AFP PHOTO / PIERRE-PHILIPPE MARCOU

En voldelig løsning 


Allerede uker før folkeavstemningen om Catalonias løsrivelse begynte Spanias statsminister Rajoy å vise muskler. På den katalanske nasjonaldagen 11. september erklærte han at han ville gjøre «alt» for å stoppe den.

Internasjonal frilansskribent for Ny Tid
Email: emmabakkevik@gmail.com
Publisert: 2017-10-12

I dagene som fulgte slo den paramilitære spanske politistyrken Guardia Civil ned på trykking og utdeling av materiale knyttet til folkeavstemningen. Spanske myndigheter hevdet den var grunnlovsstridig, og over 700 katalanske ordførere ble kalt inn på teppet av domstolen og truet med bøter på mange tusen euro dersom de ikke motsatte seg avstemningen. Onsdag 20. september våknet Catalonia opp til at spansk politi hadde raidet både offentlige bygninger og avislokaler – de beslagla flere millioner stemmesedler og arresterte 12 politikere. Dette førte til en spontan reaksjon fra folket, som tok til gatene. Dagen etter okkuperte studentene universitetet.

Sendte inn troppene. Så kunngjorde innenriksdepartementet at de tok kontroll over det katalanske politiet, los Mossos. I tillegg sendte de forsterkninger fra hele landet – ikke minst i form av de nå berømte båtene som la til havn i Barcelona. Tre cruiseskip med Looney Tunes-tema, fylt med spansk nasjonalt politi som om de var en trojansk hest, ble latterliggjort i sosiale medier – særlig da de på oppfordring fra Warner Bros. forsøkte å dekke til de digre tegneseriefigurene. Samtidig fyltes motorveiene av politibiler med kurs for Catalonia.

Beslaglegging av stemmemateriale, stenging av nettsteder – den katalanske regjeringen måtte lage nye krypterte nettsider og twitterprofiler for folkeavstemningen.

Omfattende sensur. Madrid jobbet altså hardt for å hindre at folkeavstemningen skulle gjennomføres. Posten fikk forbud mot å sende valgmateriale – noe som i praksis innebar at privat post ble åpnet og undersøkt. Private Unipost, som ble hyret inn av den katalanske regjeringen, måtte kaste inn håndkleet da Guardia Civil dukket opp og konfiskerte 45 000 konvolutter. Sensuren og overvåkningen har vært massiv; telekommunikasjonsselskapene Vodafone og Movistar ble pålagt å begrense nettaktiviteten, og selv Googles kontorer i Barcelona fikk besøk av politiet med streng beskjed om å legge ned alle apper og linker knyttet til folkeavstemningen. Gruppen som administrerer nettsuffikset «.cat» fikk ordre om å finne og stenge alle nettsider med informasjon om folkeavstemningen. Selv de katalanske myndighetenes nettsider ble stengt av den spanske regjeringen, noe WikiLeaks’ Assange engasjerte seg i ved å opprette såkalte speilsider. For å kunne spre informasjon til borgerne om hvor det ville bli mulig å stemme, laget den …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal