En relativisering av historisk ondskap

KRONIKK: Den 6. april er det 20 år siden krigen i Bosnia-Herzegovina brøt ut. Prinsippet «alle er skyldige – derfor er det ingen skyldige», ble nylig brukt i en tale av tidligere fredsmekler Thorvald Stoltenberg for å analysere konflikten.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


KRONIKK: Den 2. mars ble Thorvald Stoltenberg invitert til Universitetet i Oslo som gjesteforeleser for emnet «Folkemord og politisk massevold i det 20. århundrets politikk», hvor han snakket om krigen i Bosnia-Hercegovina (1992-1995) og om sin rolle som fredsmekler under denne.

Det som mildt sagt kan sies å være veldig underlig, er hans forståelse og fortolkning av krigen og de sosiopolitiske forhold som førte til oppløsningen av det tidligere Jugoslavia og dannelsen av staten Bosnia-Hercegovina.

Under gjesteforelesningen prøvde Stoltenberg å skape et forvrengt bilde av krigen, blant annet ved å likestille alle partene som deltok i konflikten som like «skyldige» for det som skjedde i Bosnia-Hercegovina.

Faren ved å gjøre dette, er at man på denne måten prøver å rettferdiggjøre forbrytelser ved å gå etter prinsippet «alle er skyldige – derfor er det ingen skyldige». Det å bagatellisere forbrytelser som ble begått i navn av en meget farlig fascistisk ideologi under Slobodan Milosevic-regimet fra Serbia, er nokså urovekkende. Ethvert forsøk på å relativisere historisk ondskap er farlig, fordi det har vist seg at ingen samfunn, inkludert Norge, er immunt mot hat. Framstillinger av krigen i Bosnia-Hercegovina bør derfor baseres på fakta og god argumentasjon, noe som dessverre manglet under Stoltenbergs forelesning.

Viktig å påpeke i denne sammenheng er også Stoltenbergs rolle som fredsmekler i Bosnia-krigen, en rolle som han ifølge ham selv, utførte ved å være upartisk. To professorer ved Universitetet i Oslo har imidlertid stilt seg kritisk til nettopp dette.

«Vår mann» i serbisk media

Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen uttalte den 5. august 2005 til Ny Tid at Stoltenberg har «et partisk, serbisk og ‘Milosevic-preget’ ståsted». Også professor i Balkan-studier Svein Mønnesland har uttalt: «Med en gang det ble kjent at Stoltenberg var utpekt som ny fredsmekler av FN, slo serbiske aviser opp dette som en god nyhet og omtalte Stoltenberg som ‘vår mann’.»

En annen ting som også sikkert er ukjent for den norske offentligheten, er at den 15. juli 1995, midt i blodbadet som pågikk i Srebrenica, hadde de to FN-representantene Thorvald Stoltenberg og Carl Bildt et møte i Beograd med de to krigsforbrytertiltalte Slobodan Milosevic og Ratko Mladic. Etter møtet vendte Mladic tilbake til Srebrenica hvor den påbegynte massakren av bosniske muslimer fortsatte.

Under forelesningen på Blindern snakket Stoltenberg også om fredsplanen, Owen-Stoltenberg-planen, som han la fram for bosniere i 1993. Denne fredsplanen ble forkastet, noe som ifølge Stoltenberg kun medførte til at konflikten fortsatte og at enda flere tusen liv gikk tapt.

Det som Stoltenberg imidlertid utelot å nevne, var at planen hans, som innebar en deling av Bosnia-Hercegovina i tre etnisk rene ministater, var selve oppskriften på statsmord og en tilintetgjørelse av en forent, flerkulturell bosnisk stat.

Fredsavtalen som til slutt (i november 1995) satte en stopper på krigen, Daytonavtalen, avviker noe fra Owen-Stoltenberg-planen, men bygger også noe videre på den. Dette blant annet ved at etnisitet ble det politiske systemets grunnmur og at det serbiske krigsregimet fikk sin egen republikk innenfor den selvstendige staten, Republikken Srpska.

