En western for vår tid

Ved å børste støvet av den gamle Hollywood-sjangeren tegner Western et relevant og realistisk bilde av vår tids Europa. 

Aleksander Huser
Fast filmkritiker i Ny Tid.

Western

Valeska Grisebach

Tyskland/Bulgaria/Østerrike

Med spillefilmen Sehnsucht (Longing), som ble vist på Berlinalen i 2006 og Tromsø Filmfestival året etter, markerte manusforfatter og regissør Valeska Grisebach seg som en ny og spennende stemme innen tysk film. Det lavmælte dramaet skildret en ung metallarbeider som jobber som frivillig i det lokale brannkorpset i en liten tysk by, og den eksistensielle krisen han gjennomgår etter å ha innledet et utenomekteskapelig forhold til en servitør i en naboby. Med sin empatiske klassebevissthet og autentiske miljøskildring var filmen solid plantet i den europeiske tradisjonen for sosialrealistisk film, men føltes like fullt forfriskende og annerledes. Ikke minst på grunn av den pussige sluttsekvensen, der en gruppe barn diskuterer handlingen vi nettopp har bevitnet. Med andre ord et slags «gresk barnekor», som gir inntrykk av at historien på dette tidspunktet nærmest har blitt et lokalt sagn.

Det skulle ta mer enn ti år før Grisebach omsider var klar med en ny spillefilm. Western hadde internasjonal premiere i sideprogrammet «Un Certain Regard» under fjorårets Cannes-festival.

Fremmedfrykt og sjangerfilm. Denne filmen handler om en gruppe tyske arbeidskarer som skal bygge et vannkraftverk i den bulgarske ødemarken ved grensen til Hellas, og konfliktene som oppstår i møte med de lokale innbyggerne fra en nærliggende landsby.

I Western viderefører regissøren sin sosialrealistiske tilnærming, inkludert bruk av ikke-profesjonelle skuespillere i rollene.

I Western viderefører regissøren den sosialrealistiske tilnærmingen hun benyttet seg av i Sehnsucht, inkludert bruk av ikke-profesjonelle skuespillere i rollene. Men det er selvsagt ikke tilfeldig at filmen bærer samme navn som en av de klassiske Hollywood-sjangrene. Da hun gjestet årets filmfestival i Tromsø, fortalte Grisebach at hun denne gang hadde latt seg inspirere av gamle westernfilmer, i tillegg til at hun ønsket å tematisere frykten for fremmede.

Filmens hovedkarakter Meinhard (spilt av Meinhard Neumann) er en ordknapp noen-og-førti-åring med soldatbakgrunn fra blant annet Afghanistan, som inntar en resignert rolle overfor sine kollegaer. Etter at han kommer over en hest i skogen, blir Meinhard i konkret forstand den fremmede som rir inn i den bulgarske landsbyen – i hans tilfelle for å kjøpe sigaretter. Med dette oppnår han en viss kontakt med lokalbefolkningen, senere også av romantisk art. Dette til tross for at svært få av bulgarerne snakker tysk – og ingen av tyskerne snakker bulgarsk. Skepsisen blant landsbyboerne overfor de utenlandske arbeiderne er dessuten sterk, blant annet på grunn av et mislykket forsøk på flørting med en lokal jente fra arbeidslederens side.

Klassiske elementer. Man skal ikke ha sett mange westernfilmer for å dra kjensel på flere av de nevnte komponentene i fortellingen. Meinhardt har en menge likhetstrekk med den klassiske westernhelten, slik vi eksempelvis har sett ham i John Waynes skikkelse: en mann av få ord og stor handlekraft, med mer forståelse for naturen og de innfødte – altså indianerne, som de ble kalt – enn andre hvite amerikanere. Og som følgelig hadde ett ben i hver av disse leirene, uten helt å høre hjemme i noen av dem.

Valeska Grisebach lar dessuten den bulgarske naturen spille en vesentlig rolle i filmen, ikke ulikt hvordan det amerikanske landskapet preget de gamle sjangerfilmene. De tidligste westernfilmene (som The Great Train Robbery fra 1903) utspilte seg mer eller mindre i sin samtid, men etter hvert gjenskapte sjangeren et mytisk Amerika, hvor den mektige naturen var et vesentlig element. Dypest sett diskuterer disse filmene en rekke motsetningsforhold ved samfunnet som vokste opp med tilegnelsen av det angivelig ville vesten – med natur versus sivilisasjon og individualisme versus kollektivisme som de mest fremtredende.

Filmen en er interessant studie av tradisjonell maskulinitet og mannlig gruppedynamikk blant annet fordi den er laget av en kvinne.

Fortelling om Europa. Western fremstår på sin side mer som en fortelling om det moderne Europa, med arbeidere som utøver sitt virke over landegrensene, og skepsisen dette kan vekke hos de lokale, samt trusselen om væpnede vakter og desperate flyktninger bak grensen til Hellas. Samtidig er filmen en studie av tradisjonell maskulinitet og mannlig gruppe-dynamikk, som ikke minst er interessant med tanke på at filmen er laget av en kvinne.

Slik de klassiske westernfilmene diskuterte problemstillinger uten nødvendigvis å formulere klare svar, byr heller ikke Grisebachs fortelling på så mange løsninger. Der klimakset i Sehnsucht inneholdt en minneverdig scene hvor den berusede hovedkarakteren gir seg hen til Robbie Williams’ Feel på et dansegulv, skal det både drikkes og danses i de siste minuttene av Western – før også den munner ut i en ambivalent og til dels åpen slutt. Noe annet hadde da også føltes banalt.

Grisebach tilhører samme miljø som Maren Ade, som står oppført blant filmens produsenter – mens Grisebach var manuskonsulent på Ades Min pappa Toni Erdmann. Både Western og Sehnsucht er dessuten fotografert av Bernhard Keller, som filmet Ades forrige film Alle andre. Man kan se likheter i de to regissørenes forkjærlighet for nyanserte personskildringer, dempet humor og subtile vendepunkter. I tillegg handler både Western og Toni Erdmann om tyskere som utfører sitt arbeid i Øst-Europa – om enn i hver sin ende av det økonomiske hierarkiet.

Lekent og originalt. De klassiske sjangerelementene i Western hadde neppe vært like åpenbare om ikke tittelen fikk oss til å se etter dem. Men ved å børste støv av en til dels avdanket filmsjanger, har Grisebach igjen gitt et lekent og originalt tilskudd til den sosialrealistiske filmtradisjonen – som også har slitt med å fornye seg. Og der de gamle westernfilmene hadde sin klangbunn i paradokser og temaer dypt forankret i det amerikanske samfunnet, oppleves Western som en relevant og aktuell fortelling om vår tids Europa. Uten at problemstillingene de tar opp, nødvendigvis er så forskjellige.

Western vises som Månedens Film i april på landets cinemateker,
samt på Kunstnernes Hus Kino i Oslo og på Bølgen i Larvik.

---
DEL