En nesten vanlig barnehage

Marit og Kristina kommer løpende inn på kjøkkenet. «vææ», roper de, hojer og ler. De forvinner like fort ut igjen. En ny dag i prosjektbarnehagen er i gang.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Klokka er omtrent 9.30, og jeg sitter og prater med Dora Elise Nygård. Hun er avdelingsleder i den ene avdelingen. Prosjektbarnehagen med sine to avdelinger har lokaler i Åkeberg barnehage i bydel Gamle Oslo. Det er god plass og lyse lokaler i denne store kremgule bygningen på Galgeberg.

– Barna er så åpne for hverandre, de er uten fordommer, sier Dora.

– Kontakten er der selv om de ikke snakker et felles språk. De fleste ville vært hjemme uten dette tilbudet. Men selvfølgelig merker vi også at det kan være språkproblemer.

Både Pedagogisk Fagsenter og Åkeberg heldagsbarnehage holder til i samme bygning, og Dora forteller at de kan bruke både lekoteket, sanseintegrasjonsrommet og eventyrrommet. Dessuten deler de utearealet med heltidsbarnehagen. De har åpent mellom kl. 9.30 og 13.30.

Koffert, tegning og julenisser

– Dora, vet du hva jeg har på maten idag, spør ei jente.

– Nei, svarer Dora.

– Ost og kaviar.

Jeg går bort til et bord der seks barn og to voksne er opptatt med å tegne og lime.

– Skal du si hva du heter, sier Dora henvendt til en av jentene.

– Ingenting, svarer jenta.

Dora tegner en gutt, og barna rundt henne følger interessert med. De vil ha hennes oppmerksomhet.

– Dora, kan du tegne til meg?

– Mamma, kan du tegne mamma?

Så kommer Emre, Mohammed og Eirik inn i rommet. De skråler og ler og trekker en koffert etter seg. Marit henger seg på. De setter kofferten på høykant og gir den en dytt. Pang, den faller ned med et smell.

Randi, den andre avdelingslederen, og Tina har satt seg ned i en sofa og ser på bilder. Anham kommer til og viser meg et bilde der hun er med. Hun forteller at de har lagt pannekaker og peker på et bilde.

På kjøkkenet sitter Fozia, en av de tospråklige assistentene, og fire barn og lager julenisser og juletrær. De klipper og limer. Her snakkes det både norsk og andre språk. Det virker som Fozia oversetter eller forklarer på barnas morsmål.

På puterommet ser det ikke ut. Brioskinner, byggeklosser og en og annen veltet stol ligger strødd utover gulvet. Barna har ikke så veldig lyst til å rydde, det går litt tregt. Men med litt hjelp fra de voksne, blir det bra.

Fru Hansens kjeller

Klokka er blitt omtrent 10.45. Etter å ha ryddet, setter voksne og barn seg ned på gulvet for å ha samlingsstund. De sitter i en stor ring, og Randi tar gitaren og gjør seg klar. Hun starter med å spille og synge «Ole Brumm». Deretter går de i gang med en sanglek der Randi synger om «fru Hansens kjeller, der du kan kjøpe karameller, der du kan kjøpe hva du vil hvis du har et veldig smil». Barna «kjøper» mye is og sjokolade, men også kamel, kjole, politihest, pokemon og sykkel. Og Anham slår på afrikansk tromme.

Helt til slutt kan barna komme med ønsker. Emre vil synge «Bob, bob», også kjent som «Har du hørt historien om de tre små fisk». Randi legger vekk gitaren. Her skal man nemlig synge og gjøre håndbevegelser samtidig.

Snart nissefest

Det blir tid til litt lekeslåssing mellom et par av gutta før man setter seg ned for å spise. I det store rommet der samlingsstunden har funnet sted, setter man seg rundt to bord. Mohammed, Emre og Eirik sitter alene ved det ene bordet. Praten går høylydt, på norsk. Men snart blir det stille, de spiser. Ved det andre bordet har Randi satt seg ned sammen med fem eller seks andre barn. Matroen har senket seg over rommet. På kjøkkenet sitter Dora sammen med Anham og fire-fem andre barn.

På torsdag skal det være nissefest, og da skal de spise grøt. Anham forteller at hun ga en pakke til mamma og pappa til feiringen av Id. Hun har laget den i barnehagen, et bilde fra en fest der.

Klokka næmer seg 12.30, og det er på tide å komme seg tilbake til redaksjonen. I prosjektbarnehagen er det både puterom og bordaktiviteter, samlingsstund og briotog. Noen barn likte litt voldsomme «gutteleker», andre likte bedre å tegne. Jeg syntes det lignet på en helt vanlig barnehage, i alle fall nesten.

---
DEL

Legg igjen et svar