En overvåkningsdystopi

Den allestedsnærværende overvåkningen har kommet for å bli. Å reversere den nye teknologiske situasjonen vi befinner oss i, er umulig. Et liv uten mobiltelefon, nett, Facebook eller Google?

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Elektroniske signaler kan i dag lett spores. Men gjør det overvåkeren til reell overgriper? Ed Snowden avslørte at Tysklands Angela Merkels mobil hadde blitt avlyttet det siste tiåret av USA. Hun reagerte. Men nå må hun selv svare for at Tyskland i samme tiår villig valgte å dele elektronisk overvåkning med amerikanske NSA, en avtale inngått etter de fikk overta USAs gamle spionstasjon i Bavaria. Merkel, NSAs nye «lapdog», hadde selv kjent ubehaget ved å vokse opp med Stasi, men nå forlanger hennes tyske politiske kolleger opplysninger om hvem de spionerte på, og hvordan. Det antydes at USA drev med industrispionasje. Men så snakket Merkels og Obamas stabssjef sammen – og det ble klart at slikt ikke kan opplyses om. Denne informasjonen er hemmelig, «med god grunn». Merkel gikk deretter ut med en generell uttalelse om at etterretningssamarbeid er nødvendig i et Europa bekymret for angrep av islamske ekstremister. I dagens oppblåste fryktklima kan man altså komme unna med hva som helst, bare man kaller det en sikkerhetsrisiko. Slik blir det nærmest demokratisk umulig å kritisere den overdrevne overvåkningen.

Næringslivet bidrar på sin side også til overvåkningen: Facebook i ledtog med reklamebransje og annonsører kartlegger i dag din nettatferd (se forsiden). Sporene du legger igjen via Facebook – og alle sidene du bruker Facebook til å logge deg inn på – danner en profil av deg. Du utsettes for spesialtilpassede annonser eller content marketing – såkalte journalistiske artikler som skal påvirke deg eller skape forbrukeratferd.

AdBlock, Disconnect.me eller NoScript kan holde overvåkningen på avstand

Og nå bidrar verdens avisredaktører til det samme: Facebook har nemlig lansert det nye fenomenet «Instant Articles». En rekke aviser har nå startet – av redsel for at utenforskap fører til tap av lesere – med å legge sine artikler direkte ut på Facebook. New York Times, The Guardian og Der Spiegel er blant de mange. Fremfor å benytte en link til avisens webside, ligger artiklene direkte der de vises til – instant. Dessuten kan slike nyhetsartikler på sosiale medier integreres sømløst med video eller interaktive kart. En av dem er nettstedet Buzzfeed som nå legger ut alt innhold på Facebook. Avisen The Times grubler på hvor mye av de daglige 300 artiklene Facebook skal fôres med.

Samtidig kan man anta at Facebook vil påvirke lengden og formen på dagens avistrykkede artikler – for et samfunn av utål-modige nettsurfere. Dessuten er salgsfordelen ved å la avisredaktørene «jobbe» for Facebook tvilsom: Aviser som publiserer direkte på Facebook, skal visstnok få 70 prosent av nettannonsenes inntekter. Men som Klassekampen nettopp kommenterte, har digital annonsering det siste tiåret nærmest stått bom stille med under ti prosent av annonsemarkedet. Så hvem tjener på dette? Jo, Facebook får stadig mer makt – fordi de kan kartlegge lesernes nettatferd og danne nye leserprofiler. Dagens 80 A4-sider med overvåkningsinfo på enhver facebookbruker som deg og meg, er tydeligvis ikke nok. Samtidig er Facebooks totale kontroll over algoritmene for visning av stoff et problem for avisene: At de nylig nedprioriterte typiske «kattevideoer» til fordel for high quality nyhetsinnhold, varte ikke lenge: I forrige måned endret de igjen algoritmene for å prioritere at nyhetsfôret (newsfeed) gir mer fokus på prat mellom venner og familie.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.