En faustisk avtale

I Goethes mesterverk Faust inngår hovedpersonen en pakt med djevelen, indiske medier beskylder sin regjering for å ha gjort det samme.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

USA trakk seg fra all kjernefysisk samarbeid med India etter at India gjennomførte en kjernefysisk prøvesprengning i 1974. USA kom også, sammen med resten av verden, med knallhard kritikk av både de indiske og de pakistanske kjernefysiske prøvesprengningene i 1998. Men mer enn 30 år etter at USA brøt kontakt har USA og India blitt enige om en avtale for å gjenoppta samarbeidet om sivil kjernefysisk energi.

Fullverdig medlem i atomklubben

Dette samarbeidet kom i stand etter at den indiske statsministeren Manmohan Singh var på besøk i Washington i sommer. I indiske strategitenketanker ble dette feiret som et gjennombrudd. Avtalen ble sett på som en implisitt innrømmelse av India som en kjernevåpenstat, og et fullverdig medlem av «atom klubben». Samarbeidet ble sett på av mange som en utvanning av ikke-spredningsavtalen av kjernevåpen (NPT).

George Perkovich, visedirektør og ansvarlig for forskning ved the Carnegie Endowment for International Peace var blant de som advarte imot dette. Han mente at kostnadene ved å oppfylle Indias ønsker ville være å bryte med land som Japan, Sør Afrika, Sverige, Brasil, Argentina og andre, som gav opp jakten på atomvåpen. Han følte at det ville bli en for høy kostnad. Andre, som seniorforsker fra det samme senteret, Ashley J. Tellis, mente at NPT trengte å bli oppdatert, og at India skulle gjøres til en del av avtalen.

Det var en del stemmer i India som advarte mot avtalen også, deriblant A. Gopalakrishnan, en kjernefysisk ingeniør, og tidligere styreformann for det IAERB (India’s Atomic Energy Regulatory Board). Hans kritikk gikk hovedsakelig på nytteverdien for India. USA har nemlig ikke mye erfaring med kommersielle uranium baserte tungtvannsreaktorer, noe som er ryggraden i det indiske atomenergi programmet.

En eventuell politisk opposisjon druknet i den massive strømmen av entusiastiske rapporter om at India nå ble tatt på alvor i verden. Den indiske utenrikspolitiske linje, som hadde ligget fast i mange år, ble forkastet. India, som nå så på seg selv som en av kjernevåpenmaktene, selv før avtalen var blitt ratifisert i USA, gjennomgikk en transformering i så å si alle spørsmål tilknyttet kjernekraft og kjernevåpen. India forkastet sitt mangeårige standpunkt om en total global nedrustning, og nærmet seg i større grad et ikke-spredningsstandpunkt. Dette ble bekreftet i slutten av oktober av den indiske utenriksministerens statssekretær Shyam Saran.

Sviket mot Iran

Denne nye linjen ble også bekreftet med meldingen om at India støttet vestlige land i kritikken av sin mangeårige allierte Iran, noe som banet veien for eventuelle sanksjoner ifra FNs sikkerhetsråd. Dette kom som et sjokk for mange land i den alliansefrie bevegelsen, for Iran, og for den lokale opposisjonen. Kamal Mitra Chenoy, en professor i internasjonal politikk fra Jawaharlal Nehru University i New Delhi, sier det slik: «India betaler for avtalen med USA ved å ofre sin egen politiske uavhengighet.» Det hele føltes enda verre etter at amerikanske kongressmedlemmer ba India velge mellom «ayatollaenes Iran og den demokratiske vesten.» For den indiske opposisjonen var dette en bekreftelse på at den nye indiske politikken var USA diktert.

For øvrig sitter India i Forhandlinger med Iran og Pakistan om en gassledning fra Iran, som skal gå gjennom Pakistan. Iran har gjennom uoffisielle kanaler varslet at man kan komme til å bryte forhandlingene etter det man opplever som et svik fra Dehli. Den indiske opposisjonen var enig.

Som for å helle salt på sårene krevde den amerikanske ambassadøren i India, David Mulford, at India raskest mulig skal overlevere en plan til USA som skal bevise at India har til hensikt å skille det sivile kjernefysiske programmet fra det militære. Dette, sa ambassadøren, var en forutsetning for at den amerikanske kongressen kan godkjenne forslaget. Den udiplomatiske tonen, kombinert med timingen så tett på hva mange indere ser på som en gedigen kursendring i indisk politikk, har satt sinnene i kok hos den indiske opposisjonen.

Den amerikanske forsvarsministeren, Donald Rumsfeld har stått for en Asia-sentrisk utenrikspolitikk, hvor omringing av Kina har en sentral stilling. Før angrepene mot USA 11.september var det hovedaksen i amerikansk utenrikspolitikk. Selv om mediefokuset etter disse angrepene har dreid seg om andre konflikter, har fokuset på Kina ikke minsket i administrasjonen. Ideen er å bygge allianser med Kinas naboland, på samme måte som man gjorde med Sovjetunionen i sin tid. Vi ser utslag av denne politikken med endringer i tradisjonell amerikansk politikk. En helling mot India i den indisk-pakistanske konflikten er en del av dette, en endring i Japans forsvarspolitikk er en annen. Vi ser også en tilnærming til Russland. Amerikanske strateger snakker om å reise en ny kinesisk mur rundt Kina. Men mens den amerikanske regjeringen vurderer denne strategien for å være det viktigste og overridende prinsippet for amerikansk politikk er ikke de folkevalgte nødvendigvis enige. Avtalen med India har nemlig vakt harme i den amerikanske kongressen, som kan komme til å nekte å ratifisere avtalen.

Den indiske regjeringen driver på sin side slokningsarbeid, og statsministeren har erklært at enhver aksjon fra India forutsetter en reaksjon fra «den andre siden», det vil si USA. Dette står i sterk kontrast til hva utenrikskomiteen i den amerikanske kongressen sier, hvor man forutsetter at India skal gjøre sitt for å bevise sin sak, deretter vil den amerikanske kongressen vurdere om man er villig til å gå videre. Videre tolker man samarbeidsavtalen til at sivile kjernekraftverk skal inspiseres av den internasjonale atomenergikommisjonen IAEA. Dette da ulikt kjernevåpen landene, hvor en slik inspeksjon er frivillig. Professor Chenoy mener at den politiske klassen i India aldri vil godta denne forskjellsbehandlingen.

Den indiske regjeringen befinner seg for tiden i en politisk kryssild. En bred opposisjonsfront bestående av en rekke kommunistpartier, Samajwadi Party, som best kan klassifiseres som et sentrumsparti og Janta Dal, som er et sekulært parti, har lansert kampanjer mot det de ser på som det indiske sviket mot Iran. Det høyreekstreme nasjonalist partiet BJP, som ledet landet frem til i fjor, har også kritisert samarbeidsavtalen med USA, på grunnlag av at den ble inngått uten en nasjonal konsensus.

Den indiske innenrikspolitikken vil ikke bare komplisere, men kan faktisk totalt blokkere en slik avtale. Dette forsterkes ytterligere av en strøm med kommentarer ifra amerikanske offentlige tjenestemenn som ikke bidrar til å bedre det innenrikspolitiske klimaet i India. Det vites ikke hvordan den indiske regjeringen nå ser på avtalen, men indisk media begynner nå å snakke om en «faustisk» avtale.

---
DEL

Legg igjen et svar