En verden i stabil bevegelse

I 2018 opprettet Collège de France et eget professorat i migrasjonsstudier. Francois Héran ble valgt til å fylle det, og boken Migrations et sociétés er en utvidet versjon av hans tiltredelsesforelesning.

Avatar
Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.
Email: ketil.f.hansen@uis.no
Publisert: 02.06.2019
Migrations et sociétés
Forfatter: Francois Héran
Fayard, Frankrike

Collège de France har siden opprettelsen i 1530 ansatt vitenskapsmenn – og etter hvert kvinner – som er i fronten i sine respektive fag, forskningsområder eller vitenskapelige metoder. Professorene får muligheten til å vie nesten all sin tid i resten av karrieren til akkurat det de selv mener er viktigst. Hvert år presenterer de forskningen sin. Tidligere var presentasjonene forbeholdt kongelige og den adelige eliten, men i dag er forelesningene gratis og åpne for alle. Her kan man følge en enkelt presentasjon, eller man kan jevnlig følge forelesninger av noen av verdens mest banebrytende forskere, uavhengig av fagfelt. Blant noen av de kjente samfunnsforskerne som tidligere har hatt livsvarige professorater på Collège de France, finnes Roland Barthes, Fernand Braudel, Pierre Bourdieu og Michel Foucault. Francois Héran følger med andre ord i gode fotspor. Og om noen av Ny Tids lesere befinner seg i Paris på en torsdag nå i februar, er det bare å troppe opp i god tid før klokken to på Amphithéatre Marguerite de Navarre ved Marcellin Berthelot-plassen i 6. arrondissement i Paris for å høre Francois Héran forelese om migrasjon.

Krevende felt

Héran har mange og lange etnografiske feltopphold bak seg i både Bolivia og Spania, men er også skolert i demografi og statistikk. I en alder av 65 år har han publisert en rekke betydningsfulle arbeider om migrasjon i skjæringsfeltet mellom disse fagene. Grunnen til at få har hørt om ham i Norge, er trolig at han nesten utelukkende publiserer på fransk og spansk.I Migrations et sociétés forklarer Héran at migrasjonsstudier er et vanskelig forskningsfelt fordi det er så politisert – alle mener noe om migrasjon. Samtidig er vokabularet som brukes når vi snakker om migrasjon, svært uklart; det legges ulik betydning i identiske ord. På den måten blir den offentlige debatten preget av tilsynelatende helt motstridende fakta, noe som igjen skaper steile holdninger. For eksempel består den franske befolkningen av omtrent 11 prosent innvandrere. Men i dagligtalen om innvandrere inkluderes ofte også barn av innvandrere, dermed representerer de som betegnes som «innvandrere», totalt rundt 23 prosent av befolkningen i Frankrike. Det er omtrent like mange som i USA (26 prosent), Tyskland (23 prosent) og Nederland (22 prosent).

Andelen migranter i verden er påfallende stabil over tid.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer