En ny fiskeripolitikk?

I desember 2002 møttes fiskeriministrene i EU for å fastlegge EUs fiskeripolitikk for det neste tiåret. Spenningen var stor og dragkampen intens både før og under møtet. På papiret ble det «Fiskets venner» (Spania, Frankrike, Italia, Portugal, Hellas og Irland) som tapte. Fra 1.1.2003 endres fiskeripolitikken til EU på tre punkter: 1:Fra 2005 skal det […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I desember 2002 møttes fiskeriministrene i EU for å fastlegge EUs fiskeripolitikk for det neste tiåret. Spenningen var stor og dragkampen intens både før og under møtet.

På papiret ble det «Fiskets venner» (Spania, Frankrike, Italia, Portugal, Hellas og Irland) som tapte. Fra 1.1.2003 endres fiskeripolitikken til EU på tre punkter:

1:Fra 2005 skal det ikke gis offentlig støtte til å bygge nye fiskefartøy og det skal settes strengere vilkår for å modernisere fartøy. I stedet skal midlene brukes til omskolering av fiskere til annet arbeid og som kompensasjon for de begrensningene fiskeriene pålegges for å ta vare på bestandene.

2:Det skal innføres et mer «økosystem-basert» opplegg i fiskeriforvaltningen. Det skal omfatte planer for å bygge opp igjen truede fiskebestander og forvaltningsplaner for ikke-truede bestander.

3:Premiene for å skrote fiskefartøy skal økes.

Vedtatt mange ganger

Hvis dette opplegget gjennomføres slik det er planlagt, kan det gi vesentlige forbedringer i situasjonen for viktige fiskebestander. Men slike planer har EU vedtatt mange av. Det har vært vanskelig å sette dem ut i livet slik at det virkelig monner. Når det kommer til stykket, er det avgjørende hvor lojalt medlemsstatene følger opp det som vedtas av EU. Til nå har alt for mange stater blitt frista av rollen som gratispassasjer på innsatsen fra andre land.

Svakheter

Opplegget har også denne gang en del iøynefallende svakheter. Forbudet mot offentlig støtte til nye båter, skal for eksempel ikke tre i kraft før i 2005. Mye ekstra overkapasitet kan bygges opp på to år. Det er også slik at planene for truede fiskebestander ikke inneholder noe krav om at innsatsen av båter og annen fangstkapasitet skal reduseres. Det settes nok et tak på hvor stor fiskeriflåte hvert land kan ha. Men skroting av båter er fortsatt en frivillig sak – bare stimulert av støtteordninger.

I tillegg skal planene for oppbygging av truede bestander og for å forvalte andre bestander på en økologisk bærekraftig måte, vedtas som årsplaner. Det betyr at de blir del av den vanlige hestehandelen mellom fiskeriministrene om samlet fangstnivå og fordeling av kvoter i de ulike farvann.

---
DEL

Legg igjen et svar