En voldelig løsning 

Allerede uker før folkeavstemningen om Catalonias løsrivelse begynte Spanias statsminister Rajoy å vise muskler. På den katalanske nasjonaldagen 11. september erklærte han at han ville gjøre «alt» for å stoppe den.

AFP PHOTO / PIERRE-PHILIPPE MARCOU

I dagene som fulgte slo den paramilitære spanske politistyrken Guardia Civil ned på trykking og utdeling av materiale knyttet til folkeavstemningen. Spanske myndigheter hevdet den var grunnlovsstridig, og over 700 katalanske ordførere ble kalt inn på teppet av domstolen og truet med bøter på mange tusen euro dersom de ikke motsatte seg avstemningen. Onsdag 20. september våknet Catalonia opp til at spansk politi hadde raidet både offentlige bygninger og avislokaler – de beslagla flere millioner stemmesedler og arresterte 12 politikere. Dette førte til en spontan reaksjon fra folket, som tok til gatene. Dagen etter okkuperte studentene universitetet.

Sendte inn troppene. Så kunngjorde innenriksdepartementet at de tok kontroll over det katalanske politiet, los Mossos. I tillegg sendte de forsterkninger fra hele landet – ikke minst i form av de nå berømte båtene som la til havn i Barcelona. Tre cruiseskip med Looney Tunes-tema, fylt med spansk nasjonalt politi som om de var en trojansk hest, ble latterliggjort i sosiale medier – særlig da de på oppfordring fra Warner Bros. forsøkte å dekke til de digre tegneseriefigurene. Samtidig fyltes motorveiene av politibiler med kurs for Catalonia.

Beslaglegging av stemmemateriale, stenging av nettsteder – den katalanske regjeringen måtte lage nye krypterte nettsider og twitterprofiler for folkeavstemningen.

Omfattende sensur. Madrid jobbet altså hardt for å hindre at folkeavstemningen skulle gjennomføres. Posten fikk forbud mot å sende valgmateriale – noe som i praksis innebar at privat post ble åpnet og undersøkt. Private Unipost, som ble hyret inn av den katalanske regjeringen, måtte kaste inn håndkleet da Guardia Civil dukket opp og konfiskerte 45 000 konvolutter. Sensuren og overvåkningen har vært massiv; telekommunikasjonsselskapene Vodafone og Movistar ble pålagt å begrense nettaktiviteten, og selv Googles kontorer i Barcelona fikk besøk av politiet med streng beskjed om å legge ned alle apper og linker knyttet til folkeavstemningen. Gruppen som administrerer nettsuffikset «.cat» fikk ordre om å finne og stenge alle nettsider med informasjon om folkeavstemningen. Selv de katalanske myndighetenes nettsider ble stengt av den spanske regjeringen, noe WikiLeaks’ Assange engasjerte seg i ved å opprette såkalte speilsider. For å kunne spre informasjon til borgerne om hvor det ville bli mulig å stemme, laget den katalanske regjeringen nye, krypterte sider og åpnet twitterprofiler for anledningen.

AFP PHOTO / Josep LAGO

Verst var politivolden. Skolene som skulle brukes som stemmelokaler skulle ifølge politiets ordre stenges fra fredag ettermiddag, men foreldre, lærere og elever organiserte aktiviteter for å kunne holde dem åpne hele helgen, og overnattet for å holde vakt. Da søndagen kom, dannet folk fra morgengry køer utenfor, mens frivillige lenket valgurnene fast med kjetting og betong. Man begynte å registrere stemmene manuelt, på grunn av begrensningene de spanske myndighetene la på internettilgangen.

Allerede i nitiden om morgenen slo politiet til ved flere skoler i Barcelona og andre byer i Catalonia. Politimenn i finlandshetter rev stemmesedler og valgurner ut av hendene på både unge og gamle. Overfor fredelige sivile ble det ikke nølt med å utøve vold. Videoene ute på nettet taler for seg; uten synlig grunn gikk opprørspoliti til angrep på sivile som enten satt på bakken eller sto syngende med hendene i været. Spesielt alvorlig var politiets bruk av gummikuler, som har vært forbudt i Spania siden 2014.

EU-parlamentsmedlem Mark Demesmaeker – i Barcelona som deltaker i en internasjonal delegasjon av parlamentarikere invitert av katalanske myndigheter som valgobservatører – var til stede da det spanske politiet slo til på skolen Ramon Llull. Demesmaeker var sjokkert over voldsbruken, som han mente var unødvendig brutal. Rystet konstaterte han at dette var resultatet av manglende dialog, og at Spania ikke lenger kunne kalles et demokrati dersom en folkeavstemning vurderes som provokasjon mot demokratiet.

AFP PHOTO / Josep LAGO

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.