En passende mengde kriminalitet

Den islamske staten (IS) inntok den syriske byen Palmyra sist uke, og markerte seg ved å blåse i luften det notorisk kjente Tadmur-fengselet – kjent for Assad-regimets tortur og innesperring av politiske fanger. Her holdt Assad-familien sine tidligere opponenter – sekulære kommunister og sunnier fra det muslimske brorskap – fanget på 1980-tallet. IS-krigerne, kalt «daesh» […]

Nils Christie. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Den islamske staten (IS) inntok den syriske byen Palmyra sist uke, og markerte seg ved å blåse i luften det notorisk kjente Tadmur-fengselet – kjent for Assad-regimets tortur og innesperring av politiske fanger. Her holdt Assad-familien sine tidligere opponenter – sekulære kommunister og sunnier fra det muslimske brorskap – fanget på 1980-tallet. IS-krigerne, kalt «daesh» på arabisk, får en del sympati av folk som sier «Jeg er en ’dawoosh’» – «en søt, liten daesh». IS prøver med ødeleggelsen av slike fengsler å overbevise folk om at de er frigjørere – og vinner slik en del «hearts and minds», ifølge New York Times.

Nils Christie, som døde for to uker siden, tar i sin bok En passende mengde kriminalitet (2003) for seg fengsling som problem. Hans undersøkelser som kriminolog er interessante. Som han selv skrev etter 9/11: «Så mye endret seg 11. september 2001. […] Ugjerninger, ja. Men ikke noe spesielt i forhold til menneskehetens redselsfulle forhistorie. Intet, sammenliknet med den første verdenskrig, den annen verdenskrig, Auschwitz, Hiroshima, […] Vietnam, Kambodsja. Intet.» Christie referer heller til president Bush som uttalte at «det onde fortsatt har til hensikt å skade Amerika» som lanserte et nytt verdenbilde med den såkalte krigen mot terrorisme. Om terroristene er onde i seg selv, er noe Christie er kritisk til i sitt skille mellom handling og person: «Men er folk sine handlinger?» Han nevner den knusende fornedrelsen som har rammet folk i den tredje verden. Og skaper man fiendebilder kan de til slutt sprekke i sola, eller i åpne samfunn, slik «bildet av monstre og andre uønskede er vanskelig å bevare om man blir kjent med dem».

Kanskje Michael Tetzschner således ikke er godt nok kjent med Edward Snowden, der han kategorisk mener Snowden bør utleveres til USA og møte sin straff (se side 5)? Til forskjell fra Daniel Ellsberg (se side 4–5) – USAs kanskje mest kjente varsler før Snowden – som på Oslo-besøk i forrige uke forklarte oss at en spionanklaget som Snowden, av politiske hensyn, aldri vil tillates å forsvare seg. En amerikansk senator navnga dessuten nylig varsleren konsekvent som «Eric Snowden» i en lang anklage. Kjenner politikerne egentlig til hva denne mannen står for?

Står vi nå overfor en post-terror-generasjon?

Sist helg skrev Snowden i det minste i New York Times at den amerikanske staten i dag også hører til blant kriminelle: «Ved årtusenskiftet hadde få borgerne av utviklede demokratier trodd at de snart måtte forsvare begrepet om det åpne samfunnet mot sitt eget lederskap.» NSAs inntrengende telefonsporingssystem ble for kort tid siden erklært ulovlig. Det kan virke som om en ny global årvåkenhet er i ferd med å få tak etter at Snowden har åpenbart hva USA har gjort i det skjulte. Masseovervåkning blir stadig vurdert som lovstridig rundt i Europa – og FN mener det er et utvetydig brudd på menneskerettighetene. Europarådet har også etterlyst nye lover for å beskytte varslere mot fengsling.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here