En verden å bli voksen i?

Halvparten av all regnskog i verden har blitt ødelagt i løpet av de siste femti årene. Samtidig er nyhetsbildet fylt med beretninger om at stadig flere norske barn sliter med psykiske problemer. Hva skjer hvis vi knytter disse sakene sammen?

Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 16.12.2015

At det ikke er vanlig å se etter en sammenheng mellom disse to tingene, har å gjøre med at de som arbeider med miljøspørsmål, ikke arbeider med psykisk helse – og vice versa. Tiden er moden for at de to kunnskapsområdene slutter å orientere seg adskilt fra hverandre, og i stedet blir oppmerksomme på det som gjør naturødeleggelser og psykiske lidelser til trekk ved én og samme samfunnsutvikling.
Årsakene som angis for at barn og unge sliter mer psykisk enn tidligere, er knyttet til forventninger om å yte og prestere: Det gjelder å fremstå som vellykket – ja, perfekt – på alle arenaer. Blant dem som opplever at de kommer til kort, tyr noen til ulike former for selvskading. Foreldrene vet ofte ikke sine arme råd; problemet eksisterte knapt i deres egen oppvekst, og det er vanskelig å skjønne at en generasjon unge i et av verdens rikeste land, med et vell av muligheter å velge mellom, utvikler psykiske lidelser i et slikt omfang. Skulle ikke denne generasjonen unge være den mest tilfredse og fremtidsoptimistiske noensinne?

Samtidig med at berørte fortviler og de lærde skal forklare hvorfor unge blir psykisk syke i et av verdens rikeste land, minner nyhetsbildet oss om kostnadene ved vår materielt sett så fremgangsrike livsstil: Den nevnte regnskogen er halvert; det er også, i løpet av 40 år, antallet ville dyr i verden. Tørke og flom ødelegger store områder i mange land på flere kontinenter, isbreene smelter, og fuglene – den halvparten som er igjen – er stadig fullere av plast, likesom den truede isbjørnen av miljøgifter. Flyktningstrømmen vi nå ser fra sør til nord, har i tillegg til konfliktorienterte politiske årsaker – krigen i Syria – også en klimadimensjon som etter alt å dømme vil tilta kraftig i kommende tiår.
De som er unge i dag, er kjent med miljøødeleggelsene, og mange er urolige for hvordan det skal gå med regnskogen og isbjørnen. Vil de forsvinne? Kommer dagens unge til å bli generasjonen som skal oppleve større artsdød enn noen generasjon før dem har gjort? Samtidig får de med seg at de voksne som styrer innen politikk og næringsliv, vil fortsette med nåværende samfunnsmodell i overskuelig fremtid – slik Perspektivmeldingen som Regjeringen navigerer etter illustrerer, der det legges opp til en tredobling av forbruket i Norge innen år 2050. Lite tyder på at vi blir tre ganger lykkeligere.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer