Brorparten av Det nye testamente består av apostelen Paulus’ brev til de første kristne menighetene fra det første århundre etter vår tidsregning. Men Paulus’ brev har ikke kun interessert kristne.
Spesielt etter Nietzsches senere verk Antikrist (1895) har Paulus vakt interesse blant ateistiske filosofer, inkludert Martin Heidegger, Walter Benjamin, Slavoj Žižek, Alain Badiou og Jacques Derrida. For korthets skyld vil jeg begynne med Nietzsches lesning, så ta for meg Žižek og Badiou, og til slutt vil jeg si noen ord om Derridas lesning, som forfatter Ole Jakob Løland vurderer som den mest nyanserte og beste.
Tematikken som går igjen i de moderne filosofenes Paulus-lesninger, er forholdet mellom lov og rettferdighet. Her forstås Paulus som en som ønsker å oppheve konkrete lover, både religiøse og statlige, til fordel for noe annet. Hva er så dette ‘andre’? Det er rettferdighet. Men hva er ‘rettferdighet’? Det forsøker filosofenes tolkninger å besvare.
Paulus, en maktsulten jøde?
Nietzsches Antikrist er, tross tittelen, et forsvar for Jesus og en . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
