En feilslått kritikk

Akkurat da vi trodde Israel hadde tapt opinionen, kom Jostein Gaarder krigsherrene til unnsetning.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[11. august 2006] Mens bombene faller over Libanon, og hjemmelagde raketter treffer stadig flere israelere, øker støtten til krigen blant Israels befolkning. I Norge har kritikken mot Israel vært sterk, så sterk at selv Kjell Magne Bondevik har følt behov for å rette en pekefinger og ikke bare en høflig hånd mot sine israelske venner. Akkurat når det ser ut som om de siste Israel-venner i landet tilhører Fremskrittspartiet, får krigsherrene hjelp. Fra Jostein Gaarder.

«Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel», skrev filosof og forfatter Gaarder på kronikkplass i Aftenposten forrige lørdag. Han uttrykte den fortvilelse vi alle føler over situasjonen i Midtøsten. Kronikken speilet det sinnet som naturlig følger med bildene og inntrykket av Israels frammarsj i Palestina og Libanon. Gaarder har en rekke gode poenger. Dessverre skylles de ut med det badevannet som må til for å fjerne

filosofens rasistiske undertoner.

Når noen kommer med støtende utsagn om homofile, kvinner eller muslimer, pleier vi å be dem ta jødetesten. Å bytte ut nevnte ord med jøde, fungerer som en tydeliggjøring av hva diskriminering er. Testen forutsetter selvsagt et minimum av kunnskap om historisk bruk av terminologien. Denne kunnskapen har tilsynelatende gått filosofihistorikeren Gaarder hus forbi. Han ser ikke ut til å vite forskjellen på jøde, israeler, sionisme og semittisme. Det er oppsiktsvekkende at en filosof ikke er mer bevisst sin begrepsbruk enn dette.

Enda verre er det at han lar begrepsbruken gå inn i et sammensurium der religion og politikk blandes og sammenliknes. Det er forskjell på å kritisere et regime og på å kritisere et folkeslag eller en nasjon. Gaarders sammenblanding av religion, stat, regime og folk er utilgivelig. Det er nettopp denne typen kritikk som ildner til konflikt og som på ingen måte kan virke konstruktiv.

Vi anerkjente statene Sør-Afrika, Afghanistan og Irak mens de ble styrt av regimer som forbrøt seg mot menneskerettighetene. Da kritiserte vi regimene. Israel er utvilsomt styrt av et regime der fingrene sitter for løst på avtrekkerne og viljen til maktbruk er for sterk. Det viktigste nå er å finne en vei mot fred i Midtøsten. Derfor må vi kritisere regimet. Ikke jødene. Hvis ikke er det krigsherrene som vinner opinionen.

---
DEL

Legg igjen et svar