattetimer satt hun sjøl og besvarte henvendelser fra enkeltpersoner som satte sin lit til at nettopp hun ville forstå og støtte dem. Hun var folkevalgt i ordets rette forstand, og ombud inn i maktens korridorer for småkårsfolk i hele landet.

Hanna Kvanmos rolle som politisk pensjonist burde stå som forbilde for dem som etter hvert trer inn i deres rekker. Hun har hatt utallige invitasjoner til å kommentere og å «sette på plass» de SV-lederne som har hatt ansvaret etter henne. Hun avsto fra å være en sur og bedrevitende kommentator. Jeg har alltid visst at i Arendal satt en klok støttespiller og fulgte nøye med – og ved hver kontakt vi hadde var det oppmuntring og forståelse fra hennes side.

Som medlem av Nobel-komiteen har Hanna Kvanmo bidratt til et svært viktig internasjonalt arbeid. Hun sa aldri hvilke kandidater hun selv hadde jobbet hardt for. Hanna var nøye på spilleregler og formaliteter. Men hun var alltid spesielt stolt av årets fredsprisvinner. Det skulle ikke forundre oss om hun stort sett fikk det som hun ville der også.

Vi var mange som beundret og respekterte Hanna Kvanmo. Hun var et ruvende forbilde for mange kvinner i politikken. Hun har gitt mange mot til å være seg sjøl og til å stole på sitt eget vett og sin egen erfaring. Hun krevde mye av seg selv, og var alltid svært nøye med å kunne sakene til bunns – også lenge etter at hun kunne jukset litt, flytt på rutinen og blitt trodd likevel. Det krevde hun også av alle oss andre. Og talen var like klar til oss som til politiske motstandere hvis Hanna ikke var fornøyd.

Hanna Kvanmo fikk muligheten til å delta på SVs landsmøtet i Kristiansand i vår. Vi fikk muligheten til å vise vår ubestridte SV-dronning den respekt og takknemlighet hun fortjener for et langt liv i politikken. Det er vi glade for i dag.

Våre tanker går til Hanna Kvanmos barn, barnebarn og oldebarn som hun satte så høyt og var så stolt av.

Kristin Halvorsen

---
DEL

Legg igjen et svar