Bengt Jangfeldts: En rysk historia


Ole Robert Sunde følger folkbildaren Bengt Jangfeldts futuristiske ferd langs det sovjetiske 1970-tallet.

Email: ors@olerobertsunde.com
Publisert: 2016-01-14

Jeg begynner personlig, ikke privat: For mange uker siden besøkte jeg den nye Tronsmo i Universitetsgata, og Eva Thorsen (som driver sjappa sammen med sin mann Terje Thorsen) ga meg en bok hun mente jeg måtte lese, ettersom hun var svært begeistret for den svenske slavisten Bengt Jangfeldts En rysk historia (Wahlström & Widstrand 2015). Jangfeldt er en virkelig russofil med den russiske futurismen som sin store forkjærlighet, inkludert forfatterne Majakovskij og Mandelstam, som er denne skolens ypperste navn.
Men det er mer; mye mer, siden denne boken (på nesten 500 sider) er en slags bevandret biografi, for Jangfeldt er av den gamle skolen; han er det som en gang het en folkbildare på svensk (og som Francis Sejersted i boken Sosialdemokratiets tidsalder hevder ikke kommer fra «folkeopplysning», men har røtter i romantikken), og da tenker jeg ikke på bare det å være skolert, men også lærd og vitebegjærlig. I denne boken får vi hans personlige historie og hans idiosynkratiske valg for å falle for den store naboen i øst, som det heter, og å knytte kontakter på begynnelsen av 70-tallet.

Og de han oppsøker og blir kjent med, var da også knyttet til den russiske futurismen; som konen til Majakovskij, Lili Brik: «Jag minns inte när jag första gången stötte på Lili Briks namn, men jag kan inte ha undgått att göra det under läsningen av Vladimir Majakovskijs lyrik, som ju till stora delar är tillägnad henne,» for ikke å glemme den kjente lingvisten Roman Jakobsen, som hadde «sina inträngande analyser av Majakovskijs författarskap […] trots att han lämnat Ryssland redan 1920» – og det som gjør at vår svenske slavist nesten begynner å tråkke på mange ømme tær, er at han også blir kjent med Osip Mandelstams kone Nadezjda Mandelstam, for disse to damene kunne ikke utstå hverandre.
Dette er Sovjetunionen på 70-tallet, og alle de som Jangfeldt kommer i kontakt med – som ikke er få – i løpet av hans jakt på den russiske futurismen, lider av et KGB-syndrom, ettersom de har blitt paranoide og er overbevist om at de blir overvåket, noe som ikke var usannsynlig, slik at også den svenske slavofile folkbildaren må gå stille i dørene; han gifter seg med en russisk jødinne; all den stund det var ganske vanlig med antisemittisme i Sovjet, og hele den jangfeldtske ekteskapelige historien om å flytte fra Sovjet til Sverige med bryllupsgaver er en fortelling som virkelig setter …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal