AFGHANISTAN: I hovedstaden Kabul, som bare får internasjonal oppmerksomhet når selvmordsbombere angriper, er regissør Aboozar Amini flue på veggen i vanlige menneskers tilværelse.

Holdsworth er forfatter, journalist og filmskaper.
Email: holdsworth.nick@gmail.com
Publisert: 2020-03-10
Kabul, City in the Wind

Aboozar Amini (Nederland, Tyskland, Japan, Afghanistan)

Aboozar Amini står bak både filming, regi og manus til Kabul, City in the Wind . Filmen er et oppsiktsvekkende portrett av livet til lite oppsiktsvekkende mennesker, som bor i et land hvis navn minner oss på krig og elendighet. Det er et poetisk verk, hvor hovedpersonene selv får beholde ordet. Aminis intensjon med filmen, som er laget med støtte fra Busan internasjonale filmfestival#, er å vise at livet må leves uansett, samt å avmystifisere det røffe, vakre, stolte og plagede landet for et internasjonalt publikum.

Kabul, City in the Wind lever opp til sitt navn, med den tørre, støvete vinden i Afghanistan som en evig tilstedeværende aktør mens barna underholder seg selv med å slå steiner mot gamle og rustne tanks etterlatt av Sovjetunionens styrker (tanksene forsøpler stadig hovedstadens gater) og den fattige bussjåføren Abbas strever med å reparere den ustø bussen sin.

[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=Gsr1sIvNMW0

Aminis håndholdte kamera følger de opplevelsesrike utfluktene til de tre sønnene til en politimann, samt den mer plagede eksistensen til Abbas. Når bussjåførene og billettørene snakker seg imellom i matpausen, kretser samtalen rundt det siste selvmordsbombeangrepet og hvor mange som ble drept. Men «krigen mot terror» er ikke i fokus, den nevnes knapt i filmen. Kun én gang tvinger den seg inn, idet vi hører lyden av et bombeskrall i det fjerne.

Shakespearsk høyttenkning

Gjennom kornete nærbilder av sine hovedkarakterer – bildene på lerretet er like intense som Rembrandts penselstrøk – lokker Amini fram deres innerste hemmeligheter. Og i bussjåføren Abbas finner regissøren sin perfekte filosof: kjekk og uanfektet – en støvete og værbitt versjon av Imran Khan, cricketspilleren som ble Pakistans statsminister. Abbas er analfabet, men har en nærmest lyrisk forståelse av den menneskelige eksistens. Om man samler sammen Abbas’ hjertesukk, sitter man igjen med en slags shakespearsk høyttenkning: «I løpet av livet har jeg knapp hatt ti dager med fred»; «Jeg har kjempet konstant for å overleve»; «Alle slags jobber – jeg har solgt frukt og godterier, jeg har pusset sko»; «Helt siden jeg begynte å jobbe for 30 år siden, har livet mitt forvunnet i problemer og …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)