Alle foto: Emma Bakkevik

En vanskelig normalisering


17. februar feiret Kosovo 10 årsjubileum. Forholdet til Serbia, EU-medlemskap, sammenslåing med Albania og en president som risikerer å bli dømt i en forbryterdomstol for sin fortid som UCK-geriljaleder ... Hvor står egentlig landet, ti år etter fødselen?

Internasjonal frilansskribent for Ny Tid
Email: emmabakkevik@gmail.com
Publisert: 2018-03-01

Etter krigen på 90-tallet ble Kosovo styrt av UNMIK, FNs midlertidige sivile administrasjon. Aktivistgruppen Vetëvendosje («selvbestemmelse») oppstod som en protest mot denne internasjonale regjeringen, som de mente var udemokratisk. I 2010 tok gruppen steget over i politikken, og er i dag Kosovos største parti, under ledelse av Albin Kurti – en populær aktivist, kjent for å ha avløst tåregass inne i parlamentet. Vetëvendosje sitter imidlertid ikke i regjeringen. De to høyrepartiene PDK og AAK styrer, i koalisjon med 18 andre mindre partier. President Hashim Thaci fra PDK ble valgt av parlamentet i 2016, mens AAK og Ramush Haradinaj vant statsministerposten i september 2017. Både PDK og AAK har sitt utspring fra UCK-geriljaen.

Ta makten tilbake. I Prizren ledes Vetëvendosje av Artan Abrashi. Overfor Ny Tid utdyper han hvorfor aktivistene besluttet å danne et politisk parti. «Vi forstod at for å oppnå våre politiske mål, var det nødvendig å delta i valg. Vi ville ta tilbake makten fra UNMIK, som var et slags diktatur bestående av utenlandske aktører.» Kosovo og Serbia underskrev i 2013 en avtale om å normalisere forholdet dem imellom, men Abrashi mener forhandlingene, som mekles av EU, er ørkesløse. «Serberne har fremdeles ikke beklaget krigsforbrytelsene, tvert imot prøver de konstant å ødelegge det vi har oppnådd, å sabotere selvstendigheten vår. Hvordan kan vi forhandle med noen som ikke anerkjenner at vi eksisterer?»

«Konflikten med Serbia tar all oppmerksomheten vår. Det gjør det vanskeligere å fokusere på interne problemer, som økt ulikhet og arbeidsløshet.»

For 5 år siden vant Vetëvendosje valget i Pristina. «Plutselig satt vi med makten i hovedstaden. Vi tok over etter Kosovos Demokratiske Parti (PDK), og målet vårt var å rydde opp i det korrupte styret til forgjengerne våre. Ordføreren var beskyldt for korrupsjon, men ble ikke stilt for retten – verken politiet eller domstolene turte å håndheve loven; de var redde for ham. PDK hadde makten i Pristina i 10 år. Folk var lei, de hadde mistet troen på de politiske institusjonene.» Nå vil Vetëvendosje gjenopprette befolkningens tillit til demokratiet, ved å avskaffe korrupsjonen som er så utbredt i Kosovo. «Tidligere fikk man ikke jobb uten å være medlem av det makthavende partiet. Fremdeles hender det at folk må bestikke en arbeidsgiver for å få jobb – 5000 euro for å bli ansatt. …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal