En liten prat med et godt menneske

En høstdag stikker jeg innom min venn Kassim. Det er varmt i været, vi rigger oss til på plaststoler i hagen utenfor huset han passer på. Han har lagd te, og vi har tid til en prat. Alt er bra med kona som har vært på sykehus, forteller han, men han vil snakke om hun […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En høstdag stikker jeg innom min venn Kassim. Det er varmt i været, vi rigger oss til på plaststoler i hagen utenfor huset han passer på. Han har lagd te, og vi har tid til en prat. Alt er bra med kona som har vært på sykehus, forteller han, men han vil snakke om hun som lå i senga ved sida av. «Hun hadde ingen far, broren hennes lovte henne bort til en mann både moren og jenta var imot. Før bryllupet satte jenta fyr på seg, hun døde i løpet av de dagene jeg var på besøk,» sier han.

Vi snakker om volden mot kvinner, og jeg forteller om dem vi traff i Herat, mange av kvinnene snakket om menns vold som en del av dagliglivet. «Mange menn slår fordi de tror det er nyttig og bra, de har aldri hørt at kvinner har rettigheter. Jeg har også makt til å slå,» sier Kassim, «ingen ville kritisere meg, men hvis vi tror på Gud, så veit vi at hun eller han ikke sendte oss hit for at vi skulle bruke makt mot andre mennesker. Dette landet trenger forandring,» sier han. «Hvorfor må kvinnene bli med mennene til deres familie når de gifter seg, hvorfor kan ikke mennene bli med kvinnene til hennes hjem?» Han tror det kunne gitt større beskyttelse for kvinner om de kunne blitt hos sine egne etter at de ble gift.

Kassim kommer fra en liten landsby langt fra hovedstaden, mor og far er bønder som verken kan lese eller skrive. Han blir rørt når han tenker på første gang han hørte om menneskerettighetene og at fattige og små mennesker er like mye verdt som andre. Han bestemte seg for å bli en som støtter dem som trenger det. «Noen må begynne,» sier Kassim.

Ny kunnskap forandret livet hans. Han tror alle problemer forsvinner når folk får informasjon og utdannelse, og snakker som om ingen kvinne blir slått i min del av verden. Jeg tenker at kanskje skal jeg la ham tro det, han trenger jo all den oppmuntring han kan få, men er det ikke viktigere at han veit hvordan virkeligheten ser ut?

«Tusenvis av norske kvinner søker hjelp hvert år på grunn av menns vold,» forteller jeg og kjenner meg slem. Kassim ser forferdet på meg. «Dette er veldig merkelig for meg,» sier han etter en lang pause. «Jeg trodde alt var annerledes hos dere. Slutter ikke mennene å slå når de får høre at kvinner er mennesker med rettigheter?»

Vi snakker om andre og hyggeligere saker etterpå, men jeg ser at han ikke er ferdig med det vi startet med. Så må jeg gå, og han følger meg ut. «Tror du kvinnene som blir slått, godtar det fordi de mener det er riktig?» spør han mens han åpner porten. «Jeg skulle ønske vi hadde mer tid til å lese og skrive og diskutere,» roper han etter meg.

---
DEL

Legg igjen et svar