Ustabilitet nasjonalt og lokalt

Nettopp dette legger grunnlaget for et politisk system som i dag anses som hovedårsaken til den splittede og ustabile situasjonen som er å spore både på lokalt og nasjonalt nivå i Bosnia-Hercegovina. Daytonavtalens grunnlov ble i 2010 dømt til å være diskriminerende med mangler på grunnleggende menneskerettigheter ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Underlig er også det at Radovan Karadzics navn ikke ble nevnt av Stoltenberg under forelesningen. Dette med tanke på at det nettopp var Karadzic som var den øverste lederen for den Serbiske Republikken og for styrkene som begikk krigsforbrytelser i Bosnia-Hercegovina, etter at landet ble rettmessig anerkjent av FN og over 160 nasjoner i 1992.

Krigsforbryterdomstolen i Haag har dømt blant annet Bosnia-serbernes tidligere president, Biljana Plavic, som overtok etter at Karadzics mandat var over. Tiltalen inneholdt åtte punkter for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I januar 2001 overga hun seg til Krigsforbrytertribunalet og i desember 2002 erklærte hun seg skyldig.

Karadzic, som satt som president i mandatet før Biljana Plavsic, sitter ved Krigsforbryterdomstolen i dag. Karadzic er tiltalt for Srebrenica-massakren, terror mot sivilbefolkningen under beleiringen av Sarajevo, etnisk rensing av ikke-serbere i andre kommuner i Bosnia og for å holde FN-soldater som gisler.

Det er dette regimet, skapt som følge av krigsforbrytelser og etnisk rensning, som gjennom Daytonavtalen har fått sin juridiske legitimitet og internasjonal anerkjennelse og som Thorvald Stoltenberg på forelesningen mente burde fått det mye tidligere gjennom Owen-Stoltenberg-planen.

«Et suverent og selvstendig Bosnia-Hercegovina»?

Det som Stoltenberg derimot ikke utelot å nevne under forelesningen, var at under den 3-årige beleiringen av Sarajevo var «snikskytterne rundt Sarajevo bosniakker», at det «var ingen aggressor i krigen» og at den daværende bosniske presidenten, Alija Izetbegovic, ønsket seg en muslimsk stat.

En fra publikum leste da opp hva som faktisk stod på stemmeseddelen under folkeavstemningen i Bosnia i 1992. Den lød som følger: Er du for et suverent og selvstendig Bosnia-Hercegovina for alle dets borgere: Serbere, kroater, bosniaker og andre?

Dette stemte to tredeler av befolkningen «ja» til, og det er dette Bosnia-Hercegovina som ble anerkjent av samtlige FN-land. På hvilken måte illustrerer et demokratisk og selvstendig land med FN-resolusjonen om menneskerettigheter i sin grunnlov, et ønske om en muslimsk stat når samtlige nasjonaliteter fikk sin kultur, identitet, språk og beskyttelse garantert gjennom grunnloven før et eneste skudd var avfyrt?

En ting er sikkert, og det er at samtlige som har blitt dømt for krigsforbrytelser mot menneskeheten og som sitter i Haag i dag, bruker samme retorikk som Thorvald Stoltenberg brukte på forelesningen. Under Den andre verdenskrig så vi at det ikke tok mer enn et ondt regime for å velte en verden over i krig.

Da freden kom til Europa, ble regimet som hadde stått bak ondskapen dømt og slukket. I Bosnia-Hercegovina er det noe annerledes. Der har regimet som begikk grusomhetene beholdt nesten halvparten av territoriet med myndighet til å bremse alt som har med et integrert Bosnia-Hercegovina å gjøre. Dét selv om grunnleggere av regimet sitter ved Krigsforbryterdomstoler eller soner sine straffer rundt om i Europa i dag.

Da Thorvald Stoltenberg svarte at hans fredsplan var like bra som den endelige, svarte han helt korrekt. ■

(NB! Thorvald Stoltenberg har overfor Ny Tid avslått å kommentere eller svare på denne teksten. Red. anm.)

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)



---
DEL