En styrket regjering

Men viktige fagfelt taper i regjeringskabalen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[26. oktober 2007] I forrige uke slapp Jens Stoltenberg nyheten alle politiske kommentatorer har ventet på: Miljøvernministeren og kunnskapsministeren har fått avskjed i nåde. Helen Bjørnøy og Øystein Djupedal hadde bedt om det selv, fortalte Stoltenberg. De måtte være både blinde og døve for ikke å forstå at det gikk den veien uansett. Men presiseringen gjorde at dagens eneste joker av et ministerbytte ble demonstrativt erklært ufrivillig. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem ville helst blitt sittende i regjering.

Med Tora Aasland, Bård Vegar Solhjell og Manuela Ramin-Osmundsen rundt Kongens bord er regjeringen styrket. Det har lenge vært forstyrrende mye negativ oppmerksomhet rundt enkelte av statsrådene, og også Ny Tid har ment at Bjørnøy og Djupedal har vært regjeringens svakeste kort. Djupedal bør nå kunne regne med sentral plass i SVs stortingsgruppe, og Bjørnøy er en av våre sterkeste bispekandidater.

Ny Tid har også ved flere anledninger kritisert likestillingsminister Karita Bekkemellem. Det er likevel åpenbart at bakgrunnen for hennes manglende handlekraft i stor grad har vært liten støtte ellers i regjeringen og en kampanje innad i Arbeiderpartiet som har svekket hennes makt. Bekkemellem ville gjort en bedre jobb hvis forholdene hadde blitt lagt til rette for det.

Det smarteste trekket Stoltenberg gjorde, var å sette inn to ministre på det tunge Kunnskapsdepartementet. Ansvarsområdet ble for stort for Djupedal, og med Aasland som forskningsminister og Solhjell som kunnskapsminister får departementet den ekstra drahjelpen det trenger for å sikre en sterkere rødgrønn politikk på feltet. Manuela Ramin-Osmundsen er også en minister vi ser fram til å følge. Det er godt at diskrimineringsarbeidet, som dreier seg om generell likestilling, løftes bort fra Bjarne Håkon Hanssen og får en frontfigur med tyngde på feltet. Slik får Ramin-Osmundsen også et bredere arbeidsfelt enn Bekkemellem hadde, og kan jobbe prinsipielt og målrettet for likestilling på alle felt. Dessverre frykter vi at dette vil bety en nedprioritering av likestilling mellom kjønnene. Barn, kvinner og minoriteter er ikke nødvendigvis samme fagfelt.

Erik Solheim er blitt miljøvernminister, samtidig som han fortsetter som utviklingsminister. Han er ved siden av Kristin Halvorsen SVs sterkeste kort. Det er også riktig at miljø og utvikling sammen danner godt grunnlag for fokus på bærekraftig utvikling, men det er ikke riktig at en felles minister er den ideelle løsning. Heldigvis får han med seg en sterk statssekretær i Heidi Sørensen. Forhåpentligvis kan hun være den som sikrer at en halv Erik Solheim blir bedre enn en hel Helen Bjørnøy.

---
DEL