En rhizomatisk verden

ZKM Center for Arts and Media i Karlsruhe vil skape større forståelse for mediekunstens ulike uttrykk sett i et historisk perspektiv.

Miao Xiaochun, "Restart" (2008-2010)
Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.

ZKM Center for Art and Media
Utstilling 14.07.18–10.02.19
Karlsruhe, Tyskland

Utstillingen Art in Motion legger vekt på bruken av teknologi: Apparaturen – om det er i forbindelse med produksjon, distribusjon eller resepsjon – er det som skiller mediekunst fra annen kunst. Slik kommer mange former for mediekunst i betraktning; fra trykk, musikk og fjernsyn til telefon, algoritmer og biokunst. Ettersom den særmerkede kvaliteten til apparaturbasert kunst er bevegelse, dominerer filmmediet blant de utstilte kunstverkene.

Film er et medium som tradisjonelt har falt utenfor betegnelsen «mediekunst». Men ZKM Center for Arts and Media, opprettet i 1989 i en tidligere ammunisjonsfabrikk i Karlsruhe i Tyskland, er ikke et tradisjonelt museum. Det ble nylig rangert på fjerdeplass blant verdens ledende museer, trolig på grunn av innovative tilnærminger som Art in Motion.

Art in Motion legger vekt på bruken av teknologi.

Kuratorene for utstillingen, Peter Weibel og Ziegfried Zielinski, anvender et historisk perspektiv idet de løfter frem sjeldne historiske dokumenter som kaster nytt lys på den teknologiske utviklingen. Utstillingen fokuserer på historien, men vender seg samtidig i retning mediekunstens fremtidige utvikling.

Historisk

En av de sjeldne gjenstandene som er utstilt, er fra den islamske kulturens gullalder: The Instrument that Plays by Itself, skrevet rundt år 850 av Banu Musa. Manuskriptet beskriver en programmerbar musikkmaskin, og har hatt betydning for alt fra hydrauliske orgler til hullkortbaserte drivverksystemer i det 19. og 20. århundre. En rekonstruksjon av dette mekaniske mesterverket er også å se.

 

Christa Sommerer and Laurent Mignonneau, «Interactive plant growing» (1992)

Musikkarkiver og ikoniske tekster om medier får følge av historiske objekter – som forsiden av bladet Paris Match fra 1955, analysert av Roland Barthes i hans essay Myten i dag. Eller reproduksjonen av en side («Hva er en aura?») fra manuskriptet til Walter Benjamins essay Kunstverket i reproduksjonsalderen og andre essays (1935–36), i tilknytning til en installasjon med en rekonstruksjon av Benjamins hørespill Lichtenberg, Ein Querschnitt.

Nøkkelbegivenhetene i filmmediets historie – som de første opptakene av bevegelse, av Étienne-Jules Marey og Eadweard Muybridge – er utstilt sammen med utviklingen av hjulets teknologi, studier av Ernst Mach, arbeider av Marcel Duchamp og kinetiske strukturer av Len Lye. Særlig interessant er et utvalg filmer hvor medieteknologier er deler av plottet, slik som Roberto Rossellinis film Amore, una voce umana (1948); Anna Magnani, eneste synlige protagonist, spiller en kvinne som er desperat forelsket i sin eks-elsker. Mens hun snakker med ham i telefonen, blir den ikke-diegetiske lyden – det vil si lyd som kommer fra en usynlig kilde – utforsket til det fulle, og telefonen antar gradvis rollen som en karakter i filmen.

Rhizomatisk

Utstillingen er organisert på en ikke-lineær, rhizomatisk (flettverksaktig) måte for at det skal være mulig å skape relasjoner mellom individuelle verk, forteller Peter Weibel, kurator og styreleder ved ZKM. Alt henger sammen.

Apparaturen er det som skiller mediekunst fra annen kunst.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.