Jordi Savall er antakelig den musikeren som har gjort mest for å bringe den tidlige iberiske musikken inn i den klassiske musikkens kanon. Få av dagens musikkelskere hadde hørt om Diego Ortiz, Alonso Mudarra eller José Marin før Savall og hans medspillere gav disse komponistene den oppmerksomheten de i høyeste grad fortjener. At verkene til franskmennene Sainte Colombe, Marin Marais og François Couperin nå er så kjente som de er, skyldes også i stor grad den musikkarkeologiske aktiviteten til Savall.
Økonomens mareritt
Savall, født i 1941 i Igualada, begynte sin spesialisering innen gammel musikk etter å ha utdannet seg til cellist ved musikkonservatoriet i Barcelona – han begynte i 1968 på det anerkjente Schola Cantorum Basiliensis i Sveits, hvor han siden 1973 har undervist. Sammen med kona, sopranen Montserrat Figueras, etablerte han i 1974 ensemblet Hespèrion XX (nå XXI), som fort opparbeidet seg stor anerkjennelse med et repertoar som spenner fra middelalder til barokk. I 1986 stiftet han vokalensemblet La Capella Reial de Catalunya for å framføre vokalmusikk fra før 1800, og i 1989 ble orkestret Le Concert des Nations dannet for å ta seg av klassisismen.
Savall er kjent for å insistere på å ta den tida han trenger når han gjør plateinnspillinger. Kanskje det var derfor han i 1998 startet sitt eget plateselskap, . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
