En ny EU-debatt

Forrige gang Norge skulle ta stilling til spørsmålet om EU-medlemskap, var det mange som følte at de gikk fra ingen debatt om EU, til en debatt der frontene mellom ja og nei, høyre og venstre, var sylskarpe. Ikke minst på venstresiden følte mange at de ikke hadde fått være med på en diskusjon der argumenter […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forrige gang Norge skulle ta stilling til spørsmålet om EU-medlemskap, var det mange som følte at de gikk fra ingen debatt om EU, til en debatt der frontene mellom ja og nei, høyre og venstre, var sylskarpe. Ikke minst på venstresiden følte mange at de ikke hadde fått være med på en diskusjon der argumenter ble utprøvd, der det var lov å være i tvil.

Ti år senere har debatten om EU og Norges forhold til Europa langt på vei stått på stedet hvil. Samtidig har EU gjennomgått store endringer: I løpet av få år er EU utvidet til å favne flertallet av Europas stater, og grensene er flyttet østover. Selv om mange viktige europeiske land ennå ikke er med, innebærer øst-utvidelsen at EU realiserer hva mange europeere – ikke minst på venstresiden – har drømt om helt siden 2. verdenskrig: Et samlet Europa som i fellesskap tar ansvar for sin framtid. Derfor er det ikke minst venstresidens partier i EU som har vært de viktigste drivkreftene for at utvidelsen måtte gå foran dypere integrasjon.

Men samtidig som mange gleder seg over at den kalde krigens skille mellom øst og vest brytes ned, er det god grunn til å uroes over innrettingen på det EU-prosjektet som nå dominerer Europa. Både i dag og i overskuelig framtid kommer prinsippet om de fire friheter – kapitalens friheter – til å ligge i bunn for EU-prosjektet og EUs regelverk. Selv om vi ønsker et samlet Europa, betyr ikke det at det er disse prinsippene og ideene Europa bør samles om. Da deler også venstresiden seg i to: Skal vi fortsatt si nei til et EU der kapitalen gis forrang? Eller skal vi arbeide innenfor EU for å endre EUs grunnleggende prinsipper?

Ved siden av øst-utvidelsen er trolig etableringen av Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) en av de mest dramatiske forandringene i EU. Svært få mener at et ØMU-medlemskap vil være i Norges interesse på kort sikt – til det er vår økonomi for forskjellig fra andre EU-lands. ØMU har dessuten vist seg å være lite bæredyktig i en situasjon der enkeltland er nødt til å bryte stabilitetspaktens krav for å øke sysselsettingen og veksten i økonomien. Men samtidig må man kunne stille spørsmålet om ikke makten over pengepolitikken forlengst er oppgitt, og om ikke det er en fordel at dollar og yen ikke alene er suverene som internasjonale valutaer.

Ny Tid er og vil fortsatt være tydelig på sitt standpunkt til EU og norsk EU-medlemskap: Vi mener ØMU-prosjektet i seg selv er lite levedyktig, og vi mener det er særlig skadelig for små økonomier. Vel så viktig er det at EU synes ute av stand til å etablere et velfungerende demokrati – i den forstand at vanlige folk kan la sin stemme bli hørt. Fraværet av en europeisk offentlighet, ugjennomtrengelige beslutningsstrukturer og en mektig ikke-valgt kommisjon bidrar til dette.

Samtidig håper vi at norsk venstreside vil benytte tida fram mot neste EU-kamp – den er ikke helt i gang ennå – til å ta debatten om EU på alvor. Ikke som en kamp mellom høyre og venstre, men som en samtale om hva som best tjener de interessene venstresiden ivaretar.

Den debatten innleder vi nå i Ny Tid, og den vil fortsette å løpe i uker og måneder framover. I en slik diskusjon skal det være plass for ja-folk, nei-folk og tvilere. Du som leser Ny Tid er hjertelig velkommen til å la din stemme bli hørt i debatten.

---
DEL

Legg igjen et svar