En global demobevegelse

Valget i Sverige åpner opp for feministiske initiativ i resten av EU.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[stockholm, sverige] Sverige har fått ny regjering. Vi vet ennå ikke hvilken politikk den vil føre for å styrke kvinners rettigheter. Det vi vet, er at man igjen skal se på forbudet mot kjøp av sex, og at retten til selvbestemt abort ikke er noen selvfølge for alle partiene som inngår i regjeringsalliansen.

Også ellers i verden ser det dystert ut for kvinners (menneske-)rettigheter. I Nicaragua har man nettopp innført den strengeste abortloven i verden. I likhet med Malta, El Salvador, Chile og Vatikanstaten, nektes nicaraguanske kvinner nå konsekvent retten til abort, selv

etter voldtekt. I Polen tyder alt på at et flertall i parlamentet vil endre grunnloven slik at det blir staten som skal beskytte alle medborgeres liv fra befruktningsøyeblikket.

I Afghanistan har Taliban strammet grepet, og den uavbrutte volden går spesielt utover kvinner og barn. Nå styrer altså de samme talibanerne som USA skulle bombe vekk for å frigjøre kvinnene. Man kan bruke kvinner til mye, blant annet til å styrke sin egen maktposisjon. I Irak har kvinnenes rettigheter blitt svekket i takt med at USAs desperasjon har økt, og de religiøse fundamentalistene har fått stadig mer makt.

Feminismens oppgave er å synliggjøre de gjennomgripende maktstrukturene og ideen om dominans. Det er en idé som går igjen overalt, i soverommet, ved kjøkkenbordet. Mønsteret i forholdet fortsetter siden ute på arbeids-

markedet.

Og det er utgangspunktet for både porno og prostitusjon, og det fortsetter på den internasjonale arenaen, i slavehandelen med kvinnekroppene. Det er det samme mønstret som gjør at det nesten ikke er kvinner ved de forhandlingsbordene der man tar beslutninger om eskalerende vold. Samtidig som kvinners kropper blir de nye slagmarkene med systematiske skjendinger i hver eneste militære konflikt. De samme menn, altså, som senere i sin gudstros navn, forbyr alle former for abort.

Sikkerhetspolitikken har aldri omfattet kvinner – bare menn og stater definert av menn. Nasjonalstaten er et mannlig prosjekt der også en rekke andre dimensjoner er bakt inn: Den riktige (hetero)seksualiteten, det harmoniske forholdet mellom kjønnene, den formåls-

tjenlige kvinnekroppen, den gode (svenske, norske, franske, amerikanske og så videre) mannen. Han som skal ut i krig og forsvare kvinner og barn.

Feminismen derimot har ingenting med nasjoner og territorier å gjøre. Feminismen er en global demokratibevegelse. Upatriotisk og nyskapende. Det Feministiske initiativet i Sverige, F!, er ikke først og fremst «svensk». Det har bare tilfeldigvis begynt i Sverige. Som et svar på den rådende partipolitikkens manglende evne til å håndtere kjønnsbaserte urettferdigheter og strukturell diskriminering.

Feministiske bevegelser snakker aldri om hva som er best for et bestemt land, men om universelle rettigheter og stans av alle former for diskriminering. Feminismen er altså fremmedfryktens og den sneversynte nasjonalismens motpol.

Å utfordre den patriarkalske tankegangen om dominans, på alle områder og på alle nivåer, er et nødvendig skritt om vi ønsker en fortsatt demokratiske utvikling. Lokalt, regionalt og globalt. I den sterkt polariserte verdenen vi lever i, er det altså feminismen som er bærer av den kraften til forandring som er nødvendig.

Derfor pågår det nå en diskusjon på europeisk nivå om viktigheten av å organisere med et feministisk utgangspunkt. Det er valg til EU-parlamentet i 2009, og det skulle ikke forundre meg om det da finnes feministiske initiativ i atskillig flere land enn Sverige.

Gudrun Schyman er talsperson for Feministiskt initiativ (F!) i Sverige. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Siri Lindstad

---
DEL

Legg igjen et svar