– En ny norsk utenrikspolitikk

– Min ambisjon er at vi etter valget i 2005 skal stake ut en ny utenrikspolitisk kurs for Norge, sier SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell. Han mener SV må meisle ut en politikk Ap kan bli med på, heller enn å krangle om Nato-medlemskap.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bare dager etter avsløringen av den såkalte «Majorstua-kanalen», «Solheim-nettverket», eller hva man velger å kalle studiesirkelen tidligere SV-leder Erik Solheim og Ap-mannen Espen Barth Eide har satt i gang, lot SVs partisekretær seg intervjue av Aftenposten om Nato. Bård Vegar Solhjell stakk kniven i partiets ryggmarg, og slo fast: – Jeg synes det er akseptabelt at Norge er Nato-medlem.

Reaksjonene lot selvsagt ikke vente på seg, enda Solhjell har forfektet det samme synet i et innlegg for partiets landsstyre tidligere, og som medlem av SVs forsvarspolitiske utvalg. Akershus SV har allerede vedtatt avskyresolusjon, og i et debattinnlegg i ukas Ny Tid omtales SVs nei til Nato som en del av «skapelsen». Og skaperverket tukler man som kjent ikke med.

Overfor Ny Tid bedyrer Bård Vegar Solhjell at han ikke er spesielt for Nato, men at han mener kampen for norsk utmelding av alliansen er uviktig i dag, og at SV kan leve med et medlemskap i Nato. Nå kaster han seg altså inn i den diskusjonen som er reist gjennom debattnotatet «Et forsvar for framtiden», skrevet av SVs forsvarspolitiske utvalg under ledelse av forsvarspolitisk talsmann Kjetil Bjørklund.

– Jeg mener at SVs motstand mot Nato under den kalde krigen var riktig, og jeg mener at Nato burde vært nedlagt etter den kalde krigen. Det skjedde ikke, sier Solhjell, som mener debatten om utmelding er lite viktig. Andre ting er viktigere.

– Hva er det som er viktigere?

– I internasjonal sikkerhetspolitikk har vi to kjerneoppgaver. Den ene er å begrense USAs globale innflytelse og vår egen direkte kobling til USA. USAs rå maktpolitikk er farlig, og skaper usikkerhet. Den andre tar utgangspunkt i at nesten alle store kriger i dag ikke er kriger mellom stater eller allianser, men involverer geriljahærer og militser, som i Sudan, Kongo og Aceh-provinsen. Mange av disse konfliktene har en øst-/vest-historie, men i dag er det ingen som bryr seg. Vi må fokusere på de viktigste konfliktene, der folk dør, og vi på venstresiden må være tydelige forsvarere av demokrati og menneskerettigheter uansett – slik vi var under den kalde krigen.

– Hva har dette med Nato å gjøre, spør Bård Vegar Solhjell selv. Og svarer: – Ingen ting.

– Heller ikke det du nevner om Norges direkte kobling til USA?

– Norges avhengighet av USA er et politisk og militært valg, uavhengig av Nato-medlemskapet. Under den kalde krigen handlet SVs Nato-motstand om to ting. For det første at Nato var et redskap for USA i den kalde krigen. For det andre at det var farlig for Norge å være så nært knytta til den ene av stormaktene. At mange var enig i det siste, viser holdningen til utplassering av atomvåpen og så videre, selv om Nato-motstanden ikke var stor. Når det gjelder Nato som redskap for USA, ser vi i dag at USA bruker de organisasjoner og nettverk som passer dem best i den enkelte situasjon. Kan de bruke Nato, så gjør de det. Hvis ikke forsøker de å skape allianser på andre måter, sier Solhjell, som peker på at Nato for eksempel ikke er eller har vært inne i Irak – men at flere Nato-land, som Norge, har vært med.

– Nato er i dag like mye en begrensning for USA, som en medhjelper, slår Bård Vegar Solhjell fast, som understreker at alliansen har viktige negative trekk som det er viktig å kritisere.

– Natos førsteslagstrategi er et sinnsykt konsept, og out of area-strategien må man også være kritisk til. Out of area var jo USAs første forsøk på å gjennomføre en ny internasjonal strategi, men etter hvert har de altså valgt å bruke alle slags organisasjoner og allianser – ikke bare Nato. Denne nye trenden, at USA går utenom Nato, tror jeg blir vanligere.

– Det standpunktet du inntar vil bringe Ap og SV nærmere hverandre. Hva blir da forskjellen på de to partiene i utenriks- og sikkerhetspolitikken?

– Det som er viktigst, er at Arbeiderpartiet har nærmet seg SV kraftig i sikkerhetspolitikken. SVs standpunkter og resonnementer bygger i hovedsak på de samme verdiene som under den kalde krigen – og synet om at Norge skal være en uavhengig aktør for menneskerettigheter og fred har vunnet fram. Ap har innsett at det er lov å kritisere USA når de gjør noe galt – mens de tidligere stilte seg bak USA uansett. Samtidig er det betydelige forskjeller i synet på når Norge skal delta med styrker internasjonalt. SV står hardt på at slik deltakelse skal ha både legitimitet og legalitet. Dessuten har SV gått imot endringer i forsvaret som har internasjonale operasjoner som formål, og Ap ønsker også et større forsvar enn oss. Jeg tror det kommer til å bli betydelige uenigheter mellom Ap og SV, sier Solhjell.

– Og de uenighetene er viktigere enn Nato-medlemskapet?

– Ja. Min ambisjon er at vi etter valget i 2005 skal stake ut en ny utenrikspolitisk kurs for Norge. Da ønsker jeg en debatt i SV om vi er rustet for de store sikkerhetspolitiske slagene som kommer framover. Har vi en politikk som er god nok til å dra med oss Ap på en ny kurs? I Nato kommer slagene til å stå om hurtigreaksjonsstyrkene og om rakettforsvaret. Her hjemme om størrelsen på og innretningen av forsvaret. Det er dette jeg ønsker en debatt om – så får de som ønsker å prioritere en debatt om Nato-utmelding argumentere for at det er viktigst.

– Du sier selv at folk ikke bryr seg noe særlig om partienes Nato-standpunkter. Da kan vel SV like gjerne være for utmelding?

– Det kan du si, og jeg kan leve godt med dagens standpunkt. Men om folk flest mener lite om Nato, tror jeg det fins en sterk – og i SV undervurdert – støtte til å være alliert med andre land, sier Solhjell. Han tror mange nordmenn kunne byttet bort USA-bindingen med en nordisk eller nordeuropeisk allianse: – Selv tror jeg ikke at EU er alternativet, men mange vil jo mene det.

– Dessuten, sier Solhjell, de fleste scenarier for forsvaret av Norge viser at en alliert støtte er nødvendig, i hvert fall hvis ikke forsvarsbudsjettene skal bli urimelig mye større. Man kan selvsagt mene at forsvarsevnen bør reduseres, men det blir vanskelig å se for seg kutt i størrelsesorden fem milliarder i året. SV har akseptert at vi skal ha et forsvar, vi har et betydelig ansvar også for havområdene rundt Norge, vi skal passe på dem og sørge for stabile forhold. Ressurser som olje og fisk har et betydelig potensial for konflikt, selv om et angrep fra Russland ikke er problemstillingen. Å sikre ressursene er en nasjonal kjerneoppgave, og den blir vanskeligere, eller dyrere, uten allierte.

– Du sier at du ønsker en politikk for å bremse USA. Hvordan?

– Vi skal ha en konstruktiv og høflig tone overfor USA i internasjonale fora, men vi skal si klart ifra hva vi mener om hvordan USA fører sin krig mot terror. Den norske regjeringen lot seg flyte inn i et standpunkt om Irak-krigen, i stedet for å være én av flere tydelige stemmer. I motsetning til den spanske regjeringen, som tok et tydelig initiativ for å trekke styrkene ut av Irak straks de overtok, unnlot Norge å bruke den symbolske muligheten det ville vært med full uttrekning av Irak – også de 12 offiserene. Norge kan ikke alene påvirke USA, men vi kan gjøre det sammen med andre, sier Solhjell. Han mener samtidig at det norske forsvarets innkjøp av våpen må brukes mer politisk – å ikke kjøpe alt materiell fra USA vil både gi et signal om uavhengighet, og det vil stille Norge i en friere posisjon.

– Regner du med mye bråk internt i SV etter utspillet?

– Ja, det regner jeg med. Men mange i SV har visst hva jeg har ment, sier Bård Vegar Solhjell.

---
DEL

Legg igjen et svar