En tredje vei i utenrikspolitikken

Nyvalgt leder i Rød Ungdom, Tobias Drevland Lund (21), sier til Ny Tid at Norge militært bør være uavhengig av stormaktene USA og Russland. Han ser isteden for seg en nordisk forsvarsallianse som en tredje vei i utenrikspolitikken.

Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.
Email: ykaisa@hotmail.com
Publisert: 02.05.2018

Ideen om en nordisk forsvarsallianse – med Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – er ikke helt ny, men Lund forteller at forslaget nå er blitt inkludert i Rødts partiprogram:

«Det var mitt forslag å ta det inn i Rødts program. Det har vært uttalt politikk fra AKP at man har ønsket seg en nordisk forsvarsallianse. Jeg tror den blokka kunne vært sterk. Sverige og Finland er i dag uavhengige av NATO. Finland har et stort forsvar, basert på verneplikt som vi også støtter. Det er mest fornuftig å velge en slik allianse for å holde seg unna konflikter som er på trappene.»

Utenriksministerposten. Rødt vil melde Norge ut av NATO og ønsker også å styrke FN, med mer makt til fattige land i Sikkerhetsrådet: «Det er problematisk at mindre land blir overkjørt. Spesielt land i det globale sør har liten påvirkning i FN,» sier Lund:

«Det er i stor grad en organisasjon som bygges og drives av de vestlige, rike landene. Det må sikres makt til alle land, så de stiller likeverdig. Norge bør bruke enda mer penger på humanitært arbeid, mer penger for å bygge opp land som er i konflikt og sørge for forsoning mellom partene.»

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

På spørsmål om hvordan norsk utenrikspolitikk hadde sett ut hvis Rødt hadde hatt utenriksministerposten, sier han:

«Vi hadde nok hatt mer fokus på de landene som trenger mest utvikling i verden, og ikke smisket for presidenten i USA. Vi ville rettet utenrikspolitikken mer mot en rettferdig handel. Utviklingspolitikken har forfalt helt etter at den blåblå regjeringen tok over. Vi behøver ikke bare bistand – men også solidaritet – og det mangler i det norske politiske internasjonale arbeidet.»

«Etter Sovjetunionens fall har NATO vært en angrepsallianse og ikke en forsvarsallianse.» 

Han fremhever at Norge som et rikt land har et ansvar om å hjelpe andre land til å heve levestandarden, og til å hjelpe fattige i den situasjonen de befinner seg i:

«Også med tanke på at vestlige selskaper opererer i gruvene i Kongo – som utvinner mineraler vi bruker i våre smarttelefoner. Den materielle velstanden vi har, må vi i større grad ta ansvar for, da andre mennesker lever under vanskelige forhold for at vi skal få holde en mobiltelefon i hånda, eller bruke klær som er laget i Bangladesh.»

Lund forteller at Rødt motsetter seg utplassering av utenlandske styrker på norsk jord, inkludert flybaser med amerikanske soldater i Norge og dem som planlegges i fremtiden: «Politikerne vil gjerne at Norge skal være en fremskutt amerikansk base. De mener at den alliansen som ble laget i kjølvannet av andre verdenskrig, fortsatt holder mål. Men etter Sovjetunionens fall har NATO vært en angrepsallianse og ikke en forsvarsallianse.»

«Et av de første forslagene Rødt stilte da vi kom inn på Stortinget, var at basepolitikken skulle beholdes slik den var ment i 1948: at det kun skulle være norske baser på norsk jord. Dessverre mener de fleste partiene på Stortinget at man ikke mister selvråderetten ved å ha basene der.»

Internasjonale aktivister. På spørsmål om Rødts utenrikspolitiske prioriteringer mener Lund at deres medlemmer kjennetegnes av sin internasjonale politiske aktivisme og sitt ditto engasjement: «Rødterne viser gang på gang at de er aktivister, at de har et stort brennende engasjement for undertrykte folk verden rundt – det være seg om man er en Mads Gilbert som drar til Gaza som lege eller Erling Folkvord som drar til Kurdistan og Rojava og besøker de områdene.»

Han forteller samtidig at medlemmer i Rødt er veldig aktive i frontorganisasjoner som kjemper for frigjøring og demokrati:

«Det er fullt av aktivister som ikke bare er rettet mot det parlamentariske eller grasrotnivået, men som fysisk drar til land som er utsatt for undertrykking.»

Dette mener han vitner om et ekte og troverdig engasjement fra Rødts side:

«Vi vil ikke bare i ord, men i handling støtte undertrykte folks kamp ved å reise for å lære, og endre. Og også ved å være der nede og ikke bare arbeide fra kontorer i Oslo. Selv var jeg i fjor på vei til å ta meg ulovlig inn i Vest-Sahara, men ble stoppet av de marokkanske myndighetene. Rødt har det engasjementet som trengs i internasjonale spørsmål. Jeg skulle ønske jeg så det samme engasjementet hos andre partier.»

Rødt motsetter seg utenlandske styrker på norsk jord.

Marcus Thrane. Vi spør den unge politikeren hva som inspirerer hans verv. Lund trekker frem urettferdig fordeling av ressurser som sin drivkraft: «Ulikhet driver meg aller mest, og også kampen for en rettferdig verden.»

«Forskjellen på dem som har mest og dem som har minst, har aldri vært større. Selv om den materielle velstanden har økt i Norge de siste hundre årene, så har også ulikhetene økt de siste tretti årene, om finansministerens navn er Kristin Halvorsen eller Siv Jensen.»

Også miljøpolitikk er en prioritering for Lund: «Klimaendringer kan føre til at vi ikke har et livsgrunnlag de neste tusen årene, så lenge vi lar kapitalismen råde og setter profitt foran mennesker. Vi har også humanitære katastrofer på bakgrunn av krig og elendighet. Der man skulle hatt fredspolitikk, forsoning og gjensidig solidaritet mellom land, har vi i stedet en våpenindustri som higer etter mer penger. Vi har internasjonale politikere som rasler med sablene heller enn å hjelpe hverandre med medisiner.»

Lund trekker frem Marcus Thrane som en inspirasjonskilde for sitt politiske arbeid:

«Thrane er fagbevegelsens far i Norge, og fagbevegelsen er den mest oppegående revolusjonære krafta vi har. Den burde i alle fall spille den rollen. Han starta en demokratirevolusjon, egentlig, for allmenn stemmerett uavhengig av kjønn, uavhengig av inntekt, formue og eiendom.»

[/ihc-hide-content]

Se også hovedsaken Oppfordrer til ny fredsbevegelse

Kommentarer