En uvanlig konvertering

Min barndomsvenn konverterte fra kommunisme til islamisme. Min samtale med ham kan forklare hvorfor mange aktive arabere har prioritert å søke svar i religionen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Egypt, Kairo. Det var nok skjebnen som arrangerte mitt møte med en av det egyptiske kommunistpartiets tidligere ledere. I min nye roman vil jeg kalle ham for «Dr. H».

En dag inviterte han meg plutselig til en kopp kaffe på sitt kontor i avisen «Iman» («Iman» på arabisk betyr «troen», overs. anm.). Dr. H. ble i sin tid redaktør i denne avisa og samtidig en populær islamistisk leder. Kommunismen kastet han vrak på da han satt fengslet. Han ble løslatt etter de sosialistiske bestemmelser i begynnelsen av 1960-årene, samt etter at Sovjetunionens Nikita S. Khrusjtsjov besøkte Egypt i 1964.

Dr. H. reiste på pilegrimsferd til Mekka og han ble kjent med ledere i Saudi-Arabia. I dag adopterer han mottoet «Islam er løsningen». Han flyttet fra sin lille leilighet i fattigkvartalet til «Det nye Egypt», med skilt på villaens port: «Haj Doktor H» («Haj» er det arabiske begrepet på en som har gjennomført pilegrimsferden til Mekka, overs. anm.)

Konverterte til Muslimbrødrene

Han møtte meg med et bredt smil. Han var jo tross alt en barndomsvenn: Middelhavssønn og middelmådig intelligent, tilhørende proletariatet i ånd og sjel. Men hans blikk er hevet opp mot den rike klassen: Han er splittet mellom sitt offentlig liv og sine private lyster.

Dr. H.: «Hallo, hallo Nawal. Hvordan står det til? Jeg står til disposisjon for deg!»

Nawal: «Jeg har kun et spørsmål til deg: Hvorfor konverterte du fra kommunisme til Muslimbrødrene?» (De sunnimuslimske «Muslimbrødrene» ble opprettet i Egypt av skolelæreren Hassan al-Banna i 1928. Den er i dag moderorganisasjonen til de fleste islamistiske bevegelser i vår tid. Red. anm.).

Dr. H.: «Hovedårsaken, kjære Nawal, kan forklares med ett ord: «Moral». Jeg er en mann som bryr meg om moral i politikk, økonomi, stat og familie. Jeg har ikke funnet moral i kommunismen, men i islam.»

Nawal: «Kan du forklare?»

Dr. H.: «I kommunismen trodde vi kun på det materialistiske: økonomiske interesser, overskudd. Alt som er i min interesse, er tillatt for meg, i det private og i det offentlige.»

Nawal: «Men det kan man jo si også om det liberale kapitalistiske mønster, som også tror på pragmatisme? Ingen prinsipper i politikk og business. Renter og inntekt er målet, ikke rettferdighet og likhet.»

Dr. H.: «Derfor er jeg imot den amerikanske livsstil og Vesten generelt. Det er en kultur som vil kolonisere, basert på bedrag og plyndring og drap i krig. I islam er det forbudt, og drap er en forbrytelse og løgn er udyd.»

Moral basert på frykt

Nawal: «Kristendommen og alle andre religioner forbyr i sin kjerne urettferdighet og drap, løgn og stjeling. De fleste filosofiske teorier står i sin kjerne for god moral, rettferdighet, likestilling, fred og kjærlighet. Ikke sant?»

Dr. H.: «Ja, men problemet er praksis.»

Nawal: «Dette gjelder også andre religioner: Å tro på islam, jødedom og kristendom betyr ikke at man automatisk praktisere moralske verdier som rettferdighet, frihet og lojalitet. Jeg mener moral er en livsstil man oppdras med fra barndommen av, uavhengig av religion, kjønn, nasjonalitet eller kulturell tilhørighet.»

Dr. H.: «Ja, men frykt for Guds straff etter døden hindrer de troende i å trekke seg fra sitt moralske ansvar, for de vil ikke miste håpet om belønning i paradiset.»

Nawal: «Frykt for straff, eller grådighet etter belønning, er ingen vel høyverdig moral. Dette er jo pragmatisk moral. Høyverdig moral kan vel ikke knyttes til grådighet eller frykt?»

Dr. H.: «Vel, hvorfor holder mennesket da på den høye moralen?»

Nawal: «Fordi man tror på rettferdighet, frihet og ærlighet, uansett konsekvenser, uansett om man taper eller vinner. Om du sier din mening mot en statsmann og taper din posisjon, vil du likevel velge å si sannheten, for du vil ikke tape din sjel, din samvittighet, uansett.»

Dr. H,: «Ja, og disse moralske prinsipper fins i islam, ikke i kommunismen. De fleste av mine kommunistiske venner praktiserer ikke moralen i fengsel eller etter at de ble løslatt, eller i ekteskapet. De fleste hoppet på statsmaktstoget og ble forført av makten etter løslatelse. De fleste glemte sine prinsipper da deres interesser skiftet ståsted. De fleste snudde ryggen til konene sine, selv etter oppofrelsen de hadde vist dem.»

Kommunismens vesen

Nawal: «Hvorfor valgte du tidligere å tilhøre kommunismen?

Dr. H.: «Jeg ble kommunist det første året på universitetet, da jeg var 16 år. Jeg drømte om en verden uten fattigdom. Far og mor led av fattigdommen. Jeg jobbet på snekkerverksted og ble utsatt for hån, fysisk straff og voldtekt. Jeg kjente den marxistiske ideologien på universitetet. Jeg sa til meg selv: Kommunisme er løsningen. Og dette førte til at jeg ble fengslet i syv år, med hardt arbeid. Der inne oppdaget jeg mine kommunistiske venners egentlige vesen: Ingen moralske prinsipper, splittelse mellom politisk tro og moralsk praksis, mellom lojalitet til landet og troskap til kona.»

Nawal: «Tror du da at Muslimbrødrene knytter lojalitet til landet med lojalitet til kona?»

Dr. H.: «Nei, kjære Nawal. Vi er egentlig i realiteten utro mot våre kvinner offentlig og i hemmelighet. Vi politikere har ingen moral. Men jeg fant meg selv i det fengslet – jeg ber og faster. Jeg følte en ro i sjelen og trygghet i meg selv som førte meg tilbake til Gud og troen på liv etter døden. Hvordan kan jeg dø og bli intet, som hester?»

Nawal: «Dette synet er et produkt av religiøs oppdragelse hjemme og på skolen.»

Dr. H.: «Ja, det er psykiske og sjelelige minner som fester seg i barnas hukommelse hjemme og på skolen, og vi tar dem med i døden. Jeg fant meg selv mer harmonisk med islamistene enn med kommunistene. Vi har mottoet «Islam er løsningen» for politiske mål, ikke moralske. Politikk og religion hviler på patriarkalske klasseinteresser. Det har ingenting med moralske verdier eller lojalitet til ektefellen å gjøre.»

Nawal: «Kan jeg sitere deg på dette?»

Dr. H.: «I tilfelle må du skrive ut sitatene uten å nevne mitt navn.»

Oversatt fra arabisk av Walid al-Kubaisi


Nawal El-Saadawi (79) er Egypts mest kjente lege, feminist og forfatter. Hun har sittet fengslet for sine meninger. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL