Bestill sommerutgaven her

En pan-europeisk politisk bevegelse

DEMOKRATI / Ifølge Yanis Varoufakis var hans DiEM25 først med å legge frem en grønn ny avtale – en som var omfattende, radikal og realistisk på samme tid.

Som teoretiker, økonom, politiker, forfatter og medgrunnlegger av to transnasjonale demokratiske og progressive bevegelser er Yanis Varoufakis en politisk renessansemann som har fanget noen av de viktigste sosiale, politiske og økonomiske bevegelsene i vår tid. Som gresk finansminister i 2015 gjorde han seg bemerket som en sterk motstandsstemme til europeiske maktinstitusjoner i en tid med turbulent finanskrise. Varoufakis har fortsatt å være en ledende stemme for endring. I 2016 var han medstifter av Democracy in Europe Movement 2025 ( DiEM25 ), og i 2020 var han med på å grunnlegge den internasjonale organisasjonen Progressive International. For tiden er Varoufakis medlem av det hellenske parlamentet i Hellas som representerer MeRA25 (The European Realistic Disobedience Front), DiEM25-bevegelsens valgavdeling.

Transnasjonal

– Du var med på å starte DiEM25-bevegelsen i 2016. Først og fremst, hva var hovedmotivasjonen for å danne bevegelsen?

– Det begynte med erkjennelsen av at krisen vi har i Europa, ikke er en krise for Hellas, Tyskland, Frankrike eller Italia, men en pan-europeisk krise. Det har med EUs struktur å gjøre. Så hvis problemet gjelder hele EU, må løsningen gjelde for hele EU. Problemet med våre regjeringer er at de er valgt på grunnlag av nasjonalspesifikke partier, som går til velgerne med en agenda som er helt urealistisk, siden den aldri kan realiseres av en nasjonalstatsregjering. Vi har ikke mulighetene til å gjøre det som eksempelvis tyske politiske partier foreslår. Så du har en slags falsk politikk, du har demokratier på nasjonalstatsnivå som ikke har makten til å gjøre det de lover, og du har EUs omfattende politisk beslutningstaking, som ikke er demokratisk.

Når vi hadde den erkjennelsen, var det innlysende å starte en pan-europeisk politisk bevegelse, en enhetlig transnasjonal politisk bevegelse. Vi snakker ikke om en allianse av et gresk parti, et polsk parti, et nederlandsk parti og så videre, siden disse alliansene ikke fungerer som konføderasjoner. De har ikke noe felles program, de har bare samme jobb i Brüssel.

Vi er den første bevegelsen som ikke har en gresk avdeling eller en tysk avdeling, og i vår koordineringskomité har vi verken en gresk representant, en tysk representant eller en nederlandsk representant. Vi er alle valgt av alle medlemmene, uavhengig av vår nasjonalitet. Noen av oss er tilfeldigvis greske, tyske eller italienske, men vi representerer ikke henholdsvis Hellas, Tyskland og Italia i komiteen. Vi representerer medlemskapet over hele Europa. For å stille til valg opprettet vi for eksempel partiet i Hellas. Men alle beslutningene angående partiet, manifestet – for eksempel: Hva er vår politikk angående flyktninger i Hellas? Hva er vår politikk angående merverdiavgift i Hellas? — blir stemt frem av alle, inkludert tyskerne og nederlenderne, ikke bare de greske medlemmene. Dette har aldri vært prøvd før.

Å utforme politikk

– Hva skal til for å skape en slik politisk bevegelse? Hvordan går man frem? Og hva er dens utfordringer?

– Det er veldig vanskelig. Det er veldig hardt arbeid, la oss innrømme det, også på grunn av geografien. Europa er stort, så før covid-19 var vi alltid om bord i et fly, vi løp rundt, hadde møter og så videre. Men måten vi gjorde det på, da vi startet bevegelsen i 2016, var å leie et flott teater sentralt i Berlin, Volksbühne-teatret, dit vi inviterte folk fra hele Europa. Vi hadde en nettside, og vi sa: Bli med. Deretter bestemte vi oss for utformingen av politikken: På den ene siden, på et pan-europeisk nivå, var mye selvfølgelig digitalt – så de lokale kampanjene, og deretter opprettelsen av lokale komiteer. Vi kaller dem DSC-er (DiEM25 Spontaneous Collectives) – i Polen, i Hellas, og så videre.

Vi fikk fem euro her og fem euro der fra medlemmene våre.

Det har vært et mareritt å organisere dette og å gjennomføre valget. I valget til Europaparlamentet i mai 2019 stilte vi lister i åtte land, noe som var spesielt vanskelig for en bevegelse uten penger. Vi fikk fem euro her og fem euro der fra medlemmene våre, og det er derfor du ikke ser oss i Europaparlamentet. Vi var veldig nær på å få MEP-er (medlemmer av Europaparlamentet) valgt i Hellas, i Tyskland og i Danmark, men vi klarte det ikke – med svært liten margin. Likevel fikk vi halvannen million stemmer over hele Europa – noe som ikke er så mye, men samtidig er det ikke ubetydelig – og vi har påvirket mange andre mennesker. Det er en konstant kamp. Vi har ikke lykkes ennå, men vi har ikke gitt opp. Det at vi fortsatt har full fart fremover, er en stor suksess for oss.

Grønn omstilling

– Hva er etter ditt syn DiEM25s største prestasjon? Vil du si at det var valgdeltagelsen?

– Nei. Den største prestasjonen er Green Deal for Europe – vår politiske agenda – som vi er stolte av, siden alle snakker om den grønne omstillingen og grønn politikk. Om hvordan vi kombinerer det sosiale med det miljømessige. Vi var de første som faktisk la frem en grønn avtale – en som er omfattende, radikal og realistisk på samme tid.

Og måten vi gjorde det på: I 2016 hadde vi en komité på rundt 20 økonomer, miljøvernere og eksperter som laget et spørreskjema som vi distribuerte over hele Europa og utenfor Europa, blant våre venner i Amerika og andre steder, spørsmål som var veldig spesifikke. Sentrale spørsmål som: Hvor mye bør vi bruke på grønn energi? Tall, ikke urealistiske gjetninger. Hvor skal disse pengene komme fra? Hvilken del av det vil være offentlig finansiert, hvilken del av det vil være skatter? Hvordan vil det bli fordelt? Hva skal det brukes på?

Hva med universell borgerlønn, en grunninntekt? ? Vil vi ha det?

Og andre spørsmål som hva med offentlig gjeld – som er et stort problem, spesielt i EU og eurosonen. Hva med privat gjeld? Hva skal vi med bankene? Hvordan regulerer vi bankene? Hva med universell borgerlønn, en grunninntekt? Vil vi ha det? Og hvis vi vil ha det, hvordan betaler vi for det? Jeg gir bare noen eksempler. Alt var spørsmål, og det var et logistisk mareritt, siden vi fikk tusenvis av svar og måtte lese gjennom alle.

Ut fra alle disse svarene måtte komiteen på 20 personer sette sammen et utkast til et Green Deal-forslag, som deretter ble sendt ut på høring. Flere svar kom, vi fikset det på nytt, og vi samlet alt sammen igjen, og så ble det en avstemning for alle medlemmene i hele Europa. Deretter dannet vi alliansen som vi gikk til valg på til Europaparlamentet i mai 2019. Vi hentet inn andre partier som ikke hadde vært med i denne nye grønne avtalen, og de måtte bidra selv – så det endret det hele.

Nå har vi et dokument. Hvis du sammenligner det med det som kommer fra EU-kommisjonen, den grønne avtalen til von der Leyen, er deres virkelig ikke verdt papiret det er skrevet på – sammenlignet med vår. Jeg er veldig stolt av vår avtale. Jeg mener selvfølgelig at det er ting som kan forbedres og vil bli forbedret og blir forbedret, siden vi kontinuerlig tilpasser det til tiden som kommer etter covid-19-pandemien.

Takk for samtalen.

Intervjuet er forkortet.

Oversatt av Iril Kolle.

Relaterte artikler