Aboozar Amini står bak både filming, regi og manus til Kabul, City in the Wind . Filmen er et oppsiktsvekkende portrett av livet til lite oppsiktsvekkende mennesker, som bor i et land hvis navn minner oss på krig og elendighet. Det er et poetisk verk, hvor hovedpersonene selv får beholde ordet. Aminis intensjon med filmen, som er laget med støtte fra Busan internasjonale filmfestival#, er å vise at livet må leves uansett, samt å avmystifisere det røffe, vakre, stolte og plagede landet for et internasjonalt publikum.

Kabul, City in the Wind lever opp til sitt navn, med den tørre, støvete vinden i Afghanistan som en evig tilstedeværende aktør mens barna underholder seg selv med å slå steiner mot gamle og rustne tanks etterlatt av Sovjetunionens styrker (tanksene forsøpler stadig hovedstadens gater) og den fattige bussjåføren Abbas strever med å reparere den ustø bussen sin.

Aminis håndholdte kamera følger de opplevelsesrike utfluktene til de tre sønnene til en politimann, samt den mer plagede eksistensen til Abbas. Når bussjåførene og billettørene snakker seg imellom i matpausen, kretser samtalen rundt det siste selvmordsbombeangrepet og hvor mange som ble drept. Men «krigen mot terror» er ikke i fokus, den nevnes . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Abonnement kr 195 kvartal