En sluttet sirkel

Flere regimer har gjort det vanskelig å selge bøker og formidle kunnskap i Kabul, men nå er byen igjen full av mennesker som vil lese.

Gardermoen 20030916Bokhandler Shah Mohammad Rais fra Kabul
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[afghanistan] Jeg åpnet bokhandelen min før president Da’uds republikk på 1970-tallet, en tid hvor Afghanistan blomstret. Det var en generell vekst i økonomien, og en voldsom mengde litteratur i alle sjangre ble trykket i Kabul, den afghanske intelligentsiaen vokste, forlag og bokhandler spratt opp, og turistnæringen hadde rekordår. Vi importerte bøker fra Iran, som vi deler det persiske språket med, og også Storbritannia, for å møte etterspørselen til den tilsynelatende endeløse strømmen av turister.

Hver dag var afghanske studenter og intellektuelle innom i butikkene våre og kikket. Ettersom de ikke bare ba om titler på vårt språk, men også etter vestlig litteratur, utvidet de vår horisont. Det gjorde at vi ble kjent med nye bøker og nye kunnskapsområder. Vi utvidet og åpnet butikker i andre afghanske byer, og salget gikk opp fordi det stadig var flere lese- og skrivekyndige i Afghanistan, både innfødte og utenlandske.

Denne åndsfriheten tok slutt med det kommunistiske kuppet i 1978. Kommunistregimet henrettet 5000 uskyldige afghanske intellektuelle og satte 15.000 i fengsel i løpet av det første halvannet året de satt ved makten. Dette hadde åpenbare konsekvenser. I tillegg innførte de sensur som var mye hardere enn den Taliban-regimet senere skulle introdusere, og utnevnte et sensurstyre som skulle undersøke alle utenlandske utgivelser. Etter det islamistiske kuppet i Iran i februar 1979 kunne vi ikke lenger importere bøker derfra. På toppen av alt dette lot kommunistene markedet oversvømme av marxistisk litteratur på mange språk: urdu, persisk, bengali, og arabisk, for å la det distribueres i hele regionen. De ba meg om hjelp til å få spredd denne litteraturen ved hjelp av forretningsforbindelsene mine, og da jeg nektet ble jeg fengslet. Jeg satt i fengsel i et år fra 1979 til 1980. De stengte butikken min og kalte den et «imperialismens spionreir».

Vennene og kundene våre emigrerte til naboland og håpet å komme seg til Europa eller USA. Da jeg ble løslatt fra fengslet og kom tilbake til bokhandelen min lå et tykt lag støv over bøkene. Det tok en måned å vaske alt. En etter en ble bokhandlene i Afghanistan stengt. Jeg var i stand til å holde hodet over vannet ved å leie et butikklokale i Intercontinental Hotel i Kabul og selge bøker til utlendinger i hemmelighet.

Etter 1985 tok kommunistene til orde for forsoning. De ble mildere, avviklet sensurstyret, og tillot meg til og med å kjøpe bøker fra Iran igjen. I tillegg til skjønnlitteratur, bøker om vitenskap og sosiologi importerte jeg bøker om mystisisme, som var i vinden i Kabul på den tiden. Det var en form for islam som var akseptabel for kommunistene. Da mujahedin-geriljaen nærmet seg hovedstaden, emigrerte kommunistene fra regimet én etter én til Russland eller knyttet bånd til mujahedin for å overleve. Mange kommunistiske byråkrater hadde bygget opp private bibliotek og lot disse være igjen da de flyktet. Familiene deres brente bøkene eller gravde dem ned i jernkofferter, men enorme mengder bøker ble ødelagt enten på den ene eller andre måten. Kommunistiske funksjonærer brente dessuten regimets dokumenter. Det lå mørk røyk over Kabul i en hel uke.

Dette var bare begynnelsen på ødeleggelsen. Seieren for de islamistiske geriljaene var en katastrofe i bøkenes verden. Mujahedin brente alle de offentlige bibliotekene før de la store delen av den vakre byen Kabul i ruiner i interne kamper. Nesten alle bøkene i byen ble brent eller ødelagt. Igjen ble forretningsvirksomheten vår vingeklippet, med bare islamistiske intellektuelle, utenlandske hjelpearbeidere og noen journalister som besøkende i butikken på Intercontinental Hotel.

Et foreløpig lavmål ble nådd da Taliban brakte inn sin ekstreme form for islam da de tok makten i Kabul i september 1996. Jenter ble utestengt fra skolene, kvinner fikk ikke jobbe, og bøker med bilder av levende vesener ble forbudt. I 1999 gjennomførte de en razzia i den største av bokhandlene våre, og brant mye av sortimentet fordi de på en eller annen måte ble støtt av det. Da 11. september kom og Taliban ble felt, ble ringen sluttet. For første gang siden president Da’uds dager er Kabul full av utlendinger, det har blitt jobber til afghanske intellektuelle, og det er stor etterspørsel etter bøker i alle sjangre, fra afghanere og vårt lands gjester.

Kanskje kan den forståelsen disse bøkene vekker hjelpe til med å forhindre en situasjon hvor bøker er bannlyst og menneskesinnet må klare seg uten dem. Det er farlig for verden.

Artikkelforfatteren er bokhandler i Kabul.

Oversatt av Gro Stueland Skorpen.

---
DEL

Legg igjen et svar